Britisk hangarskip skal øve utenfor norskekysten

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.

Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.

– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.

– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Miljødirektoratet har avdekket flere gjentatte miljøbrudd ved Kirkenes lufthavn og ber Avinor om umiddelbare forbedringer.

Det skriver iFinnmark.

Kontrollene viser mangler i håndtering av kjemikalier, lagring av farlige stoffer, avfallshåndtering og internkontroll.

Direktoratet vurderer situasjonen som alvorlig og har gitt Avinor frist til å rette opp avvikene. Flyplassledelsen erkjenner at miljøarbeidet ikke har vært godt nok og opplyser at de har satt i gang tiltak for å få kontroll på rutiner og lagring.

Finalistene til Årets unge bonde 2026 er nå klare, melder landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Ambjørg Skibdalen fra Telemark, Joar Straume fra Nordland og bondeparet Iselin Mentzoni Eliassen og Jørgen Juul Thomassen fra Troms er valgt ut blant over 500 nominerte fra hele landet.

Joar Straume (22) flyttet fra Vestlandet til Helgelandskysten for å realisere drømmen om egen gård. Nå driver han Nordbostad gård på Mindland i Nordland sammen med kona Elena.

I Troms driver Iselin Mentzoni Eliassen (27) og Jørgen Juul Thomassen (29) Buktenes gård i Kvænangen i Troms. Gården er kommunens siste melkebruk.

Vinneren av Årets unge bonde 2026 kåres under Dyrsku'n i Seljord 11. september.

Generalmajor Lars Sivert Lervik ble i statsråd fredag utnevnt til generalløytnant og ny sjef for Etterretningstjenesten.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvaret.

Lervik er i dag sjef for Hæren og overtar etter viseadmiral Nils Andreas Stensønes som går av med pensjon etter å ha ledet Etterretningstjenesten siden 2020.

– Jeg er svært godt fornøyd med at generalmajor Lars Lervik i dag er utnevnt som ny sjef Etterretningstjenesten. Gratulerer med opprykk til generalløytnant og ny og viktig stilling. Jeg er trygg på at Etterretningstjenesten har fått den riktige sjefen til å lede og utvikle organisasjonen videre. Samtidig vil jeg takke viseadmiral Nils Andreas for hans tjeneste og den enorme innsatsen som er lagt ned siden han tiltrådte som sjef Etteretningstjenesten, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om ansettelsen.

Sjef for Etterretningstjenesten er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.

Lervik tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

I 2025 hadde 61 prosent av unge i Nord-Norge mellom 15 og 22 år sommerjobb, melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Denne andelen med sommerjobb er nær 10 prosentpoeng høyere enn i 2015, og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.

Blant unge innvandrere hadde 44 prosent sommerjobb, mot 71 prosent blant norskfødte med to norskfødte foreldre.

Andelen unge med sommerjobb varierer også betydelig mellom kommunene. Beiarn (85 prosent) og Båtsfjord (79 prosent) hadde flest unge med sommerjobb, mens Nesna (39 prosent) hadde færrest.

I september blir den britiske generalløytnanten Nick Perry utnevnt til general og ny sjef for Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk i Virginia, USA.

JFC Norfolk har ansvar for sikkerheten i Arktis og nordområdene, samt for å beskytte strategiske kommunikasjonslinjer på tvers av Atlanteren. Dens ansvarsområde inkluderer alle de nordiske arktiske landene og Storbritannia.

Utnevnelsen av Perry er del av en endringsprosess i Natos kommandostruktur der europeiske allierte overtar lederroller fra USA. Italia vil overta kommandoen for JFC Naples, og Tyskland og Polen vil dele kommandoen for JFC Brunssum. USA vil lede Natos tre kommandoer for luft, land og sjø.

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.

Den britiske statsministeren Keir Starmers kontor bekreftet torsdag utnevnelsen av en ny forsvarsminister.

Den nye forsvarsministeren, Dan Jarvis, tiltrer etter at John Healey kunngjorde at han trekker seg fra ministerposten.

I et brev til statsministerens kontor uttrykker Healey misnøye med manglende bevilgninger til det britiske forsvaret i en tid med økende trusler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.

Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.

Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.

Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.

Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.

I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.