– Vi følger situasjonen i grensetraktene tett, sier Finnmarks politimester

Onsdag spisset Russlands president Vladimir Putin sin retorikk overfor Vesten og raslet med atomvåpen. Flere, deriblant USAs president Joe Biden, tolket dette som en atomtrussel mot Europa.

Samme dag innførte Russland delvis mobilisering av reservestyrker til krigen i Ukraina. 300.000 russere med relevant erfaring fra militæret blir kalt inn til tjeneste. I kjølvannet av dette forsøker mange å komme seg ut av landet.

Torsdag kom nyheten om at Norge midlertidig opphever sin visumfasiliteringsavtale med Russland, og da med umiddelbar virkning. Dette gjør det enda vanskeligere for russiske borgere å få visum til Norge etter sommerens innstramming. Russiske søkere vil nå møte økt dokumentasjonskrav, høyere gebyrer og lengre saksbehandlingstid.

High North News har vært i kontakt med politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt for å få status fra russegrensa i nord.

– Vi følger situasjonen i grensetraktene tett, noe vi har gjort siden invasjonen i Ukraina i februar – i god dialog med våre finske kollegaer. Fra juli, da Russland opphevet sine utreiserestriksjoner, har vi sett at trafikken over Storskog grensestasjon økt jevnt fra uke til uke, skriver Hætta i en e-post og fortsetter:

– Men, og dette er viktig: Vi er overhodet ikke i nærheten av å ha den trafikken som var over Storskog før pandemien. I august i år var det 5400 reisende over Storskog med inn- og utreise, mens det samme måned i 2019 var over 24.000 reisende. Det er liten trafikk, og det samme ser man på finsk side.

Stramme forhold

Norsk grensepolitikk overfor russiske borgere ble sist strammet inn i juli etter mangedobling av asylsøkere fra Russland.

Da kom retningslinjer om at turistvisum og besøksvisum for venner og kjærester som hovedregel vil avslås. Besøksvisum for søsken, forretningsfolk og personer med et kulturelt reiseformål er fortsatt mulig å få, men stadig vanskeligere å få innvilget.

Russere som bor innenfor en sone på 30 km fra grensa til Norge kan heller ikke få fornyet sitt grenseboerbevis for innreise til det norske grenseområdet da Norges generalkonsulat i Murmansk er stengt. Grenseboerordningen omfatter opptil 45.000 personer på russisk side.

Siden flyktningstrømmen over Storskog høsten 2015 på nær 5.500 personer, har for øvrig heller ikke grensestasjonens kapasitet blitt økt.

I 2017 kritiserte Sør-Varangers tidligere ordfører Rune Rafaelsen daværende Solberg-regjering for ikke å sette grensestasjonen i stand til å drive grensekontroll ved større trafikk.

På spørsmål om hvordan politisjefen vurderer Storskogs nåværende kapasitet til å imøtekomme en større strøm av flyktninger, svarer hun at situasjonen er den samme som i tidligere år.

Beredt på raske endringer

– Som Schengens yttergrense vet vi at endringer kan skje raskt, og forhold på den andre siden vil kunne påvirke både trafikken over Storskog og forhold her i Norge. Dette tar vi høyde for og har gode beredskapsplaner, samt iverksetter tiltak der vi ser behov, uttaler Hætta.

Territorialkontrollen og årvåkenheten har vært økt i hele Finnmark politidistrikt siden Russland gikk til krig mot Ukraina, ifølge politisjefen.

– Vi kan raskt tilpasse oss dersom endringer skulle skje, og har også god dialog med andre beredskapsaktører. Det er viktig å ha lik situasjonsforståelse, og forstå hvilken måte vi kan bli berørt av det som skjer på den andre siden av grensen.

Vaktsomhet

Hun vektlegger også at økt årvåkenhet er betydningsfullt i samfunnet som helhet.

– Innbyggerne er flinke til å varsle fra hvis de ser noe unormalt eller noe som framstår som mistenkelig aktivitet. Dette ønsker vi at folk skal fortsette med – uavhengig av om de bor i Pasvikdalen, Alta eller i Bodø, for den saks skyld. Det er viktig at politiet kan få sjekke ut eventuelle hendelser knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Dette gjelder alt fra droneflyvning til GPS-jamming, eller ulovlig opphold.

– Å være årvåken er viktig, noe jeg har gjentatt en rekke ganger siden 24. februar. Meld fra hvis du ser noe mistenkelig, oppfordrer Hætta.

På spørsmål om hennes betraktninger rundt stemninga i det nordlige grenseområdet i lys av den ytterligere skjerpede tonen fra det russiske regimet mot Vesten og fornyet aktualisering av atomvåpen, svarer politisjefen følgende: 

– Politiet i Finnmark står i oppdraget uavhengig av hva som måtte skje på den andre siden eller i den geopolitiske sfæren. Vår jobb er å sikre Schengens yttergrense uansett klima.