Grønlands råd for menneskerettigheter utsatt for hackerangrep

Sommermøtet til Nordisk råds presidium ble i år lagt til Nuuk, etter at rådet tidligere i år besluttet å flytte presidiummøtet fra Rovaniemi som et tydelig uttrykk for solidaritet med Grønland.

Det melder Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds presidium er det høyeste politiske og besluttende organet i Nordisk råd mellom de årlige sesjonene. Presidiet har ansvar for overordnede politiske spørsmål, administrasjon, budsjett, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det leder og samordner også rådets øvrige arbeid

I forbindelse med møtene deltok Nordisk råds president Ville Väyrynen i Grønlands nasjonaldagsfeiring og møtte representanter fra Inatsisartut, helsesektoren og Canadas representasjon i Grønland. Værforhold gjorde at deler av presidiet måtte delta digitalt, men programmet i Nuuk ble gjennomført som planlagt.

Presidiet drøftet blant annet arbeidet med en ny nordisk strategi for samfunnssikkerhet og møtte grønlandske myndigheter og samfunnsaktører til samtaler om arktisk sikkerhet, sivil beredskap, barns rettigheter og sosial resiliens. Samtalene understreket at nordisk sikkerhet handler om langt mer enn militært forsvar, i tråd med det finsk-ålandske presidentskapsprogrammets vekt på helhetlig sikkerhet.

Besøket bekreftet samtidig betydningen av et tett nordisk samarbeid og av å stå samlet med Grønland i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Nordisk råd holder seks ordinære møter i året.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Den nye danske regjeringen har presentert grunnlaget for sitt arbeid de neste fire årene, med solid fokus på Grønland.

Investeringer, historiske studier og større grønlandsk innflytelse er noe den nye danske regjeringen lover Grønland. Innspillet blir tatt godt imot av folketingspolitikerne Naaja H. Nathanielsen (IA) og Qarsoq Høegh-Dam (N).

Det skriver KNR.

– De siste årene har vist hva det betyr når vi står sammen, sa statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) da hun presenterte sin nye regjering.

De positive tilbakemeldingene handler ikke bare om anerkjennelsen av Grønlands rett til selvbestemmelse. De konkrete løftene om investeringer og utvikling spiller også en rolle i politikernes vurdering av den nye regjeringens grunnlag.

Regjeringen består av Sosialdemokratene, Socialistisk folkeparti, Moderaterne og Radikale venstre med Mette Frederiksen, leder for Sosialdemokratene, som statsminister. Dette er hennes tredje periode.

I det nye regjeringsgrunnlaget er det en rekke ting Danmark vil gjøre for å styrke samarbeidet i det danske riksfellesskapet.

Dette må også gjøres på grønlandske premisser.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

I tirsdagens nyvalg til Folketinget i Danmark ble to nye medlemmer valgt inn fra Grønland: Naaja H. Nathanielsen i Inuit Ataqatigiit (IA) og Qarsoq Høegh-Dam i Naleraq.

Med dette forlater Nathanielsen sitt verv som Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi, råstoffer, justis og likestilling. Hun erstatter IAs mangeårige folketingsrepresentant Aaja Chemnitz.

– Jeg mener at tiden er inne for en reform av kongerikets konstruksjon. Det handler ikke om å splitte, men om å sikre fremtida, skrev Nathanielsen på LinkedIn som del av sin valgkamp.

IA ble største grønlandske parti i valget med 6133 stemmer, etterfulgt av Naleraq (5268), Demokraatit (3767), Siumut (3515) og Atassut (2290). Valgdeltakelsen på Grønland var på 52,3 %.

Grønlands regjering lanserer nye tiltak for å støtte såkalte juridisk fedreløse - personer født utenfor ekteskap som før 1974 ikke hadde rett til å kjenne sin far, arve etter ham eller ta farens etternavn. Før lovendringen fantes det ingen farskapsplikt i Grønland.

Tiltakspakken omfatter gratis juridisk veiledning, mulighet til å føre farskapssaker, terapitilbud og en ny telefonlinje tilgjengelig både i Grønland og Danmark. Myndighetene reiser også rundt i landet for å møte berørte og holde informasjonsmøter.

Til KNR forklarer minister for barn, ungdom, familier og innenrikssaker, Nivi Olsen, at initiativene både skal anerkjenne og rette opp fortidens urett.

- Vi kan ikke endre historien, men vi kan anerkjenne den og tilby en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å forstå sin bakgrunn og samle sin egen historie, sier hun i et skriftlig svar til KNR.

Denne gangen har berørte selv vært involvert i utformingen av tilbudene. Det er satt av 9,7 millioner kroner til arbeidet i perioden 2026–2029.

Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.

Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.

– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.

Det amerikanske sykehusskipet USNS Mercy har forlatt verftet i Mobile i Alabama. Sporingsstjenesten MarineTraffic viser onsdag formiddag at skipet befinner seg i Mexicogolfen.

Det skjer kort tid etter at Donald Trump i helgen uttalte at et sykehusskip skulle til Grønland.

Det er imidlertid ukjent hvor skipet skal, men MarineTraffic oppgir Mobile som reisemål.

Ifølge skipsmediet Maritime Executive er skipet på vei til Portland, Oregon, og at det vil ta minst 20 dager å komme gjennom Panamakanalen og opp langs vestkysten i USA. De opplyser videre at skipet skal gjennomgå reperasjoner i Oregion i mars.

Ifølge danske TV2 er dette første gang fartøyet forlater havnen siden 3. august i fjor.

Den grønlandske statsministeren, Jens-Frederik Nielsen, sier «nei takk» til USAs president Donald Trumps sykehusskip.

I et innlegg på sosiale medier melder Trump at han vil sende ut et sykehusskip for å bringe helsetjenester til Grønland.

Jens-Frederik Nielsen svarte med å si «nei takk» og at Grønland har et gratis helsevesen, og at «dette er en bevisst avgjørelse og en grunnleggende del av samfunnet vårt.»

USAs spesialutsending til Grønland, Jeff Landry, reagerte sterkt på Nielsens svar. Han sier at Nielsen burde skamme seg og at Donald Trump og Amerika bryr seg i et innlegg på X.

278 asiatere kom til Grønland i 2025, noe som var med på å øke den samlede befolkningsveksten med 198 personer.

Det melder Sermitsiaq.

Ved årsskiftet bodde det 56 740 mennesker i landet. Antallet personer med dansk statsborgerskap fortsetter å synke, slik det har gjort i seks år på rad. I tillegg fortsetter antallet mennesker som er født på Grønland å synke.

Det danske forsvarsdepartementet og den grønlandske regjeringen har nå besluttet å styrke opptaket på den arktiske basisutdanningen på Grønland fra 30 til 50 elever fra sommeren 2026.

– Utdannelsen skal gi unge på Grønland en bred basisutdanning som kan styrke den samlede grønlandske beredskapen, sa generalmajor Søren Andersen, sjef for Arktisk kommando, da utdanningen ble lansert i 2023.

Økningen av antall elever skjer for å imøtekomme den store interessen for utdanningen blant grønlandske unge, skriver det danske forsvaret. I 2024 fikk det nye utdanningsprogrammet inn 200 søknader.