Relatert innhold
Canada satser på EU-avtale
Canada håper å inngå en avtale med EU i juni neste år som kan gi landet status som EUs første assosierte medlem. Målet er å gjøre seg mindre avhengig av USA, melder Forsvarets forum.
Det sa Canadas statsminister Mark Carney fredag etter et toppmøte med EU-ledere i Montreal.
Canada og EU ønsker å styrke det økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet i en tid der USAs president Donald Trump har truet tradisjonelle allierte med økte tollsatser.
– Det som forener oss, handler om langt mer enn geografi. Vi ser verden med de samme øynene, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Carney mener et tettere samarbeid vil gjøre Canada og Europa bedre rustet til å motstå økonomisk press og ta egne beslutninger uten å bli diktert av mektigere land.
Partene har lansert et nytt samarbeid kalt «Alliance for the Future», som blant annet skal omfatte handel, forsvar, energi og teknologi.
Yukon ber retten avvise urfolks søksmål om gruvedrift
Canadas justisminister og Yukons regjering ber territoriets høyesterett om å avvise et søksmål fra urfolksgruppen Na-Cho Nyäk Dun (FNNND), skriver CBC.
Gruppen saksøkte myndighetene i desember 2025 og anklager dem for å ha brukt traktatforpliktelser og tillatt uholdbar gruvedrift på deres tradisjonelle territorium.
Søksmålet viser blant annet til den alvorlige ulykken ved Eagle Gold-gruven i 2024. FNNND mener myndighetene har sviktet i arbeidet med å beskytte fisk, vassdrag og naturressurser mot konsekvensene av gruvedrift, og krever blant annet 150 millioner canadiske dollar i erstatning fra Yukon.
Begge regjeringene avviser anklagene og mener de har oppfylt sine juridiske forpliktelser. Yukon hevder også at urfolksgruppen selv har bidratt til forsinkelser i arbeidet med ny minerallovgivning og arealplanlegging.
Rettsaken er planlagt til januar.
Nordisk utenriksministermøte om Arktis
Denne uka er nordiske ministre og parlamentarikere samlet til Nordisk råds sesjon i Helsinki, Finland.
I forlengelsen av en utenrikspolitisk debatt i plenum onsdag, skal Danmark være vertskap for et utenriksministermøte om Arktis og den bredere sikkerhetspolitiske konteksten. Grønland og Færøyene vil også delta på møtet.
– Russland fortsetter sin brutale krig mot Ukraina, som samtidig er en direkte trussel mot europeisk og nordisk sikkerhet. Norden står urokkelig sammen i støtte til Ukraina, og vi vil fortsette å sende et utvetydig signal om oppbakking til Ukraina og øke presset på Russland. Samtidig skal vi snakke åpent om Arktis, der sikkerhetssituasjonen krever tett nordisk samarbeid, sier den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (M).
Arktisk kystvaktforum utvider sitt arbeidsfelt
I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.
– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.
På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.
Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.
LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid
Rekordøkning av skipstrafikk i Arktis
I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.
Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.
– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.
– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.
Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.
Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.
Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.
– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.
Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.
I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.
– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.
Navarana Beveridge blir ny adminstrerende direktør i NTI
Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) har utnevnt Navarana Beveridge til ny administrerende direktør, skriver Nunatsiac.
Organisasjonen er representerer inuittene i Nunavut-territoriet i Canada, og arbeider for å sikre at rettighetene og fordelene i Nunavut-avtalen overholdes.
Beveridge tiltrer stillingen 13. oktober, og overtar rollen etter Kilikvak Kabloona, som sluttet i juni i år.
Beveridge er født og oppvokst på Grønland, og har jobbet 17 år i Qikiqtani Inuit Association, sist som senior direktør for strategisk planlegging. I 2021 ble hun utnevnt til æreskonsul i Nunavut, av Kongeriket Danmark.
Valg utsatt i Yukon First Nation
Parlamentsvalget til Champagne and Aishihik First Nation (CAFN) skulle etter planen avholdes 22. oktober i Yukon.
Nå melder CBC Canada at valget er utsatt.
Ifølge avisen skyldes utsettelsen at valgstyret har trukket seg i hopetall. Det er uklart hvorfor styremedlemmene slutter, eller hvor lang tid det vil ta før et nytt styre blir utnevnt.
Yukon First Nations består av totalt 14 ulike urfolkssamfunn med røtter 12 000 år tilbake i tid i det kanadiske territoriet Yukon.
CAFN er et selvstyrt urfolkssamfunn med mer enn 1200 innbyggere i regionen.
Den sittende lederen Barbara Joe stiller til valg, i likhet med Shadelle Chambers, som er daglig leder for tjenester innen familiebevaring.
Velgerne skal også velge seks styremedlemmer.
Canada vil kjøpe seks svenske overvåkingsfly
Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.
Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.
Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.
Norge og Canada styrker forsvarssamarbeidet
Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.
Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.
– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.
I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.
– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.
Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.
De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Den canadiske regjeringen investerer i arktisk infrastruktur
Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.
Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.
– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:
– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.
Canadas største isbryter på Nordpolen
Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.
Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.
– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.
Grønland vil begrense cruiseskipseilaser i utvalgte fjorder
Grønlands regjering har mottatt henvendelser om at cruiseskip som seiler i visse fjordområder oppfattes som en belastning for lokalbefolkningen og de berørte naturområdene. Henvendelsene gjelder blant annet påvirkning på dyreliv, støyplage og ønsket om å bevare områdenes natur- og rekreasjonsverdier.
Det opplyser Grønlands regjering, Naalakkersuisut, i en pressemelding.
I meldingen skriver regjeringen at den ser positivt på den økende interessen for Grønland som reisemål og erkjenner at cruiseturisme bidrar betydelig til utviklingen av turistnæringen, men legger også vekt på at turismeutvikling skjer på et bærekraftig grunnlag og med respekt for lokalbefolkningen, naturen og dyrelivet.
På denne bakgrunn anbefaler Grønlands regjering at cruiseskips navigasjon i fjordområder unngås eller begrenses så mye som mulig.
"Formålet med anbefalingen er å begrense påvirkningen på sårbare naturområder og dyreliv, og å imøtekomme lokalbefolkningens ønsker om å bevare områdenes rekreasjonsverdier og muligheter for jakt og fiske."
Glimt videre til playoff i Champions League
Bodø/Glimt vant 3-2 mot Union Saint-Gilloise tirsdag kveld i returoppgjøret mot det belgiske laget. Sammenlagt ble stillingen 6-5.
Med seieren venter playoff-kamp i Champions League mot nederlandske NEC Nijmegen.
Denne kampen spilles 19. august i Nederland.
Bodø/Glimt kvalifiserte seg til årets Europa-spill gjennom fjorårets sølvmedalje i Eliteserien
Diskuterte sikkerhet i nord med ny britisk forsvarsminister
Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,
På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:
– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.
Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.
Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).
Canada med operasjon for å styrke militær mobilitet i Arktis
Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.
Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.
Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.
– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.
Forventer at arbeidsgruppe om Grønland er ferdig i år
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.
Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.
Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.
Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.
Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.
Internasjonalt tokt skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter
Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.
Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.
Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.
– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.