Unge forskere strømmer til "klimalaboratoriet" Svalbard. Men engasjementet gjenspeiles ikke blant beslutningstakerne

Isbjørn på Svalbard. Foto: Peter Prokosch
Svalbard blir våtere, varmere og grønnere. Heldigvis er det stadig flere unge mennesker som kommer til øya for å studere endringene i felt. Uheldigvis gjenspeiles ikke interessen blant beslutningstakerne. 

ARENDAL: Globalt vil temperaturen de neste årene øke med én grad. I Arktis mellom tre og fem grader. På Svalbard opp til 10. 

- Temperaturen på Svalbard stiger mer enn noe annet sted i verden. Det blir mindre sjøis, mer regn og et annerledes plante- og dyreliv. Det vil få konsekvenser for både samfunn, kulturminner og natur. 

Slik innleder ordstyrer Rune Vistad, avdelingsdirektør Klima og polar i Norges forskningsråd, debatten «Svalbard: 2-gradersmålet vs. 8-gradersrealitetet» på Arendalsuka. 

Han viser til en fersk rapport om klimaet på Svalbard som viser at temperaturen i perioden 1971 – 2018 har steget i snitt 3-5 grader.

- Hvis vi fortsetter i samme takt som i dag, vil temperaturøkningen nærme seg ti grader i 2100. Noe som kan komme til å true norsk suverenitet og aktivitet på Svalbard, sier han. 

Smelting på Grønland vil påvirke globalt

Svalbard er på mange måter en indikator for hva som skjer med klimaendringene i nord. Men det er den massive nedsmelting av is på Grønland som vil påvirke globalt. 

Kerim Nisancioglu, professor og forskningsleder Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen (UiB), har tilbrakt deler av sommeren på Grønland, og selv observert fenomenet. 

- I år har det vært spesielt varmt. Så varmt at isen har begynt å smelte opp på 3000 meters høyde. Grønlandsisen, som ligger på land i motsetning til isen rundt Svalbard, er svært viktig for oss. Smelter den, vil det gi store endringer i havnivået, sier han og advarer: 

- Det største trusselen er at endringene kommer så raskt. Det kan få store konsekvenser. Ikke først og fremst for Norge, men lavereliggende øysamfunn i tropiske strøk. 

På Svalbard trekker sjøisen seg tilbake. Den blir mindre i areal og tynnere. Man forventer at innen 2040 er all is i Arktis borte hver sommer. 

- Svalbard midt i isen. Derfor endres temperaturen så dramatisk. Og det gir en god pekepinn på hva vi kan forvente i sentrale deler av Arktisk på sikt, sier han. 

Stor interesse blant unge forskere

Norge har et unikt forskningsmiljø og helt i front når det gjelder polarforskning, tross landets beskjedne størrelse. Disse miljøene sitter på et fantastisk kunnskapsgrunnlag, som gjør at de både kan utforske og forstå hva som skjer. Men hva gjøres med denne kunnskapen?  

Fra venstre; Andreas Østhagen, Kerim Nisancioglu, Hanne Hvidtfeldt Christiansen og Rune Vistad. Foto: Amund Trellevik. 

Hanne Hvidtfeldt Christiansen er avdelingsleder Arktisk geologi på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Hun er blant forfatterne av klimarapporten om Svalbard og jobber til daglig med å utdanne neste generasjons arktiske forskere – på Svalbard.

- Særlig høst og vår har endret seg mye. I 2016 opplevde vi regnstormer i både oktober og november. Vi har flere ganger måttet evakuere deler av Longyearbyen på grunn av jordskred, ikke snøskred. Det er klart at disse endringene betyr mye for oss som bor der. Men jeg er veldig glad for at det er så stor interesse blant unge mennesker for å komme og bor der det skjer og studere det med egne øyne. På Svalbard kan vi gjøre det mange andre i Arktis ikke kan. Bo og lære om det som skjer der det skjer, sier hun. 

Kan true norsk suverenitet

Norsk suverenitet på Svalbard henger sammen med befolkning og aktivitet. Mindre aktivitet kan gi geopolitiske implikasjoner. 

Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansen Institute og Nord universitet, tror vi kan komme til å oppleve nye økonomiske konsekvenser som følge av klimaendringene. 

- På land er den tidligere kullindustri en på vei til å fjernes helt. Frem vokser en ny type industri; turisme. Norge har et uttalt mål om å ha høyest mulig befolkning på Svalbard for å bevare suverenitet. Turisme- og forskningsnæringen vil kunne endre den balansen. Dersom det blir færre nordmenn, og stadig mer interesse fra andre land, kan det på sikt utfordre norsk suverenitet. 

Man ser også endringer i fiskebestanden som følge av økte temperaturer. Torsken trekker nordover. Og med det, fiskerne. 

- Russiske fiskere fisker også i fiskevernsonen rundt Svalbard, og det er allerede uenighet mellom langene om denne sonen. Vi har allerede sette små hendelser mellom norsk kystvakt og russisike fiskere som har vært utfordrende å håndtere. De vil bli flere hvis det blir flere fiskere, tror Østhagen. 

Gjenstår svar på store spørsmål

- Som nevnt er Norge helt i front når det gjelder polarforskning. Men vet vi nok? 

Klima og miljø i Arktis er uendelig komplisert. Vi har kommet langt, men store spørsmål er ennå ubesvart. Hvorfor trekker sjøisen seg tilbake? Kan den komme tilbake? Hvor fort skjer det? Men Svalbard et laboratorium for oss, der vi kan studere endringene som skjer nå og finne ut hvordan de vil forplante seg til andre steder, for eksempel Grønland og Antarktis, der det er ti ganger mer is, sier Kerim Nisancioglu. 

Andreas Østhagen tror det blir viktig å øke bevisstheten om Svalbard, både i Norge og i resten av verden. 

- Jeg tror det er et stort kunnskapshull når det gjelder forståelse for hvordan samfunnet i Longyearbyen endrer seg.

Han anerkjenner at den naturvitenskapelige delen av polarforskningen står sterkt, men mener det mangler en del på den samfunnsvitenskapelige delen 

- For meg kan det virke som vi har mista litt fokus på den samfunnsvitenskapelige siden. Det forskes verken i samme omfang eller koordinert nok. 

Klima ikke nevnt

- Hva med politikerne? Er de klar over og tar høyde for klimaendringene når de utformer politikken sin? 

- Da hovedlinjene i den kommende Nordområdemeldingen ble presentert mandag, nevnte ingen verken klima eller de store endringene i våre nordområder. Dersom dette verken blir diskutert eller tatt høyde for av dem som skal legge planer for oss i framtida, har vi et problem. Det er selvfølgelig mange muligheter i Arktis også, ikke bare utfordringer, med uansett er vi nødt til å forberede oss på ei ny framtid, oppsummerer Kerim Nisancioglu.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: