25 forskningsministre vil «redde» Arktis

President Barack Obama besøkte Alaska i fjor, for å med selvsyn se hvordan klimaendringene påvirker Arktis. Her får han en «hands on»-demonstrasjon av laksefiske. (Foto: Offisielt foto fra Det Hvite hus/Official White House/Photo by Pete Souza)
25 forskningsministre - blant annet fra Norge, Russland, EU og USA - signerte i går en omfattende samarbeidsavtale i Washington. Målet er at de skal klare å løfte arktisk forskning til et høyere nivå.


25 forskningsministre - blant annet fra Norge, Russland, EU og USA - signerte i går en omfattende samarbeidsavtale i Washington. Målet er at de skal klare å løfte arktisk forskning til et høyere nivå.

I en felles uttalelse fra Det hvite hus lister de 25 forskningsministrene opp hvordan verden kan møte de mange utfordringene i Arktis, hvor klimaendringene skjer raskere enn noe annet sted på planeten. (Engelsk)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var Norges representant på møtet, og han er meget fornøyd med diskusjonene om hvordan den arktiske forskningen nå kan styrkes: 

– Jeg er glad for at Det hvite hus tok dette initiativet. Det bidrar til at vi får større trykk på arbeidet med å frembringe kunnskap som bygger opp under en bærekraftig forvaltning av nordområdene, sier han i en pressemelding.

Det er første gang USA er vertskap for White House Arctic Science Ministerial.

Deling av data, og respekt for lokal "know how"

Erklæringen ministrene har signert, handler både om samarbeid om forskning - deling av forskningsdata - og at aktørene skal ha respekt for lokal og tradisjonell kunnskap. 

De arktiske statene som har signert er Norge, Danmark, Canada, Finland, Island, Russland, Sverige og USA. EU, arktiske urfolksrepresentanter og 14 ikke-arktiske stater, er også med (Kina, Frankrike, Tyskland, India, Italia, Japan, Sør-Korea, Nederland, New Zealand, Polen, Singapore, Spania, Sveits og Storbritannia).

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen beskriver et fruktbart møte der diskusjonen blant annet dreide seg om hvordan aktørene i fellesskap kan identifisere forskningsutfordringer i Arktis, og styrke innsamlingen og delingen av data om Arktis. Det skal også jobbes for å øke engasjementet for regionen, gjennom styrket utdanning i naturfag, teknologi og matematikk.

– Jeg tror dette møtet kan bidra til flere forskningsresultater av betydning for lokalsamfunn i Arktis, og bedre beslutningsgrunnlaget for samfunnsutviklingen i en tid hvor klimaendringene kan innebære store utfordringer, sier kunnskapsministeren.

Norge er en betydelig aktør i Arktis, sier han, og viser til at Norge blant annet er medlem av Arktisk råd. Norge er forøvrig, målt i antall vitenskapelige publikasjoner, den tredje største forskningsnasjonen i Arktis.

Arktisk råd må følge opp

– For oss er Arktis en del av det normale Norge og ikke utelukkende noe fjernt, eksotisk og utilgjengelig. Vi lever i og av Arktis, og vi mener at solid kunnskap kan brukes for å skape gode rammer for bærekraftig bruk av ressursene. Vi deltar aktivt i Arktisk råd, og rådet er en naturlig kandidat for å følge opp mange at møtets konklusjoner og anbefalinger, sier kunnskapsministeren.

- Vi anerkjenner betydningen av de miljømessige, sosiale og økonomiske endringene i Arktis, og konsekvensene dette har for resten av planeten. Vi skylder de kommende generasjoner å inngå dette samarbeidet, heter det ministrenes felles uttalelsen fra Det hvite hus.  

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt, deltok også på møtet i Washington DC.

- Statsrådene fra de arktiske statene var klare på at dette initiativet må komme i tillegg til arbeidet i Arktisk Råd. Fra norsk ståsted er vi positive til et sterkere internasjonalt initiativ til samarbeid om dette, siden klimaendringene påvirker hele verden, ikke bare Arktis, sier Winther til High North News.

Omfattende og globale konsekvenser

Klimaendringene i Arktis påvirker ikke bare den nordlige halvkule, også asiatiske land, øystater og kystsamfunn berøres i stor grad av arktiske klimaendringer, nedsmelting av havis og erosjon. Land som India, New Zealand og flere andre vi normalt ikke tenker på som arktiske stater har stor interesse i å bremse og helst stoppe klimaendringene i nord.

Målet med møtet i går var å styrke forskningssamarbeidet i Arktis, og selv om det ikke endte opp med en forpliktende erklæring fra nasjonene som var samlet, er det enighet om å fortsette arbeidet.

EU har sagt seg positive til å være vertskap for neste toppmøte, men før det, allerede i høst, planlegger USA å invitere enkelte aktører til et arbeidsmøte som kan arbeide mer konkret med hvordan samarbeidet skal gjøres.

- Det er en erkjennelse at det allerede forskes mye og samles inn mye data som kan koordineres bedre og komme flere til nytte, sier Jan-Gunnar Winther.


- For få institusjoner i Arktis


Direktøren snakker om SAON (Sustaining Arctic Observing Network), som er et nettverk hvor tanken er at innsamlede data kan gjøres tilgjengelig for flere - og med det legge grunnlag for styrket internasjonalt forskningssamarbeid.

- I Norge har vi allerede startet et lignende regionalt prosjekt, Svalbard Integrated Observing System, SIOS, sier han.

Foruten bedre nettverksarbeid og datautveksling er en av konklusjonene fra møtet at det må satses mer på naturvitenskap og matematikk i Arktis.

Det er et stort underskudd på kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner lokalisert i Arktis, bortsett fra i de nordiske land er det nesten helt fraværende, sier Winther.

Den erkjennelsen har resultert i at det skal holdes en egen STEM-summit (STEM: Science, technology, engineering, math, red.anm.) under Finlands formannskapsperiode i Arktisk Råd.








Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt. (Foto: Stina Grønbech)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt. (Foto: Stina Grønbech)
Jan-Gunnar Winther, direktør ved Framsenteret.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: