Arktis - et konkurransefortrinn i næringslivet

Innovasjon i reiselivssektoren omfatter blant annet noen av verdens mest unike hoteller som utnytter sin arktiske beliggenhet og naturen i Arktis, for eksempel iglohotell, trehotell og snøhoteller. Foto: TreeHotel

Å befinne seg i Arktis kan være et konkurransefortrinn heller enn en ulempe og gir selskaper en unik posisjon med tanke på ressurstilgang, mangel på konkurrenter og nærhet til kundene.

En ny rapport produsert av et forskningsteam fra Business Index North kalt «Innovative Businesses in the Arctic: Many Ways to Success» viser et nytt bilde av næringslivet i Arktis. Mens det tradisjonelle bildet av næringsmuligheter i Arktis ofte assosieres med gruvedrift, papirindustri, olje og gass, fiskeri og turisme,  er målet med den nye rapporten å øke oppmerksomheten om nye sektorer med konkurransefortrinn som ikke er godt kjent utenfor nordområdene (eller kjent, men ikke koblet til Arktis?).

Forskerne samlet førstehånds data gjennom intervjuer med og besøk til 63 selskaper og organisasjoner i det nordlige Norge, Sverige, Finland og Russland. Rapporten omfatter konseptanalyse, sitater og illustrasjoner, som for eksempel kart over entreprenøraktivitet fordelt på type og klynge.

Motivasjon til å operere ut fra Arktis

Arktiske entreprenører forklarer sin motivasjon til å operere fra Arktisk med at deres identitet er forankret i nordområdene. Identitet bygger på en forbindelse med stedet, med de naturlige omgivelsene, lokal kultur, livsstil og en følelse av tilhørighet. Disse inngår i måten man gjør forretninger på. For eksempel sier det integrerte kommunikasjonsbyrået og konsulentfirmaet Vinter fra Luleå om sin arktiske identitet: «Den arktiske oppfatningen er i vårt DNA og gjenspeiles i måten vi kommuniserer og bygger relasjoner på.» Arktiske selskaper holder følger høye etiske standarder og bærekraftsprinsipper, og de legger sin stolthet i å bidra til lokalsamfunnet gjennom å skape jobber.

Selskapene bruker unike ressurser for å utvikle produkter med merverdi, så som for eksempel mat- og drikkeselskaper som vektlegger det naturlige og rene ved råmaterialer fra Arktis.

Den nordlige beliggenheten utgjør en sterk motivasjon for selskaper som opererer fra Arktis og tilbyr naturlig miljø, klima, geografi og enestående industribetingelser. Rapporten viser til selskaper innen reiseliv, høyteknologi og biltesting-industrien. For eksempel gir Arktis en helt unik sammensetning av infrastruktur, kaldt klima og privatliv for selskaper som driver med biltesting.

Nye typer selskaper

Rapporten dekker bedrifter med miljøekspertise så vel som høykvalitets-produksjon. En ny generasjon selskaper fra Arktis gyver løs på behovene for en aldrende befolkning gjennom å kombinere helse- og IT-teknologi med den nyeste forskningen.

Riina Kangas (grafisk designer) og Seppo Kopsala (adm.dir. i Optomed) med et håndholdt kamera som brukes til fundus-screening. Foto: Alexandra Middleton

Dette er selskaper som leder an i å fostre innovasjon. Eksempler på slike bedrifter er f.eks. Bioactive Bone Substitutes (produsent av bioaktive beinerstatningsimplantater) og Optomed (utvikler av screeningapparater for øyesykdommer).

Innovasjon i reiselivet inkluderer blant annet noen av de mest unike hotellene i verden som utnytter sin arktiske beliggenhet og den arktiske naturen maksimalt. Eksempler på dette er iglohotellet i Sorrisniva/Alta, TreeHotel i Nord-Sverige, snøhoteller flere steder, og andre.

Innovasjon i reiselivet inkluderer blant annet noen av de mest unike hotellene i verden som utnytter sin arktiske beliggenhet og den arktiske naturen maksimalt. Eksempler på dette er iglohotellet i Sorrisniva/Alta, TreeHotel i Nord-Sverige, snøhoteller flere steder, og andre. Foto: Treehotel

Å befinne seg i Arktis kan sammenlignes med å være på rett sted. Det er et konkurransefortrinn heller enn en ulempe og gir selskaper en unik posisjon med tanke på ressurstilgang (inkludert tilgang på arbeidskraft, energi og fordelaktige naturbetingelser), mangel på konkurrenter og nærhet til kundene. Eksempler fra datasentre, industriell produksjon og tjenesteytende industri viser at Arktisk kan være det helt rette stedet for en vellykket bedrift.

Arbeider ved datasenteret i Kajaani. Foto: HermannIT

Arktis som merkevare

Mange selskaper har forstått verdien som ligger i Arktis som merkevare og kommuniserer dette direkte via selskapsnavnet, for eksempel er Arctic Warriors en produsent av naturlig supermat fra polarsirkelen. Ordene «Arktis» og «Nord», eller nærliggende ord (f.eks. «polar», «snø», «vinter») viser seg ofte i merkevarenavn.

Arktiske klynger

Arktiske klynger omfatter sirkulær og bio-økonomi, romfartsindustrien, serverteknologiske klynger, biltesting og smartkonstruksjons-klynger, for å nevne noen. Samarbeid gjennom klynger er mulig på grunn av tilgang til kaldt vann, snø, biomasse, fisk, verdensrommet, mørke og stillhet, samt fornybar energi. Oppsiktsvekkende høyt utviklede infrastrukturer for teknologi og kunnskap som er tilgjengelige i Arktis (for eksempel romobservatorier) utgjør kritiske faktorer for å bygge vellykkede firmaer som gir tilleggsverdi til produkter og tjenester.

Kart over arktiske klynger fra rapporten «Innovative Businesses in the Arctic: Many Ways to Success»

Nytt bilde av Arktis

Entreprenører fra en rekke vellykkede firmaer sier at det å bo og jobbe i Arktis er deres eget personlige valg fordi de kommer derfra. Rapporten viser hvordan arktiske verdier, kultur og identitet brukes i mat, konstruksjon, reiseliv og kreative næringer så vel som i profesjonelle tjenesteytende virksomheter.

Foto: SALT

Rapporten gir stemme til de nye selskapene fra nordområdene gjennom å sørge for en omfattende oversikt over entreprenørvirksomhet i Arktis. Selv om det tradisjonelle bildet av Arktis som dominert av ressursbaserte næringer fortsatt stemmer, kan forskning på innovative arktiske virksomheter bidra til å oppdatere inntrykket og oppfatningen i retning av et mer allsidig Arktis. Det er på høy tid at alle med en interesse i Arktis får et oppdatert inntrykk som støttes og deles av lokale næringer og samfunn.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord