Relatert innhold
Hærsjef Lars Lervik blir ny sjef for E-tjenesten
Generalmajor Lars Sivert Lervik ble i statsråd fredag utnevnt til generalløytnant og ny sjef for Etterretningstjenesten.
Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvaret.
Lervik er i dag sjef for Hæren og overtar etter viseadmiral Nils Andreas Stensønes som går av med pensjon etter å ha ledet Etterretningstjenesten siden 2020.
– Jeg er svært godt fornøyd med at generalmajor Lars Lervik i dag er utnevnt som ny sjef Etterretningstjenesten. Gratulerer med opprykk til generalløytnant og ny og viktig stilling. Jeg er trygg på at Etterretningstjenesten har fått den riktige sjefen til å lede og utvikle organisasjonen videre. Samtidig vil jeg takke viseadmiral Nils Andreas for hans tjeneste og den enorme innsatsen som er lagt ned siden han tiltrådte som sjef Etteretningstjenesten, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om ansettelsen.
Sjef for Etterretningstjenesten er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.
Lervik tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.
Diskuterte sikkerhet i nord med ny britisk forsvarsminister
Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,
På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:
– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.
Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.
Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).
Seks av ti unge i Nord-Norge hadde sommerjobb i fjor
I 2025 hadde 61 prosent av unge i Nord-Norge mellom 15 og 22 år sommerjobb, melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.
Denne andelen med sommerjobb er nær 10 prosentpoeng høyere enn i 2015, og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.
Blant unge innvandrere hadde 44 prosent sommerjobb, mot 71 prosent blant norskfødte med to norskfødte foreldre.
Andelen unge med sommerjobb varierer også betydelig mellom kommunene. Beiarn (85 prosent) og Båtsfjord (79 prosent) hadde flest unge med sommerjobb, mens Nesna (39 prosent) hadde færrest.
Storbritannia overtar kommandoen for JFC Norfolk
I september blir den britiske generalløytnanten Nick Perry utnevnt til general og ny sjef for Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk i Virginia, USA.
JFC Norfolk har ansvar for sikkerheten i Arktis og nordområdene, samt for å beskytte strategiske kommunikasjonslinjer på tvers av Atlanteren. Dens ansvarsområde inkluderer alle de nordiske arktiske landene og Storbritannia.
Utnevnelsen av Perry er del av en endringsprosess i Natos kommandostruktur der europeiske allierte overtar lederroller fra USA. Italia vil overta kommandoen for JFC Naples, og Tyskland og Polen vil dele kommandoen for JFC Brunssum. USA vil lede Natos tre kommandoer for luft, land og sjø.
Sverige har gjenåpnet honorært konsulat i Tromsø
Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.
– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.
– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.
Ny forsvarsminister i Storbritannia
Den britiske statsministeren Keir Starmers kontor bekreftet torsdag utnevnelsen av en ny forsvarsminister.
Den nye forsvarsministeren, Dan Jarvis, tiltrer etter at John Healey kunngjorde at han trekker seg fra ministerposten.
I et brev til statsministerens kontor uttrykker Healey misnøye med manglende bevilgninger til det britiske forsvaret i en tid med økende trusler.
Forventer befolkningsvekst i de to nordligste fylkene fram mot 2050
Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.
Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.
Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.
I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.
I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.
Stortinget vil ha ny analyse rundt Olavsvern
Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.
Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.
Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.
Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.
Nord-Norges største arkeologiske skatt tilbake etter nær 100 år
Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.
Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.
Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.
Konsernsjefen i SpareBank 1 Nord-Norge bekymret for beredskap i nord
SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.
Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.
Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.
– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.
I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.
– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:
– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.
200.000 kroner til flere matstasjoner
Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.
Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.
Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.
– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).
Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.
– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.
Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.
Færre bedrifter i nord går konkurs
I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.
Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.
Ekstraordinært møte etter kraftbrems i Nord-Norge
Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.
Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.
På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.
– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil
– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.
Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.
Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.
– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:
– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.
– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.
13 vernepliktige fikk frostskader under øvelse i Norrbotten
13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.
Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.
I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.
Regjeringen foreslår cruiseavgift
Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.
Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.
– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.
Fiskeridirektoratet: Økt press på havet
Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.
Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.
Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.
Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.
– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.
Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.
Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten
Norske jagerfly har både tirsdag og onsdag identifisert russiske militærfly i internasjonalt luft utenfor Finnmark.
– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Flyene ble oppdaget av norske sensorer og fulgt av jagerflyene langs norskekysten før de snudde nordover.
Ny kommunikasjonssjef i Forsvaret
Forsvaret har ansatt brigader Christian Øverli som ny kommunikasjonssjef for Forsvaret. Det kommer fram i en pressemelding mandag.
Øverli kommer fra stillingen som sjef for Luftforsvarets skolesenter, en rolle han har hatt det siste halvannet året. Han har tidligere erfaring fra kommunikasjonsarbeid i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet.
Ifølge pressemeldingen startet Øverli i stillingen mandag 2. mars, og tar midlertidig over etter brigader Eystein Kvarving.
Kvarving går inn i en prosjektstilling der han skal arbeide med det langsiktige og strategiske militære samarbeidet mellom Ukraina og Norge ut fra Forsvarets høgskole.