Svalbard har fått sin helt egen tegneseriefigur - Isbjørnar

Visuell tenker

Helt siden han var liten gutt har han både lest og tegnet små tegneseriestriper. Hatt evnen til å stenge verden ute til fordel for Donald, Transformers, Pyton, Pondus og ikke minst Lucky Luke.

- Jeg har egentlig bestandig lest og tegnet. Leksebøker fra barneskolen var full av drodlinger i margen og plutselig kunne det dukke opp en liten tegneserie. Det har vært en måte å kommunisere på, og jeg er en veldig visuell tenker, sier Haakon.

Tegneserier er en helt egen kommunikasjonsform, de kan omhandle hva som helst, alt fra alvorlige tema til humor, fantasi og virkelige hendelser. For Haakon er det litt av hvert, og med en oppvekst og et liv på Svalbard er det mye som dukker opp når han tar frem blyanten. Både historisk og med tanke på det som skjer i nåtid.

- Det hele startet bare for moro skyld. Så er jeg så heldig å ha en kjæreste, Rakel Elise, som er kunstner og som ser muligheter. Hun sendte inn en tegning til Svalbardposten, og plutselig var det gjort – Isbjørnar ble offentlig og jeg måtte jobbe mot deadline og levere fast en gang i uken.

Tankeprosessene kom i gang. Nyhetsbilder, svalbardmelding, klima og samhandling.

- Så kom samboeren min med ideen om å kalle isbjørnen for ”Isbjørnar”, noe jeg syntes var ganske tåpelig først – men okei. Vi prøvde, og laget en egen facebookside til tegningene, ler Haakon.

Ramler ned

I dag lever Isbjørnar sitt eget liv. Plutselig kan det være en liten vending i samfunnsdiskusjonen som inspirerer til et enkelt bilde, eller noen ganger noe litt mer komplisert.

- Så ramler det ned noe visuelt. Det kan være politikk og jeg innrømmer at Isbjørnar er ganske fortvilet over at gruvedriften ble lagt ned så hastig. Ofte tar han på seg gruvehjelmen og føler seg som et offer. Det er helt klart at mine holdninger skinner igjennom – det er nok ikke til å unngå, sier tegneren.

Kampsaker varierer. Det er dagen og det som gjør inntrykk som preger blyanten. Som da Leonard Cohen døde. Det endte med både englevinger og Halleluja. Eller når Isbjørnar tar på seg gruvehjelmen.

- Jeg er imot den plutselige nedleggelsen av Store Norske, jeg mener samfunnet burde fått mer tid til omstilling. Vi skal leve av forskning, men forskere klarer knapt å leve av forskningen selv. I slike sammenhenger er det befriende å ha en å ytre meg gjennom, sier Haakon.

Isbjørnar skal halshugges. Monica Mæland er dronningen fra Alice i Eventyrland, Wenche Ravlo er Alice – og hun løper så fort hun makter fra det hele.

- Som sagt, det oppstår bilder og jeg tror denne er en av de beste jeg har laget. Den sier mye, forteller tegneseriekunstneren.

Balansegang

Det er ikke alt som tegnes som er like lett å forstå. Noen ganger kan tema bli såpass kompliserte at sammenhengen blir vanskelig.

- Jeg tegner ikke nødvendigvis med en tanke om at andre skal skjønne alt. Mange tegninger kan tolkes ut fra folk sine egne opplevelser. Likevel, Ravlo og Mæland-tegningen, den var gjennomtenkt. Men det er en øvelse, hele tiden, smiler Haakon.

Han gir av seg selv, lar folk få innblikk i hva som foregår på innsiden. Og det å treffe folk og få fram følelser er spennende.

- Isbjørnar er illustrasjon på det som foregår inne i mitt hode, så klart det er sårbart. Heldigvis er kjæresten min forståelsesfull og med på alle innfallene mine. Det er godt hun er kunstner selv, smiler Haakon.

Han synes det er fint når tegningene lever sitt eget liv etter han har gitt dem fra seg.

- Jeg liker at folk kan tolke, at tegningene lever sitt eget liv. For det er vel ikke så farlig – så lenge folk får noe ut av Isbjørnar. Tolkning er individuell. Enten kan det settes på spissen eller ting kan snus helt på hodet. Utfordringen er uansett å holde det så enkelt som mulig, at sakens kjerne ikke forsvinner ved at jeg prøver å være lur, ler Haakon.