Vernepliktige soldater øver på Grønland

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.

Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.

Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.

Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.

Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.

Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.

Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.

Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.

Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.

Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.

«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.

Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.

Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.

Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.

Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.

Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.

Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.

Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.

– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.

Grønlands regjeringsleder Jens‑Frederik Nielsen retter skarp kritikk mot Danmark for manglende fremdrift i byggingen av nye arktiske patruljeskip.

Ifølge ham har prosessen stått stille i over halvannet år, skriver DR.

- Selvfølgelig er det ikke tilfredstillende. Jeg mener at når det er bestemt at du skal bygge inspeksjonsskip fordi den nåværende flåten allerede er gammel, bør du fremskynde prosessen, sier Nielsen til DR.

Planen om fem nye patruljeskip ble lansert i 2025, men tekniske spesifikasjoner og kontraktforhandlinger er fortsatt uavklarte.

Også grønlandske politikere i Inatsisartut uttrykker frustrasjon over tempoet og ber Danmark få skipsbyggingen i gang.

Forsvarskonferansen «Forsvarsløftet» for Nord Norge 2026 skal i år avholdes i Bodø den 10. november i Stormen Konserthus.

Konferansen samler forsvarssektoren, industri, akademia og politikere til en av landsdelens viktigste sikkerhetspolitiske møteplasser.

Med bidrag fra blant andre statssekretær Marthe Gerhardsen, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og sjefsingeniør i Forsvarsmateriell Dag Otto Winnæss settes søkelyset på hvordan Nord Norge kan styrke sin rolle i det nasjonale forsvarsløftet, skriver Bodø Næringsforum og og Harstadregionens Næringsforening i en pressemelding.

Konferansen arrangeres for å styrke Nord Norges industrielle og sikkerhetspolitiske rolle. Forsvarskonferansen er en del av et flerårig løp der arrangementet løftes til ulike steder i landsdelen for å sikre bred deltakelse og økt regional gjennomslagskraft.

Grønlands regjering har mottatt henvendelser om at cruiseskip som seiler i visse fjordområder oppfattes som en belastning for lokalbefolkningen og de berørte naturområdene. Henvendelsene gjelder blant annet påvirkning på dyreliv, støyplage og ønsket om å bevare områdenes natur- og rekreasjonsverdier.

Det opplyser Grønlands regjering, Naalakkersuisut, i en pressemelding.

I meldingen skriver regjeringen at den ser positivt på den økende interessen for Grønland som reisemål og erkjenner at cruiseturisme bidrar betydelig til utviklingen av turistnæringen, men legger også vekt på at turismeutvikling skjer på et bærekraftig grunnlag og med respekt for lokalbefolkningen, naturen og dyrelivet.

På denne bakgrunn anbefaler Grønlands regjering at cruiseskips navigasjon i fjordområder unngås eller begrenses så mye som mulig.

"Formålet med anbefalingen er å begrense påvirkningen på sårbare naturområder og dyreliv, og å imøtekomme lokalbefolkningens ønsker om å bevare områdenes rekreasjonsverdier og muligheter for jakt og fiske."

En utenlandsk hacker har ringt grønlendere fra telefonnummeret til Grønlands råd for menneskerettigheter (IPS).

Det opplyste rådet i et innlegg på Facebook mandag ettermiddag.

– Hvis du mottar en samtale fra Rådet for menneskerettigheter, mobilnummer 22 95 00 mellom kl. 04 og 08, er det ikke oss som ringer, skriver de.

Videre opplyser Rådet at de har vært i kontakt med Tusass, som har forklart at det dreier seg om et såkalt spoofing-angrep, der hackere kan få det til å se ut som at de ringer fra et annet nummer enn de faktisk gjør.

Rådet har derfor valgt å stenge nummeret om kvelden og natten.

Sommermøtet til Nordisk råds presidium ble i år lagt til Nuuk, etter at rådet tidligere i år besluttet å flytte presidiummøtet fra Rovaniemi som et tydelig uttrykk for solidaritet med Grønland.

Det melder Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds presidium er det høyeste politiske og besluttende organet i Nordisk råd mellom de årlige sesjonene. Presidiet har ansvar for overordnede politiske spørsmål, administrasjon, budsjett, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det leder og samordner også rådets øvrige arbeid

I forbindelse med møtene deltok Nordisk råds president Ville Väyrynen i Grønlands nasjonaldagsfeiring og møtte representanter fra Inatsisartut, helsesektoren og Canadas representasjon i Grønland. Værforhold gjorde at deler av presidiet måtte delta digitalt, men programmet i Nuuk ble gjennomført som planlagt.

Presidiet drøftet blant annet arbeidet med en ny nordisk strategi for samfunnssikkerhet og møtte grønlandske myndigheter og samfunnsaktører til samtaler om arktisk sikkerhet, sivil beredskap, barns rettigheter og sosial resiliens. Samtalene understreket at nordisk sikkerhet handler om langt mer enn militært forsvar, i tråd med det finsk-ålandske presidentskapsprogrammets vekt på helhetlig sikkerhet.

Besøket bekreftet samtidig betydningen av et tett nordisk samarbeid og av å stå samlet med Grønland i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Nordisk råd holder seks ordinære møter i året.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Den nye danske regjeringen har presentert grunnlaget for sitt arbeid de neste fire årene, med solid fokus på Grønland.

Investeringer, historiske studier og større grønlandsk innflytelse er noe den nye danske regjeringen lover Grønland. Innspillet blir tatt godt imot av folketingspolitikerne Naaja H. Nathanielsen (IA) og Qarsoq Høegh-Dam (N).

Det skriver KNR.

– De siste årene har vist hva det betyr når vi står sammen, sa statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) da hun presenterte sin nye regjering.

De positive tilbakemeldingene handler ikke bare om anerkjennelsen av Grønlands rett til selvbestemmelse. De konkrete løftene om investeringer og utvikling spiller også en rolle i politikernes vurdering av den nye regjeringens grunnlag.

Regjeringen består av Sosialdemokratene, Socialistisk folkeparti, Moderaterne og Radikale venstre med Mette Frederiksen, leder for Sosialdemokratene, som statsminister. Dette er hennes tredje periode.

I det nye regjeringsgrunnlaget er det en rekke ting Danmark vil gjøre for å styrke samarbeidet i det danske riksfellesskapet.

Dette må også gjøres på grønlandske premisser.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

Under øvelsen Cold Response i mars fikk politiet inn mange meldinger om droneobservasjoner.

De utgjorde 40 prosent av mistenkelige hendelser som ifølge Lars Lindén, seksjonsleder for etterretning og forebygging ved Tromsø politistasjonsdistrikt, «undersøkes i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen nå under Cold Response».

Det skriver Forsvarets forum.

Det er snakk om både droner som er med på øvelsen og fiendtlige droner som driver med informasjonsinnhenting for en fremmed stat.

Forsvarets forum har vært i kontakt med politiet og Forsvaret i etterkant av øvelsen for å få vite hva som har blitt kartlagt av droneobservasjoner, når det blir sammenstilt med dronebruken i selve øvelsen.

Men verken Forsvaret eller politiet har gjort noe forsøk på å kartlegge om noen av observasjonene faktisk kan være av mistenkelig art.

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

Det svenske forsvarets første militære rekognoserings- og overvåkingssatellitt er skutt opp i verdensrommet. Dette betyr at det svenske forsvaret nå er operativt i romdomenet og vil ha sin egen nasjonale kapasitet til å oppdage og analysere trusler globalt, melder det svenske Forsvaret i en pressemelding.

Det svenske forsvarets nye satellitt er en del av det militære romprogrammet der Sverige utvider sin tilstedeværelse i rommet med rundt ti satellitter i de kommende årene.

Satellitten tar høyoppløselige bilder fra en lav jordbane (LEO). Satellitten ble skutt opp av SpaceX fra Vanderberg Space Base i California, USA.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

I tirsdagens nyvalg til Folketinget i Danmark ble to nye medlemmer valgt inn fra Grønland: Naaja H. Nathanielsen i Inuit Ataqatigiit (IA) og Qarsoq Høegh-Dam i Naleraq.

Med dette forlater Nathanielsen sitt verv som Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi, råstoffer, justis og likestilling. Hun erstatter IAs mangeårige folketingsrepresentant Aaja Chemnitz.

– Jeg mener at tiden er inne for en reform av kongerikets konstruksjon. Det handler ikke om å splitte, men om å sikre fremtida, skrev Nathanielsen på LinkedIn som del av sin valgkamp.

IA ble største grønlandske parti i valget med 6133 stemmer, etterfulgt av Naleraq (5268), Demokraatit (3767), Siumut (3515) og Atassut (2290). Valgdeltakelsen på Grønland var på 52,3 %.