Arne O. Holm mener Agenda Nord-Norge: Freyr og oppdrettsnæringa måtte stå "på gangen"

Jonas Gahr Støre, Agenda Nord-Norge
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet Agenda Nord-Norge 2023 i Bodø. (Foto: Trine Jonassen)

Kommentar: De hadde rigget seg for det store alvoret, LO, NHO og Sparebank1. På toppen av en lenge forventet eldrebølge, stanget Agenda Nord-Norge hodet mot en vegg av kraftkrise, arealkonflikt og krig.

Read in English

I en nøye planlagt dagsorden for en konferanse som samler næringslivsledere og politikere fra nord, var både oppdrettsnæringen og batterifabrikkene holdt utenfor. Det regionale og internasjonale bildet var dystert nok.

Å spe på med næringer som krever milliarder i statlige krykker for å komme i gang, eller som velter seg i penger mens de går i demonstrasjonstog mot skatt, ville gjort konferansen bekmørk.

Langt mellom lyspunktene

I år var det langt mellom lyspunktene på en konferanse som tradisjonelt har framstått som både blind og overdrevent euforisk. Årets konferanse, som denne gang ble avholdt i Bodø, var i stedet preget av nøktern realisme, med debatter og foredrag verdt å lytte til.

Samtalene, om man kan kalle det det, avslørte nærmest uoverstigelige avstander mellom ambisjoner og muligheter.

Som for eksempel i spørsmålet om hvordan vi skaffer mer energi når et kraftoverskudd går til et gedigent kraftunderskudd, også i Nord-Norge, om få år.

Avstand mellom ambisjon og mulighet.

På den ene siden vindkraftutbyggere som på ut- og innpust snakker om sameksistens og dialog, og på den andre siden samiske reindriftsinteresser som like monotont avslår enhver tanke på sameksistens og dermed også dialog. Til tider kan det virke som om elektrisitet er et unødvendig onde storsamfunnet påtvinger reindriftsnæringa.

Eller som i spørsmålet om den den demografiske utviklingen i nord. Vi har visst det lenge, men vi måtte bli søkkvåt helt opp til skjortesnippen før vi tok inn over oss at det var eldrebølgen som skyllet over oss.

Holdt utenfor

I tillegg til de kjente faktorene som truer den økonomiske utviklingen i nord, har vi fått en krig i Europa, en klimaendring som år for år setter tydelige spor, og en oljeøkonomi som svekker verdien av den norske krona og dermed gjør alle nasjonale investeringer dyrere enn på veldig lenge.

Så mye dyrere, for eksempel, at havvind, som er den nye satsingen på grønn energi, fortoner seg like realistisk som at eldrebølgen skulle sette fart i fødselstallene.

Klokelig, som sagt, hadde Agenda Nord-Norge utelatt både batterifabrikker og oppdrettsnæringa i sin jakt på lyspunkter.

Et omdømme i fritt fall.

Og det til tross for at oppdrettsnæringa nyter godt av en lav kronekurs, og i dagene rundt konferansen kunne offentliggjøre overskudd som normalt hadde ført til en framtredende plass på denne typer konferanser. Problemet er at overskuddet går hand i hand med demonstrasjonstog og skatteflukt. I tillegg til et omdømme i fritt fall.

Nesten daglig publiserer norske og internasjonale medier nyheter og filmer som viser en dyrevelferd ute av kontroll. Samtidig som næringas tillitsmenn i organisasjonen Sjømat Norge på papegøyeaktig vis insisterer på at de tar utfordringene på alvor.

Har fått nok

Men nå har også næringas egne fått nok.

– Vi er i ferd med å miste tilliten. Vi har en tendens til å grave hodet ned i sanda, sier leder for Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen til NRK.

Og får støtte fra professor emeritus Trygve Poppe ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

– De (Sjømat Norge, red. anm.) er usedvanlig dårlig til å håndtere utfordringene som finnes i næringa. I stedet er de verdensmestre i å fornekte alt av ubehag i næringa, sier Poppe, også til NRK.

Det var staten som skulle plukke opp regninga.

På en konferanse sterkt preget av et framtidig kraftunderskudd, fikk altså heller ikke batterinæringa plass, ei næring som en gang lovte Rana-samfunnet mer enn 2.000 arbeidsplasser.

I sin egen verden

Også det et klokt valg, for midt under konferansen slapp batteriselskapet Freyr kvartalstall som konkluderte med at satsingen på Rana mer eller mindre legges på is. I stedet forberedes oppsigelser.

Men kvartalsmeldinga inneholdt mer. Ifølge Dagens Næringsliv, som er bedre kvalifisert til å analysere børsmeldinger enn de fleste redaksjoner i Norge, hadde Freyr bedt om en statlig støttepakke på nær 9,5 milliarder kroner for å fortsette utviklingen av Rana-samfunnet. Det skjer etter at selskapets aksjekurs har kollapset i USA.

Planen var altså at den norske stat skulle plukke opp regninga etter styremedlemmer og direktører som opererer i en verden med lønninger og bonuser på tett på 30 millioner kroner i året.

På tampen av konferansen ble et knippe ordførere fra nord spurt om hvilket valgløfte de kom til å bryte. Nyvalgt ordfører i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen fra Høyre, leverte kanskje møteplassens beste replikk:

– Vi har ikke lovd så mye, og det skal vi klare å holde.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord