Relatert innhold
Konferanse for samisk og kvensk musikk og kultur
Musiker og komponist Jakop Janssønn har flyttet hjem til Tromsø igjen etter mange år sørpå. Nå er han rådgiver for samisk og kvensk musikk i Arktisk filharmoni, og er blant annet ansvarlig for filharmoniens årlige konferanse for samisk og kvensk kultur og musikk.
Konferansen har fått navnet Dutkanhállu / Tutkimushalu / Forskertrang og arrangeres tirsdag 10. november i Tromsø. Konferansen har deltakere fra både Norge, Finland og andre steder i Sápmi.
Les mer om konferansen her.
Årets program byr blant annet på samtaler om kunstneriske prosesser, moderne kvensk identitet, komposisjon fra samiske og finske perspektiver, og verdibasert arbeid og ansvar i kunst- og musikklivet.
Dette er tredje gang Arktisk filharmoni arrangerer denne konferansen.
Gjennomførte stor totalforsvarsøvelse i det canadiske Arktis
I oktober gjennomførte Canadas forsvar og kystvakt en totalberedskapsøvelse med en rekke sivile aktører i Whitehorse, Yukon.
Øvelsen foregikk innenfor rammen av operasjon Nanook-Tatigiit, og inkluderte deltakere fra Canadas ministerium for samfunnssikkerhet og føderale organ for urfolkstjenester, politi, Røde Kors, Yukon First Nation Government og lokalsamfunn, samt territorielle og kommunale myndigheter.
Scenarioet var en kompleks nødsituasjon som truet kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet i nordlige lokalsamfunn. Dette krevde at deltakerne koordinerte kriserespons, håndterte nye utfordringer og fattet rettidige beslutninger under krevende forhold.
– Operasjon Nanook-Tatigiit styrker en helhetlig tilnærming til arktisk forsvar og sikkerhet. Gjennom integrert planlegging og samarbeid forbedrer vi koordinering, bygger felles bevissthet og forsterker vår kollektive evne til å håndtere komplekse sikkerhetsutfordringer i Arktis, sier sjefen for Canadas felles operasjonskommando, generalløytnant Steve Boivin.
Canada satser på EU-avtale
Canada håper å inngå en avtale med EU i juni neste år som kan gi landet status som EUs første assosierte medlem. Målet er å gjøre seg mindre avhengig av USA, melder Forsvarets forum.
Det sa Canadas statsminister Mark Carney fredag etter et toppmøte med EU-ledere i Montreal.
Canada og EU ønsker å styrke det økonomiske og sikkerhetspolitiske samarbeidet i en tid der USAs president Donald Trump har truet tradisjonelle allierte med økte tollsatser.
– Det som forener oss, handler om langt mer enn geografi. Vi ser verden med de samme øynene, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Carney mener et tettere samarbeid vil gjøre Canada og Europa bedre rustet til å motstå økonomisk press og ta egne beslutninger uten å bli diktert av mektigere land.
Partene har lansert et nytt samarbeid kalt «Alliance for the Future», som blant annet skal omfatte handel, forsvar, energi og teknologi.
Yukon ber retten avvise urfolks søksmål om gruvedrift
Canadas justisminister og Yukons regjering ber territoriets høyesterett om å avvise et søksmål fra urfolksgruppen Na-Cho Nyäk Dun (FNNND), skriver CBC.
Gruppen saksøkte myndighetene i desember 2025 og anklager dem for å ha brukt traktatforpliktelser og tillatt uholdbar gruvedrift på deres tradisjonelle territorium.
Søksmålet viser blant annet til den alvorlige ulykken ved Eagle Gold-gruven i 2024. FNNND mener myndighetene har sviktet i arbeidet med å beskytte fisk, vassdrag og naturressurser mot konsekvensene av gruvedrift, og krever blant annet 150 millioner canadiske dollar i erstatning fra Yukon.
Begge regjeringene avviser anklagene og mener de har oppfylt sine juridiske forpliktelser. Yukon hevder også at urfolksgruppen selv har bidratt til forsinkelser i arbeidet med ny minerallovgivning og arealplanlegging.
Rettsaken er planlagt til januar.
Navarana Beveridge blir ny adminstrerende direktør i NTI
Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) har utnevnt Navarana Beveridge til ny administrerende direktør, skriver Nunatsiac.
Organisasjonen er representerer inuittene i Nunavut-territoriet i Canada, og arbeider for å sikre at rettighetene og fordelene i Nunavut-avtalen overholdes.
Beveridge tiltrer stillingen 13. oktober, og overtar rollen etter Kilikvak Kabloona, som sluttet i juni i år.
Beveridge er født og oppvokst på Grønland, og har jobbet 17 år i Qikiqtani Inuit Association, sist som senior direktør for strategisk planlegging. I 2021 ble hun utnevnt til æreskonsul i Nunavut, av Kongeriket Danmark.
Valg utsatt i Yukon First Nation
Parlamentsvalget til Champagne and Aishihik First Nation (CAFN) skulle etter planen avholdes 22. oktober i Yukon.
Nå melder CBC Canada at valget er utsatt.
Ifølge avisen skyldes utsettelsen at valgstyret har trukket seg i hopetall. Det er uklart hvorfor styremedlemmene slutter, eller hvor lang tid det vil ta før et nytt styre blir utnevnt.
Yukon First Nations består av totalt 14 ulike urfolkssamfunn med røtter 12 000 år tilbake i tid i det kanadiske territoriet Yukon.
CAFN er et selvstyrt urfolkssamfunn med mer enn 1200 innbyggere i regionen.
Den sittende lederen Barbara Joe stiller til valg, i likhet med Shadelle Chambers, som er daglig leder for tjenester innen familiebevaring.
Velgerne skal også velge seks styremedlemmer.
Canada vil kjøpe seks svenske overvåkingsfly
Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.
Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.
Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.
Norge og Canada styrker forsvarssamarbeidet
Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.
Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.
– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.
I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.
– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.
Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.
De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Den canadiske regjeringen investerer i arktisk infrastruktur
Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.
Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.
– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:
– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.
Canadas største isbryter på Nordpolen
Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.
Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.
– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.
Canada med operasjon for å styrke militær mobilitet i Arktis
Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.
Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.
Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.
– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.
Tre millioner kroner til styrking av kvensk språk
Stortinget har bevilget tre millioner kroner til tiltak i den nye handlingsplanen for kvensk språk.
Blant annet får Kväänin institutti – Kvensk institutt over 1,3 millioner kroner til å styrke arbeidet med kvensk språkteknologi og etablere mentorordning for kvenske språkbrukere. Pengene skal også gå til å utvikle insentiver for å motivere ungdom til å velge kvensk som andrespråk.
Videre får UiT Norges arktiske universitet 175 000 kroner for å tilrettelegge for at flere studenter fullfører studier i kvensk.
– Situasjonen for det kvenske språket er alvorlig. Det er ingen tvil om at det er behov for langsiktig innsats for å få flere kvenske språkbrukere. Bevilgningen på tre millioner kroner er et viktig bidrag til å følge opp målsettingene i handlingsplanen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Internasjonalt tokt skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter
Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.
Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.
Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.
– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.
Norge og Tyskland vil gi ubåter til Canada
Dersom Canada velger det tyske verftsselskapet TKMS som leverandør av nye ubåter, kan Norge og Tyskland måtte stå over en planlagt ubåt hver av typen 212CD, for å rekke leveringskravet til Canada.
– Canada har et prekært behov for nye ubåter. Det er i norsk interesse at våre nære allierte opererer med svært kapable kapasiteter i Atlanterhavet. Canada er også en viktig alliert for Norge i Nato, skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) til Forsvarets forum.
– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan overta en tysk og en norsk ubåt i produksjonskøen, skriver Gerhardsen.
Både Tyskland og Norge ønsker et tett militært samarbeid med Canada i Nord-Atlanteren og Arktis.
Utstillinger om samisk og skeiv historiefortelling
For første gang vises Britta Marakatt-Labbas broderi Historjá i Bodø. Verket, som strekker seg over 24 meter, forteller samisk historie gjennom kunstnerens særegne og detaljrike uttrykk.
Det skjer på Nordnorsk kunstmuseum fra 30. april.
Samtidig åpner "When the Body Says Yes" av Melanie Bonajo (de/dem), med tre videoinstallasjoner om kropp, intimitet og tilhørighet i en digital samtid.
Forsterker samarbeidet mellom norsk og canadisk kystvakt
Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.
Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.
I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.
Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.
Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.
NTI gjør stemmebonus til inuitter permanent
Som et tiltak for å øke valgdeltakelsen delte Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) ut verdikuponger på 100 dollar til inuitter som stemte i presidentvalget.
Ordningen ga umiddelbar effekt: Valgdeltakelsen økte fra 18 prosent i 2022 til 66 prosent i 2024, opplyser NTIs administrerende direktør Kilikvak Kabloona til CBC News.
Nå blir kupongprogrammet permanent.
Samtidig innfører NTI strengere regler: Bare inuitt-eide bedrifter med fysisk tilstedeværelse i Nunavut kan ta imot kupongene i det kommende suppleringsvalget.
Dette får kritikk fra Kivalliq Chamber of Commerce, som mener nettbaserte inuitt-bedrifter blir urettmessig ekskludert.
– Det bør være opp til folket, det burde være opp til inuittene, å bestemme hvor de vil bruke kupongen, sier president Tara Qunngaataq Tootoo Fotheringham.
NTI svarer at hensikten er å sikre at verdiene blir igjen i lokalsamfunnene.