Norge og Canada styrker forsvarssamarbeidet

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.

Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.

– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:

– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.

Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.

Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.

– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.

For første gang i nyere tid har vernepliktige blitt sendt på øvelse til Grønland, hvor de skal øve og trene militære ferdigheter i ukjent terreng, delta i operativ tjeneste under øvelsen Arctic Endurance, og samarbeide med sine grønlandske kolleger i arktisk grunntrening (Arktisk Basisuddannelse).

Det kommer fram i en pressemelding fra det danske Forsvaret.

Tidlig i august landet den første gruppen med 11 måneders-vernepliktige fra Slesvigske Fodregiment i lufthavnen i Nuuk. For første gang vil vernepliktige delta i den operative tjenesten under øvelsen Arctic Endurance, samtidig som de trener og styrker sine soldatferdigheter.

Det er også første gang et team med vernepliktige er utplassert til Grønland.

Øvelse Arctic Endurance foregår i nært samarbeid med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut. Det er besluttet å fortsette og styrke innsatsen gjennom 2026 ved å øke det danske forsvarets militære tilstedeværelse og øvelsesaktivitet i Arktis og Nord-Atlanteren. Dette gjøres i nært samarbeid med flere NATO-allierte, skriver Forsvaret.

Forsvarskonferansen «Forsvarsløftet» for Nord Norge 2026 skal i år avholdes i Bodø den 10. november i Stormen Konserthus.

Konferansen samler forsvarssektoren, industri, akademia og politikere til en av landsdelens viktigste sikkerhetspolitiske møteplasser.

Med bidrag fra blant andre statssekretær Marthe Gerhardsen, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og sjefsingeniør i Forsvarsmateriell Dag Otto Winnæss settes søkelyset på hvordan Nord Norge kan styrke sin rolle i det nasjonale forsvarsløftet, skriver Bodø Næringsforum og og Harstadregionens Næringsforening i en pressemelding.

Konferansen arrangeres for å styrke Nord Norges industrielle og sikkerhetspolitiske rolle. Forsvarskonferansen er en del av et flerårig løp der arrangementet løftes til ulike steder i landsdelen for å sikre bred deltakelse og økt regional gjennomslagskraft.

Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.

Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.

Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.

– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Dersom Canada velger det tyske verftsselskapet TKMS som leverandør av nye ubåter, kan Norge og Tyskland måtte stå over en planlagt ubåt hver av typen 212CD, for å rekke leveringskravet til Canada.

– Canada har et prekært behov for nye ubåter. Det er i norsk interesse at våre nære allierte opererer med svært kapable kapasiteter i Atlanterhavet. Canada er også en viktig alliert for Norge i Nato, skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) til Forsvarets forum.

– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan overta en tysk og en norsk ubåt i produksjonskøen, skriver Gerhardsen.

Både Tyskland og Norge ønsker et tett militært samarbeid med Canada i Nord-Atlanteren og Arktis.

Under øvelsen Cold Response i mars fikk politiet inn mange meldinger om droneobservasjoner.

De utgjorde 40 prosent av mistenkelige hendelser som ifølge Lars Lindén, seksjonsleder for etterretning og forebygging ved Tromsø politistasjonsdistrikt, «undersøkes i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen nå under Cold Response».

Det skriver Forsvarets forum.

Det er snakk om både droner som er med på øvelsen og fiendtlige droner som driver med informasjonsinnhenting for en fremmed stat.

Forsvarets forum har vært i kontakt med politiet og Forsvaret i etterkant av øvelsen for å få vite hva som har blitt kartlagt av droneobservasjoner, når det blir sammenstilt med dronebruken i selve øvelsen.

Men verken Forsvaret eller politiet har gjort noe forsøk på å kartlegge om noen av observasjonene faktisk kan være av mistenkelig art.

Det svenske forsvarets første militære rekognoserings- og overvåkingssatellitt er skutt opp i verdensrommet. Dette betyr at det svenske forsvaret nå er operativt i romdomenet og vil ha sin egen nasjonale kapasitet til å oppdage og analysere trusler globalt, melder det svenske Forsvaret i en pressemelding.

Det svenske forsvarets nye satellitt er en del av det militære romprogrammet der Sverige utvider sin tilstedeværelse i rommet med rundt ti satellitter i de kommende årene.

Satellitten tar høyoppløselige bilder fra en lav jordbane (LEO). Satellitten ble skutt opp av SpaceX fra Vanderberg Space Base i California, USA.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

Som et tiltak for å øke valgdeltakelsen delte Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) ut verdikuponger på 100 dollar til inuitter som stemte i presidentvalget.

Ordningen ga umiddelbar effekt: Valgdeltakelsen økte fra 18 prosent i 2022 til 66 prosent i 2024, opplyser NTIs administrerende direktør Kilikvak Kabloona til CBC News.

Nå blir kupongprogrammet permanent.

Samtidig innfører NTI strengere regler: Bare inuitt-eide bedrifter med fysisk tilstedeværelse i Nunavut kan ta imot kupongene i det kommende suppleringsvalget.

Dette får kritikk fra Kivalliq Chamber of Commerce, som mener nettbaserte inuitt-bedrifter blir urettmessig ekskludert.

– Det bør være opp til folket, det burde være opp til inuittene, å bestemme hvor de vil bruke kupongen, sier president Tara Qunngaataq Tootoo Fotheringham.

NTI svarer at hensikten er å sikre at verdiene blir igjen i lokalsamfunnene.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

Sist uke startet den canadiske produksjonen av isbryteren Polar Max, en av to nye isbrytere som bygges for Canadas kystvakt. Dette ble høytidelig markert ved det canadiske selskapet Davie sitt verft i Lévis, Québec – der Polar Max etter planen skal ferdigstilles innen 2030.

Isbryteren er en del av ICE Pact-samarbeidet som Canada, Finland og USA innledet i 2024. Konstruksjonen av skroget til Polar Max ble innledet ved Davie sitt verft i Helsinki, Finland, i august 2025.

Den andre nye canadiske isbryteren bygges ved Seaspans skipsverft i Vancouver.

– I en region formet av raske klimatiske og geopolitiske endringer, vil disse fartøyene spille en rolle i Canadas arktiske framtid. De vil føre det canadiske flagget året rundt i arktiske farvann – og med det styrke vår suverenitet, støtte maritim sikkerhet og sikkerhet og tilby de viktige tjenestene som nordlige samfunn og arktisk vitenskap er avhengige av i flere tiår framover, sier Canadas forsvarsminister David J. McGuinty.

Forsterket canadisk-norsk samarbeid rulles ut på nye områder etter Canadas statsminister Mike Carney sitt Norgesbesøk i midten av mars.

Nå sikter landene seg inn på økt samarbeid på forskningsfeltet, ikke minst når det gjelder arktisk forskning.

Dette går fram av en ny felleserklæring, lansert i forbindelse med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aaslands besøk i Canada denne uka.

– Vi lever i en urolig tid og Canada er blant våre viktigste allierte. Kvanteteknologi, KI og arktisk forskning er avgjørende for både sikkerhet og konkurransekraft, og er områder der vi ønsker enda tettere samarbeid med Canada, sier Aasland (Ap).

LES OGSÅ: Norge, Tyskland og Canadas regjeringssjefer: Vi er klare til å forsvare det høye nord

To Transport Desgagnés skip sitter fast i Persiabukta mens Iran blokkerer Hormuzstredet.

Transportskipene håndterer årlig forsyning av sjøtransport til Nunavut og Nunavik i Canada.

Skipene ankom bukta bare noen dager før USA og Israel angrep Iran 28. februar. Angrepet førte til en umiddelbar blokade av det 34 kilometer lange stredet som forbinder Persiabukta med Arabiahavet

- Mannskapene våre er trygge, opplyser David Rivest, president og daglig leder for transarktiske operasjoner i Transport Desgagnés sjøtransportselskap til Nunatsiag.

Ifølge Rivest er situasjonen spent:

- Det er hundrevis av skip i området, og vi venter på riktige forhold og instruksjoner for å kunne forlate regionen trygt.

Hvert fartøy har mellom 15 og 20 besetningsmedlemmer.

- Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge dette vil vare, eller hvilke konsekvenser det kan få for årets arktiske sjøløft, sier Rivest, som opplyser at selskapet jobber med beredskapsplaner.

Presidenten ved Aurora College, Angela James, har trukket seg fra stillingen med umiddelbar virkning.

Det melder universitetet, som ligger i det kanadiske Nordvestterritoriet, i en pressemelding mandag.

James tiltrådte stillingen i august 2024 for en femårsperiode og skulle lede institusjonens overgang til et nytt polyteknisk universitet.

Høyskolens styre oppgir ingen grunn til avgangen, men opplyser at at en midlertidig president vil bli utnevnt innen kort tid.