Arne O. Holm mener Å vrake norsk basepolitikk vil gjøre ondt verre

Karstein Friis og Rune Jakobsen
NUPI-forsker Karsten Friis (t.v) og tidligere hærsjef Rune Jakobsen vil ha debatt om norsk basepolitikk. (Foto: Trine Jonassen).

Kommentar: Å hevde at norsk basepolitikk har stått stille de siste årene, er å overse at nordområdene er under konstant alliert, militær tilstedeværelse. Vi bør lytte til Høyres Hårek Elvenes før vi trekker nye, bastante konklusjoner.

English version.

Norsk sikkerhetspolitikk i nordområdene er under kontinuerlig debatt. Og det er bra.

Forleden, under Arendalsuka, hevdet tidligere hærsjef Rune Jakobsen og NUPI-forsker Karsten Friis at «vi må slutte å trå på eggeskall» rundt russegrensa. De går begge langt i retning av å kaste norsk basepolitikk på skraphaugen.

Farlig nær

Noe forenklet handler dette om tradisjonell norsk sikkerhetspolitikk og balansegangen mellom avskrekking og beroligelse i vårt forhold til Russland. Mer konkret denne gangen er spørsmålet om vi skal åpne opp for militære baser fra fremmede stater på norsk jord.

I intervjuet med High North News beveger tidligere hærsjef Rune Jakobsen og NUPI-forsker Karsten Friis seg farlig nær ei grense hvor avskrekking fullstendig erstatter beroligelse. Jeg sier nær, fordi de begge berger seg i land ved ikke å trekke bastante konklusjoner.

Farlig nær, fordi særlig den tidligere hærsjefen argumenterer for å kassere «basepolitikken og de (våre, red. anm.) selvpålagte restriksjonene».

Beveger seg farlig nær ei grense.

Men så legger han til at hans forslag til ny russlandsstrategi «ikke nødvendigvis må se så annerledes ut en den vi har i dag».

Uttalelsene er illustrerende for hvor kompleks kombinasjonen av avskrekking og beroligelse er når det foregår en krig i Europa. Det gjør det også vanskelig å forstå hva den tidligere hærsjefen egentlig mener.

Det er å gå for langt

Men han lykkes med å sprite opp en allerede krevende debatt, hvor Nordlys, Nord-Norges største lokalavis, som vanlig forenkler den sikkerhetspolitiske diskusjonen, og uten forbehold slår fast at «Norges selvpålagte militære restriksjoner i Finnmark har gått ut på dato».

I dette landskapet er det verdt å lytte til Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes. Til High North News sier Elvenes, som er medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, at det er for tidlig å snakke om Nato-baser i Norge.

Elvenes argumenterer for å vektlegge avskrekkingsbiten sterkere enn vi tradisjonelt har gjort, men legger til:

Nato-baser på norsk jord er å gå for langt.

– Men å gå derfra til rene etableringer av rene Nato-baser på norsk jord, er å gå for langt.

Han viser til at Norge og USA nettopp har inngått en avtale som gjør at USA er rykket nærmere den russiske grensa i nord.

En klok analyse

– Etter min mening er ikke tiden inne for å revidere norsk basepolitikk så radikalt at man etablerer amerikanske baser på norsk jord. Vi må fortsatt ikke glemme at Nordområdene er et lavspenningsområde, og vi har ikke sett militær opptrapping i Nordområdene som følge av Ukraina-konflikten, legger han til.

Det er en klok analyse, som har bred politisk støtte, selv om det kan diskuteres hvorvidt nordområdene fortsatt er et lavspenningsområde.

Norsk basepolitikk er en langsiktig strategi som så langt har vært vellykket, i motsetning til andre militærstrategiske beslutninger Forsvaret har kjempet fram de siste årene.

Tidligere hærsjef Rune Jakobsen peker selv på noen av disse i intervjuet med High North News, blant annet nedleggelsen av kampflyplassen i Bodø og flyttingen av jagerfly til Ørlandet.

Bakom lurer våpnene

Det kan han kanskje ha rett i, men han glemmer at det var Forsvaret som presset fram denne betente politiske beslutningen.

Å på nytt å trekke forhastede konklusjoner, denne gangen i retning av å avskaffe beroligelse til fordel for ren avskrekking, kan være det som til syvende og sist løfter krigen ut av Ukraina og inn i en direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato.

Det bør for enhver pris unngås, for bakom lurer atomvåpnene.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord