EU-kommissær på Grønland-besøk

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

7. til 8. mai arrangeres Europaforum Nord-Sverige 2026 i Kiruna. Europaforum er Sveriges største årlige konferanse om EU-spørsmål. 7.–8. mai vil politikere, beslutningstakere og samfunnsaktører fra lokalt, regionalt, nasjonalt og EU-nivå samles i Kiruna.

Årets konferanse fokuserer på hvordan forholdene på stedet påvirker EUs politikk innen konkurranseevne, sikkerhet, industriell omstilling og bærekraftig utvikling. Programmet inkluderer paneldiskusjoner og seminarer.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.

En ny meningsmåling fra Island viser at flere islendinger er imot EU‑medlemskap enn for, skriver RUV Island.

Ifølge målingen er 47 % av befolkningen imot at Island blir medlem av EU, mens 40 % er positive. Tretten prosent er usikre.

Når bare de som faktisk tar stilling regnes, er 54 % imot at Island blir med i EU, sammenlignet med 46 % for, antyder undersøkelsen.

Støtten har falt med fire prosentpoeng, fra 44 prosent i april i fjor, mens motstanden har økt med elleve poeng fra 36 prosent i samme periode.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

Det europeiske kulturhovedstadsåret i Oulu, Nord-Finland, åpnet i januar. Nå melder Oulu2026 at kunstbussen E75 snart er klar for avgang fra byen.

9. april legger den rullende kunstfestivalen ut på en reise innom 20 byer og landsbyer langs Europas østkant. Mens det sørligste stoppet er på Kreta, Hellas, avrunder kunstbussen sin ferd i nord ved Finnmarkskysten – med festivitas i Vardø 16. mai.

Ved de ulike destinasjonene vil kunstnere på bussen by på sceniske forestillinger, utstillinger, workshops og diskusjoner rundt tema som demokrati, klimakrise, mangfold og fellesskap.

Blant dem er en danser som minner om at folkedans kan være en form for motstand, en keramikkunstner som samler folks sorger over hele Europa for å slippe dem ut i Barentshavet – og mediekunstner som forsker på migrasjon og inviterer publikum til å synge med fugler.

Prosjektet kobler sammen mennesker, kulturer og perspektiver fra Arktis til Middelhavet i ei tid der kontakt, mobilitet og håp er viktigere enn på lenge, skriver Oulu2026.

I kveld, onsdag, skal det tyske selskapet Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra romhavna på Andøya.

Raketten skal vil ha med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Går alt etter planen, kan dette bli den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.

Ifølge Isar åpner oppskytningsvinduet tidligst kl. 21.00 CET. Oppskytningen kan følges direkte her.

Om ikke værforholdene skulle ligge til rette, vil det gjøres nye forsøk fram til 19. april. Fjorårets testflygning endte med at raketten falt ned i havet og eksploderte.

LES OGSÅ: Tyskland og Norge inngår tett samarbeid om romfart

I tirsdagens nyvalg til Folketinget i Danmark ble to nye medlemmer valgt inn fra Grønland: Naaja H. Nathanielsen i Inuit Ataqatigiit (IA) og Qarsoq Høegh-Dam i Naleraq.

Med dette forlater Nathanielsen sitt verv som Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi, råstoffer, justis og likestilling. Hun erstatter IAs mangeårige folketingsrepresentant Aaja Chemnitz.

– Jeg mener at tiden er inne for en reform av kongerikets konstruksjon. Det handler ikke om å splitte, men om å sikre fremtida, skrev Nathanielsen på LinkedIn som del av sin valgkamp.

IA ble største grønlandske parti i valget med 6133 stemmer, etterfulgt av Naleraq (5268), Demokraatit (3767), Siumut (3515) og Atassut (2290). Valgdeltakelsen på Grønland var på 52,3 %.

I juli 2026 tar Nasjonalballetten verket om Kautokeino-opprøret til dansebiennalen i Venezia, en av verdens mest prestisjetunge arenaer for samtidsdans, melder Den norske opera og ballett.

Da Láhppon/Lost hadde urpremiere i oktober 2025, var det første gang Nasjonalballetten presenterte et verk med samisk tematikk på Hovedscenen i Bjørvika. Forestillingen ble godt mottatt av presse i inn- og utland og vakte sterke publikumsreaksjoner i Oslo og i Kautokeino, der den ble danset for fulle hus ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš senere samme høst.

I sommer får altså verket sin internasjonale premiere, når Nasjonalballetten fremfører Láhppon/Lost under dansebiennalen i Venezia.

Grønlands regjering lanserer nye tiltak for å støtte såkalte juridisk fedreløse - personer født utenfor ekteskap som før 1974 ikke hadde rett til å kjenne sin far, arve etter ham eller ta farens etternavn. Før lovendringen fantes det ingen farskapsplikt i Grønland.

Tiltakspakken omfatter gratis juridisk veiledning, mulighet til å føre farskapssaker, terapitilbud og en ny telefonlinje tilgjengelig både i Grønland og Danmark. Myndighetene reiser også rundt i landet for å møte berørte og holde informasjonsmøter.

Til KNR forklarer minister for barn, ungdom, familier og innenrikssaker, Nivi Olsen, at initiativene både skal anerkjenne og rette opp fortidens urett.

- Vi kan ikke endre historien, men vi kan anerkjenne den og tilby en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å forstå sin bakgrunn og samle sin egen historie, sier hun i et skriftlig svar til KNR.

Denne gangen har berørte selv vært involvert i utformingen av tilbudene. Det er satt av 9,7 millioner kroner til arbeidet i perioden 2026–2029.

Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.

– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.

Kort om ordningen:

Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.

Pris: En krone per liter.

Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.

På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.

– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).