EU-kommissær på Grønland-besøk

Sommermøtet til Nordisk råds presidium ble i år lagt til Nuuk, etter at rådet tidligere i år besluttet å flytte presidiummøtet fra Rovaniemi som et tydelig uttrykk for solidaritet med Grønland.

Det melder Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds presidium er det høyeste politiske og besluttende organet i Nordisk råd mellom de årlige sesjonene. Presidiet har ansvar for overordnede politiske spørsmål, administrasjon, budsjett, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det leder og samordner også rådets øvrige arbeid

I forbindelse med møtene deltok Nordisk råds president Ville Väyrynen i Grønlands nasjonaldagsfeiring og møtte representanter fra Inatsisartut, helsesektoren og Canadas representasjon i Grønland. Værforhold gjorde at deler av presidiet måtte delta digitalt, men programmet i Nuuk ble gjennomført som planlagt.

Presidiet drøftet blant annet arbeidet med en ny nordisk strategi for samfunnssikkerhet og møtte grønlandske myndigheter og samfunnsaktører til samtaler om arktisk sikkerhet, sivil beredskap, barns rettigheter og sosial resiliens. Samtalene understreket at nordisk sikkerhet handler om langt mer enn militært forsvar, i tråd med det finsk-ålandske presidentskapsprogrammets vekt på helhetlig sikkerhet.

Besøket bekreftet samtidig betydningen av et tett nordisk samarbeid og av å stå samlet med Grønland i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Nordisk råd holder seks ordinære møter i året.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

En rapport utarbeidet for det islandske finansdepartementet om Islands alternativer for valutaer publisert og diskutert av sentralbanksjefen, rapportforfatterne og ministeren, melder RUV.

– Rapportens vurdering er at det er et lovende alternativ for Island å innføre euro hvis vi velger å bli med i EU, sier finansminister Daði Már Kristófersson.

Ulike politikere har argumentert mot eurospørsmålet.

Den nye danske regjeringen har presentert grunnlaget for sitt arbeid de neste fire årene, med solid fokus på Grønland.

Investeringer, historiske studier og større grønlandsk innflytelse er noe den nye danske regjeringen lover Grønland. Innspillet blir tatt godt imot av folketingspolitikerne Naaja H. Nathanielsen (IA) og Qarsoq Høegh-Dam (N).

Det skriver KNR.

– De siste årene har vist hva det betyr når vi står sammen, sa statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) da hun presenterte sin nye regjering.

De positive tilbakemeldingene handler ikke bare om anerkjennelsen av Grønlands rett til selvbestemmelse. De konkrete løftene om investeringer og utvikling spiller også en rolle i politikernes vurdering av den nye regjeringens grunnlag.

Regjeringen består av Sosialdemokratene, Socialistisk folkeparti, Moderaterne og Radikale venstre med Mette Frederiksen, leder for Sosialdemokratene, som statsminister. Dette er hennes tredje periode.

I det nye regjeringsgrunnlaget er det en rekke ting Danmark vil gjøre for å styrke samarbeidet i det danske riksfellesskapet.

Dette må også gjøres på grønlandske premisser.

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Norsk Polarinstitutt signerte mandag en fornyet avtale om styrket forskningssamarbeid med japanske National Institute of Polar Research.

Signeringen fant sted under et seminar i Tokyo, i regi av Arctic Frontiers og den norske ambassaden i Tokyo, med en stor norsk delegasjon til stede, opplyser instituttet i en pressemelding.

Utgangspunktet for seminaret er det mer enn 120 år lange samarbeidet mellom Japan og Norge, og hvordan man kan legge til rette for videre samarbeid om løsninger på globale utfordringer, med Arktis i fokus.

– Avtalen vi nå har signert understreker vårt felles fundament for videre forskning i polarområdene og formaliserer et langt og verdifullt samarbeid innen logistikk og forskning i både Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Blant gjestene som overvar signeringen var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

– Arktis og havene er viktige elementer i Norges relasjon til Japan. Vårt samarbeid om arktiske spørsmål går flere tiår tilbake. Japans forskningsnærvær i Ny-Ålesund på Svalbard ble etablert i 1991, og våre akademiske institusjoner har samarbeidet tett om polar- og havforskning i flere tiår, sa Kronprins Haakon i sin tale.

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Norges samferdselsminister Jon-Ivar Nygård hadde tidligere denne måneden bilaterale møter med europeiske transportministere på International Transport Forum.

Der løftet han budskapet om at Norge ønsker å delta i beslutninger om militære transporter i krisesituasjoner i Europa, kommer det fram i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

– Norges strategiske beliggenhet betyr at det er vel så mye i EUs interesse som i vår at mililtære transporter gjennom Norge er effektive og trygge. Dette gjelder forsterkninger og forsyninger til konflikter i Norden, men det gjelder også militære transporter som skal passere over norsk territorium til andre steder i Europa, sier samferdselsministeren.

EU la i november 2025 frem forslag til et nytt regelverk (forordning) for å styrke evnen til å transportere militære styrker og utstyr når det er nødvendig. EU-kommisjonen vurderer at forordningen bør inn i EØS-avtalen, som Norge er med i.

En sentral del av forslaget er et nytt europeisk krisesystem for militær mobilitet, EMERS (European Military Mobility Enhanced Response System), som etablerer effektive administrative systemer for grensekryssing, gir militære transporter prioritert tilgang til infrastruktur og etablerer flere lettelser i sivil transportlovgivning i hele EU-området.

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

7. til 8. mai arrangeres Europaforum Nord-Sverige 2026 i Kiruna. Europaforum er Sveriges største årlige konferanse om EU-spørsmål. 7.–8. mai vil politikere, beslutningstakere og samfunnsaktører fra lokalt, regionalt, nasjonalt og EU-nivå samles i Kiruna.

Årets konferanse fokuserer på hvordan forholdene på stedet påvirker EUs politikk innen konkurranseevne, sikkerhet, industriell omstilling og bærekraftig utvikling. Programmet inkluderer paneldiskusjoner og seminarer.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.