Relatert innhold
"Grønlandske børn" mottar UNICEFs barnepris 2026
Kalaallit Meerartaat (Grønlandske Børn) tildeles UNICEFs barnepris 2026 for sitt langvarige arbeid med å styrke grønlandske barn og unges trivsel, rettigheter og muligheter. Hvert år hjelper organisasjonen mer enn 1000 barn og unge, samt familiene deres, på Grønland og i Danmark.
Det skriver Sermitsiaq.
Prisen er en anerkjennelse av organisasjonens vedvarende innsats for å skape trygge fellesskap, styrke barns rettigheter, og gi flere barn og unge med grønlandsk bakgrunn muligheten til en god oppvekst og en lys fremtid. Gjennom ni ulike tiltak og med hjelp fra nesten 100 frivillige, er organisasjonen aktiv over hele Grønland og i fem danske byer.
Hvert år når de ut til mer enn 1000 barn, unge og familiene deres. Arbeidet spenner fra programmer for de aller minste til tilbud for unge voksne opp til 23 år. Om UNICEFs barne- og ungdomspris UNICEFs barne- og ungdomspris tildeles en person, organisasjon eller bevegelse som har gjort en ekstraordinær innsats for barns og unges rettigheter og muligheter.
I 2025 ble prisen tildelt humanitære hjelpearbeidere over hele verden for deres innsats for barn i noen av verdens farligste konflikt- og katastrofeområder. Mottakeren velges av en uavhengig priskomité bestående av representanter fra sivilsamfunnet, næringslivet, fagmiljøer innen barne- og ungdomsfeltet, samt UNICEF Danmark.
– I generasjoner har mange barn og unge på Grønland møtt hindringer for trivsel, deltakelse og like muligheter. Gjennom sitt mangeårige arbeid har organisasjonen Grønlandske Børn / Kalaallit Meerartaat bidratt til å endre dette gjennom konkrete tiltak, sterke fellesskap og et vedvarende fokus på barns rettigheter. Derfor har priskomiteen valgt å tildele organisasjonen UNICEFs barne- og ungdomspris 2026, sier Jens Bjørn Andersen, leder for priskomiteen og styremedlem i UNICEF Danmark, i en pressemelding.
Grønland: Ønsker svar om lufthavn
Grønlands minister for infrastruktur og distrikter, Iddimanngiiu Jensen Bianco (IA), utelukker ikke å be om økonomisk støtte fra Danmark, EU eller USA til en ny flyplass i Tasiilaq.
En ny flyplass ses på som en mulighet for byens utvikling, særlig med tanke på at forbindelsen til Island er innstilt i vintermånedene. I koalisjonsavtalen heter det at Grønlands regjering Naalakkersuisut har har til hensikt å sette i gang arbeidet med en ny flyplass. Spørsmålet er hvor langt prosessen har kommet og hvor langt ministeren er villig til å gå for å få dette målet realisert.
Bianco sier til KNR at hun er svært engasjert i å få realisert flyplassen i Tasiilaq. Hun vil få klarhet i om flyplassen kan bli realisert i løpet av ti år.
Tasiilaq er den eneste byen og administrativt sentrum i Ammassalik kommune, sydøst på Grønland.
Grønlands parlament har godkjent sikkerhetsavtalen med USA
Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, har nå ratifisert sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september, melder Sermitsiaq.
Ved avstemningen tirsdag stemte 16 representanter for, og sju stemte verken for eller imot. Vedtaket ble gjort av partiene Inuit Ataqatigiit, Demokraatit og Atassut, samt en uavhengig representant. Siumut støtter også avtalen, men deltok ikke i avstemningen av ulike årsaker.
– I dag har vi tatt en viktig beslutning for Grønland. Vi skal samarbeide med andre land. Men det skal skje med respekt for vår befolkning, vårt land og våre rettigheter, kommenterer den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen (D) på Facebook.
Næringslivet advarer mot å endre tidsone på Grønland
Grønlands regjering er åpen for å gå tilbake til UTC-3 og avskaffe sommertid. Grønlands største næringslivsorganisasjon, Sulisitsisut, advarer mot endringen.
Det skriver den grønlandske allmennkringkastere KNR.
I 2023 flyttet Grønland klokka én time fram, fra UTC-3 til UTC-2. Siden den gang har spørsmålet gjentatte ganger vært oppe i det grønlandske parlamentet, Inatsisartut.
Med UTC-3 blir tidsforskjellen til Europa opptid fem timer om sommeren. Sulisitsisut frykter at dette vil redusere forbindelser til europeiske destinasjoner, øke kostnadene for bedrifter og i verste fall koste arbeidsplasser.
Organisasjonen ber derfor Inatsisartut om å utsette eventuelle endringer til tidligst 2028.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Inviterer til Forsvarskonferanse i Bodø
Bodø næringsforum skal arrangere en egen forsvarskonferanse kalt «Forsvarsløftet for Nord-Norge 2026". Konferansen arrangeres i samarbeid med Harstadregionens næringsforening, Bodøregionens utviklingsselskap og Kunnskapsparken Bodø.
Dette skjer 10. november i Stormen konserthus, Bodø.
I pressemeldingen heter det at "Nord-Norge står i sentrum for en av de største forsvarssatsingene i moderne tid", og konferansen skal samle sentrale aktører fra Forsvaret, forsvarsindustrien, akademia og politikken for å diskutere aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, fremtidens forsvar i nord og hvilke muligheter satsingen skaper for næringsliv og samfunnsutvikling i landsdelen.
Statssekretær for Forsvarsdepartementet, Andreas Flåm vil åpne konferansen. Les mer om konferansen her.
Finland åpner for enklere militær transport fra Norge og Sverige
Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.
"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.
Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.
Rekemangel på Grønland rammer hardt
Rekebestanden og kvotene for rekefiske har falt betydelig i farvannene rundt Grønland, melder Grønlands krinkastingsselskap KNR.
Ved Royal Greenlands fabrikk i Sisimiut har antallet reker sunket så mye at antall ansatte er redusert med nesten 50 personer.
I fjor hadde bedriften 137 ansatte, i dag har tallet sunket til mellom 90 og 95.
I mars uttalte fabrikksjef Hans Lars Olsen at de hadde gått fra en driftstid på 17 timer om dagen, seks dager i uka, til 12 timer om dagen, fire dager i uka.
Nå er arbeidstimene ytterligere redusert til 10 timer om dagen.
Kanadiske styrker sliter i Alaska
En rekke interne dokumenter fra det kanadiske forsvarsdepartementet tyder på at kanadiske styrker var dårlig forberedt og til dels manglet nødvendig utstyr for de krevende forholdene de møtte sist vinter under en omfattende øvelse med amerikanske styrker i Alaska.
Dette melder CBC.
Evalueringsrapportene, som CBC News har fått tilgang til, viser at forsvaret har mye å lære og en lang vei å gå for å gjenoppbygge evnen til å forsvare Arktis.
Øvelsen involverte over 400 soldater fra 3. bataljon av Royal Canadian Regiment (3RCR). Disse ble innlemmet i en langt større amerikansk brigade under øvelsen «Global Response» i februar, som fant sted ved Joint Pacific Multinational Readiness Center nord for Fairbanks i Alaska.
Carney-regjeringen har forpliktet seg til å opprettholde en tilstedeværelse i nordområdene gjennom store deler av året. Ifølge forsvarseksperter viser rapportene blant annet at soldatene må lære seg å stole mindre på teknologi og mer på grunnleggende ferdigheter for å kunne kjempe og overleve.
Canada vil kjøpe seks svenske overvåkingsfly
Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.
Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.
Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.
Alaska: Allierte styrker setter inn luftskyts under øvelse
North American Aerospace Defense Command (NORAD), samt danske styrker og Nator-styrker, gjennomfører felles luftforsvarsøvelser under Operation Arctic Vanguard (OAV) i september. Øvelsen integrerer jagerfly, lufttanking og luftbåren kommando og kontroll for å styrke forsvaret av de nordlige innflyvningsområdene til Nord-Amerika.
NORADs jagerfly opererer fra Goose Bay i Newfoundland og Labrador (Canada), sammen med fly for lufttanking og søk og redning som opererer fra Bagotville i Québec.
Norge og Canada styrker forsvarssamarbeidet
Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.
Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.
– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.
I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.
– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.
Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.
De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
EU og Danmark investerer millioner i bedre internett på Grønland
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.
Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.
Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.
Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.
Innfører ny ordning for å lokke danske leger og sykepleiere til Grønland
Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.
Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.
Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.
Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.
Finsk personell skal delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance
Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.
Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.
«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.
Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.
Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.
Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.
Danmark positiv til forsoningskommisjon i spiralsaken
Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.
Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.
Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.
Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.
– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.
Grønlands leder kritiserer dansk innsats i Arktis
Grønlands regjeringsleder Jens‑Frederik Nielsen retter skarp kritikk mot Danmark for manglende fremdrift i byggingen av nye arktiske patruljeskip.
Ifølge ham har prosessen stått stille i over halvannet år, skriver DR.
- Selvfølgelig er det ikke tilfredstillende. Jeg mener at når det er bestemt at du skal bygge inspeksjonsskip fordi den nåværende flåten allerede er gammel, bør du fremskynde prosessen, sier Nielsen til DR.
Planen om fem nye patruljeskip ble lansert i 2025, men tekniske spesifikasjoner og kontraktforhandlinger er fortsatt uavklarte.
Også grønlandske politikere i Inatsisartut uttrykker frustrasjon over tempoet og ber Danmark få skipsbyggingen i gang.