Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon reiser på offisielt besøk til Japan 1.–4. juni 2026.

I den forbindelse skal Norsk Polarinstitutt signere en samarbeidsavtale med Japans National Institute of Polar Research.

Det melder Norsk Polarinstitutt på sin nettside.

Signeringen mellom de to forskningsinstitusjonene skjer under et seminar 1. juni, som Arctic Frontiers arrangerer i samarbeid med den norske ambassaden i Tokyo.

– Avtalen med NIPR formaliserer et langt og svært verdifullt samarbeid, der vi har bygget kunnskap i både Arktis og Antarktis. NIPRs langvarige tilstedeværelse i Ny‑Ålesund har blant annet hatt stor betydning for forståelsen av arktisk klima og økosystem. Samarbeidet i RINGS‑prosjektet viser hvordan internasjonal innsats er avgjørende for å redusere usikkerhet om isdekkets utvikling i Antarktis – med globale konsekvenser for havnivå og klima, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.

Som et tiltak for å øke valgdeltakelsen delte Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) ut verdikuponger på 100 dollar til inuitter som stemte i presidentvalget.

Ordningen ga umiddelbar effekt: Valgdeltakelsen økte fra 18 prosent i 2022 til 66 prosent i 2024, opplyser NTIs administrerende direktør Kilikvak Kabloona til CBC News.

Nå blir kupongprogrammet permanent.

Samtidig innfører NTI strengere regler: Bare inuitt-eide bedrifter med fysisk tilstedeværelse i Nunavut kan ta imot kupongene i det kommende suppleringsvalget.

Dette får kritikk fra Kivalliq Chamber of Commerce, som mener nettbaserte inuitt-bedrifter blir urettmessig ekskludert.

– Det bør være opp til folket, det burde være opp til inuittene, å bestemme hvor de vil bruke kupongen, sier president Tara Qunngaataq Tootoo Fotheringham.

NTI svarer at hensikten er å sikre at verdiene blir igjen i lokalsamfunnene.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

Det europeiske kulturhovedstadsåret i Oulu, Nord-Finland, åpnet i januar. Nå melder Oulu2026 at kunstbussen E75 snart er klar for avgang fra byen.

9. april legger den rullende kunstfestivalen ut på en reise innom 20 byer og landsbyer langs Europas østkant. Mens det sørligste stoppet er på Kreta, Hellas, avrunder kunstbussen sin ferd i nord ved Finnmarkskysten – med festivitas i Vardø 16. mai.

Ved de ulike destinasjonene vil kunstnere på bussen by på sceniske forestillinger, utstillinger, workshops og diskusjoner rundt tema som demokrati, klimakrise, mangfold og fellesskap.

Blant dem er en danser som minner om at folkedans kan være en form for motstand, en keramikkunstner som samler folks sorger over hele Europa for å slippe dem ut i Barentshavet – og mediekunstner som forsker på migrasjon og inviterer publikum til å synge med fugler.

Prosjektet kobler sammen mennesker, kulturer og perspektiver fra Arktis til Middelhavet i ei tid der kontakt, mobilitet og håp er viktigere enn på lenge, skriver Oulu2026.

Sist uke startet den canadiske produksjonen av isbryteren Polar Max, en av to nye isbrytere som bygges for Canadas kystvakt. Dette ble høytidelig markert ved det canadiske selskapet Davie sitt verft i Lévis, Québec – der Polar Max etter planen skal ferdigstilles innen 2030.

Isbryteren er en del av ICE Pact-samarbeidet som Canada, Finland og USA innledet i 2024. Konstruksjonen av skroget til Polar Max ble innledet ved Davie sitt verft i Helsinki, Finland, i august 2025.

Den andre nye canadiske isbryteren bygges ved Seaspans skipsverft i Vancouver.

– I en region formet av raske klimatiske og geopolitiske endringer, vil disse fartøyene spille en rolle i Canadas arktiske framtid. De vil føre det canadiske flagget året rundt i arktiske farvann – og med det styrke vår suverenitet, støtte maritim sikkerhet og sikkerhet og tilby de viktige tjenestene som nordlige samfunn og arktisk vitenskap er avhengige av i flere tiår framover, sier Canadas forsvarsminister David J. McGuinty.

Forsterket canadisk-norsk samarbeid rulles ut på nye områder etter Canadas statsminister Mike Carney sitt Norgesbesøk i midten av mars.

Nå sikter landene seg inn på økt samarbeid på forskningsfeltet, ikke minst når det gjelder arktisk forskning.

Dette går fram av en ny felleserklæring, lansert i forbindelse med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aaslands besøk i Canada denne uka.

– Vi lever i en urolig tid og Canada er blant våre viktigste allierte. Kvanteteknologi, KI og arktisk forskning er avgjørende for både sikkerhet og konkurransekraft, og er områder der vi ønsker enda tettere samarbeid med Canada, sier Aasland (Ap).

LES OGSÅ: Norge, Tyskland og Canadas regjeringssjefer: Vi er klare til å forsvare det høye nord

I kveld, onsdag, skal det tyske selskapet Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra romhavna på Andøya.

Raketten skal vil ha med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Går alt etter planen, kan dette bli den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.

Ifølge Isar åpner oppskytningsvinduet tidligst kl. 21.00 CET. Oppskytningen kan følges direkte her.

Om ikke værforholdene skulle ligge til rette, vil det gjøres nye forsøk fram til 19. april. Fjorårets testflygning endte med at raketten falt ned i havet og eksploderte.

LES OGSÅ: Tyskland og Norge inngår tett samarbeid om romfart

I tirsdagens nyvalg til Folketinget i Danmark ble to nye medlemmer valgt inn fra Grønland: Naaja H. Nathanielsen i Inuit Ataqatigiit (IA) og Qarsoq Høegh-Dam i Naleraq.

Med dette forlater Nathanielsen sitt verv som Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi, råstoffer, justis og likestilling. Hun erstatter IAs mangeårige folketingsrepresentant Aaja Chemnitz.

– Jeg mener at tiden er inne for en reform av kongerikets konstruksjon. Det handler ikke om å splitte, men om å sikre fremtida, skrev Nathanielsen på LinkedIn som del av sin valgkamp.

IA ble største grønlandske parti i valget med 6133 stemmer, etterfulgt av Naleraq (5268), Demokraatit (3767), Siumut (3515) og Atassut (2290). Valgdeltakelsen på Grønland var på 52,3 %.

I juli 2026 tar Nasjonalballetten verket om Kautokeino-opprøret til dansebiennalen i Venezia, en av verdens mest prestisjetunge arenaer for samtidsdans, melder Den norske opera og ballett.

Da Láhppon/Lost hadde urpremiere i oktober 2025, var det første gang Nasjonalballetten presenterte et verk med samisk tematikk på Hovedscenen i Bjørvika. Forestillingen ble godt mottatt av presse i inn- og utland og vakte sterke publikumsreaksjoner i Oslo og i Kautokeino, der den ble danset for fulle hus ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš senere samme høst.

I sommer får altså verket sin internasjonale premiere, når Nasjonalballetten fremfører Láhppon/Lost under dansebiennalen i Venezia.

To Transport Desgagnés skip sitter fast i Persiabukta mens Iran blokkerer Hormuzstredet.

Transportskipene håndterer årlig forsyning av sjøtransport til Nunavut og Nunavik i Canada.

Skipene ankom bukta bare noen dager før USA og Israel angrep Iran 28. februar. Angrepet førte til en umiddelbar blokade av det 34 kilometer lange stredet som forbinder Persiabukta med Arabiahavet

- Mannskapene våre er trygge, opplyser David Rivest, president og daglig leder for transarktiske operasjoner i Transport Desgagnés sjøtransportselskap til Nunatsiag.

Ifølge Rivest er situasjonen spent:

- Det er hundrevis av skip i området, og vi venter på riktige forhold og instruksjoner for å kunne forlate regionen trygt.

Hvert fartøy har mellom 15 og 20 besetningsmedlemmer.

- Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge dette vil vare, eller hvilke konsekvenser det kan få for årets arktiske sjøløft, sier Rivest, som opplyser at selskapet jobber med beredskapsplaner.

Grønlands regjering lanserer nye tiltak for å støtte såkalte juridisk fedreløse - personer født utenfor ekteskap som før 1974 ikke hadde rett til å kjenne sin far, arve etter ham eller ta farens etternavn. Før lovendringen fantes det ingen farskapsplikt i Grønland.

Tiltakspakken omfatter gratis juridisk veiledning, mulighet til å føre farskapssaker, terapitilbud og en ny telefonlinje tilgjengelig både i Grønland og Danmark. Myndighetene reiser også rundt i landet for å møte berørte og holde informasjonsmøter.

Til KNR forklarer minister for barn, ungdom, familier og innenrikssaker, Nivi Olsen, at initiativene både skal anerkjenne og rette opp fortidens urett.

- Vi kan ikke endre historien, men vi kan anerkjenne den og tilby en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å forstå sin bakgrunn og samle sin egen historie, sier hun i et skriftlig svar til KNR.

Denne gangen har berørte selv vært involvert i utformingen av tilbudene. Det er satt av 9,7 millioner kroner til arbeidet i perioden 2026–2029.

Presidenten ved Aurora College, Angela James, har trukket seg fra stillingen med umiddelbar virkning.

Det melder universitetet, som ligger i det kanadiske Nordvestterritoriet, i en pressemelding mandag.

James tiltrådte stillingen i august 2024 for en femårsperiode og skulle lede institusjonens overgang til et nytt polyteknisk universitet.

Høyskolens styre oppgir ingen grunn til avgangen, men opplyser at at en midlertidig president vil bli utnevnt innen kort tid.

De nordiske landene og Canada intensiverer samarbeidet om forsvar, sikkerhet, motstandsdyktighet og grønn økonomisk vekst.

Det melder Statsministerens kontor i en pressemelding.

På det nordisk-kanadiske statsministermøtet i Oslo i dag, møtte statsminister Jonas Gahr Støre den kanadiske statsministeren Mark Carney sammen med Mette Frederiksen fra Danmark, Ulf Kristersson fra Sverige, Petteri Orpo fra Finland og Kristrún Frostadóttir fra Island.

– Vi i Norden har mye til felles med Canada. Vi er arktiske land, nære allierte i Nato, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere, for å skape trygghet og nye muligheter for økonomisk vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I en felles uttalelse viser de seks statsministerne til at vi lever i en tid preget av økt internasjonal spenning, krig og klimaendringer, men at internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, felles verdier og interesser forblir den beste måten å styrke sikkerhet og velstand på.

– Canada og de nordiske landene bidrar hver dag til sikkerhet i Arktis, og støtter arbeidet med å styrke alliert tilstedeværelse gjennom Nato. For Norge handler det også om livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap, sier Støre.

I en verden hvor teknologi og internasjonal handel i økende grad brukes som tvangsmidler, har økonomisk sikkerhet, jobbskaping og grønn økonomisk vekst høy prioritet for et styrket samarbeid mellom Norden og Canada.

– Demokratiet, rettstaten og folkeretten står sterkt i Canada og de nordiske landene. Vi støtter helhjertet opp om Ukrainas legitime kamp for å forsvare seg mot Russlands ulovlige og brutale krigføring, og oppfordrer andre medlemmer av «Coalition of the willing» til å øke sin støtte, sier Støre.

Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.

– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.

Kort om ordningen:

Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.

Pris: En krone per liter.

Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

På onsdag sa den kanadiske utenriksministeren Anita Anand at NATO må rette fokuset mot nord på en stor forsvars- og sikkerhetskonferanse i Ottawa onsdag.

Det melder CBC.

– I august i fjor tok jeg opp at vi må sikre at Nato har tiltak som er rettet mot arktisk sikkerhet og beskyttelse, og mine utenriksministerkolleger rundt det bordet, de nordiske fem, var helt enige med meg, sa Anand.

De nordiske fem består av Danmark, Island, Norge, Finland og Sverige.

Anand sa at Canada ønsker en arktisk Nato-strategi som er mer omfattende enn Arctic Sentry-oppdraget som ble lansert tidligere i år, og at det inkluderer en permanent tilstedeværelse i regionen.

Hun sa at hun planla å diskutere emnet med Natos generalsekretær Mark Rutte senere på dagen.