USA øker ikke nærvær i Arktis før 2025

Healy
Den amerikanske kystvaktens isbryter Healy i arktisk farvann. (Foto: Grant De Vuyst/US Coast Guard)

Den nye amerikanske isbryteren vil sjelden seile til Arktis, sier den amerikanske kystvaktkommandanten. Samtidig sier den nasjonale sikkerhetsrådgiveren at USA vil utfordre Russlands militære innflytelse i regionen. Er USAs ambisjoner i Arktis mye ord og lite handling?

USA fortsetter å sende ut blandede signaler om hvilket nivå som kan forventes av landets engasjement og krefter i Arktis. Kommandanten for den amerikanske kystvakten, admiral Karl Schultz, advarte tirsdag om at den nye isbryter-kutteren primært vil bli brukt til vitenskapelige oppdrag i Antarktis. – Frem til den andre eller tredje isbryter-kutteren blir levert vil vi vi egentlig ikke ha mye å bidra med der oppe hva gjelder nærvær, sa Schultz til transportkomiteen i Representantenes hus i USA. Dette vil bety at USA ikke vil være i stand til å øke sitt havgående nærvær i regionen før tidligst i 2025 eller sogar 2027. Først da skal isbryter-kutter nummer to og tre settes i bestilling, og finansieringen er foreløpig ikke på plass.

Bare en dag senere kom USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton med motstridende kommentarer om landets kapasitet i en tale han holdt ved kystvaktakademiet. – Med den nye kutteren vil kystvakten lede an i å igjen utøve amerikansk lederskap i Arktis, et område som lenge har vært forsømt. Disse nye og innovative redskapene vil sette kystvakten i stand til å utøve helårlig amerikansk nærvær i de polare områdene.

Gjentok advarsler mot Russland og Kina

I sin tale gjentok Bolton det utenriksminister Mike Pompeo sa for et par uker siden på Arktisk råds ministerrådsmøte i Rovaniemi, Finland, hvor han advarte mot Russlands og Kinas aktiviteter i regionen. – USA [vil] utfordre den voksende russiske militære innflytelsen i Arktis og kjempe imot Kinas illegitime krav om særegen nær-Arktisk-status.

Eksperter er ikke overrasket over at USAs kapasitet fortsatt vil henge etter den kapasiteten andre arktiske land har, og selv ikke-arktiske land, gjennom store deler av det kommende tiåret.

- I øyeblikket begrenses USAs tilgang til de polare områdene av en kritisk mangel på isbrytere, noe som skader oppdrag som er viktige for både vitenskap og nasjonal sikkerhet, forklarer Andrew Holland, driftsansvarlig for the American Security Project, en tankesmie. Men han påpeker også at det i dag er vanskelig å si hva USAs "nasjonale sikkerhetsprioriteringer vil være om fem år eller mer, når de første isbryterne settes inn i tjeneste."

Utvider amerikansk nærvær i Arktis

Andre eksperter fremhever at USA kan øke sitt nærvær i området på andre måter enn ved å bruke havgående fartøyer. Jim Townsend, seniorforsker ved Center for a New American Security (CNAS), en tankesmie i Washington D.C., ivrer for å utvide definisjonen av ‘nærvær’ i Arktis. – Nærvær er mer enn bare isbrytere. Vi må også ta den amerikanske marinens kapasiteter, inkludert fly, skip, ubåter og ubemannede fly med i betraktningen.

Den amerikanske marinen har faktisk allerede tatt noen innledende grep for å vise økt nærvær. Det amerikanske hangarskipet Harry  S. Truman og dets angrepsgruppe ble det første skipet på nærmere 30 år som reiste til Arktis da de deltok i øvelsen "Trident Juncture" utenfor norskekysten i oktober 2018.

Marinen har imidlertid ikke per i dag noen is-klassifiserte fartøyer, og har heller ingen planer om å anskaffe slike, noe som begrenser operasjoner til havs. Hva gjelder ubemannede fly ser det også ut til at USAs kapasitet henger etter Russlands innsats, ettersom konvensjonelle droner ikke later til å være egnet til å operere i de lave temperaturene i Arktis eller under ekstreme værforhold. Russland, på den andre siden, har flere arktiske droner under utvikling.

Viktigheten av isbrytere

Isbryterne er svært viktige som et signal på reelt nærvær og dette kan ikke overses, bekreftet admiral Schultz. Han understreket at kystvakten opererer landets eneste havgående fartøyer som er i stand til å gå inn i Polhavet. – I de polare områdene er nærvær lik innflytelse, sa han. – Og kystvakten er det eneste havgående nærværet som beskytter våre rettigheter og hevder vår suverenitet.

Selv med isbryter nummer to og tre vil amerikansk nærvær i Arktis kunne fortsette å være begrenset. Som Schultz påpekte, varer kystvaktens forsyningstokt til Antarktis mer enn 100 dager, noe som etterlater lite rom for flere øvelser hvis man også skal ta vedlikehold og trening med i beregningen. Jim Townsend fra CNAS bekrefter at selv med tre isbrytere vil amerikansk evne til vedvarende nærvær i Arktis være begrenset. – Det ene skipet vil være på retur fra et forsyningsoppdrag mens det andre skipet er i ferd med å rustes for oppdrag og det tredje skipet er inne til vedlikehold.

Så selv om USA har rettet politisk oppmerksomhet mot Arktis, vil dets faktiske kapasiteter i hovedsak forbli uendret i overskuelig fremtid.

Admiral Karl Schultz. Commandant of the Coast Guard. Credit: U.S. Coast Guard

 

Denne artikkelen var opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord