Statsminister Støre: – Norge skal nå Natos toprosentmål allerede i år
Sist torsdag besøkte statsminister Jonas Gahr Støre de allierte styrkene som nå øver i Vest-Finnmark under den storstilte militærøvelsen Nordic Response, da sammen med Finlands nye president Alexander Stubb. I Alta sa Støre at regjeringen skulle se på om Norge kan innfri Natos toprosentmål før 2026. For sin del brukte Finland 2,4 prosent av BNP på forsvar i fjor – og vil bruke 2,3 prosent i år, opplyste Stubb. (Foto: Kristian Kapelrud/Forsvaret)
Regjeringen framskynder Norges oppnåelse av Natos mål om å bruke to prosent av BNP på forsvar. – Situasjonen der ute og behovet her hjemme gjør at vi må styrke Forsvaret nå. Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland, trolig i lang tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Opprinnelig har regjeringens plan vært at Norge skal nå Natos mål om å investere minst to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i forsvar innen 2026. Denne planen ble varslet sist vår.
Nato-landene ble enige i 2014 om at alle skulle oppnå dette toprosentmålet innen 2024.
I dag, torsdag, melder regjeringen at den vil at Norge skal innfri denne tidsfristen.
– Situasjonen der ute og behovet her hjemme gjør at vi må styrke Forsvaret nå. Norge skal nå Natos toprosentmål allerede i år. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland, trolig i lang tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og fortsetter:
– Mange land rundt oss investerer i et større og sterkere forsvar. Det gjør vi også. Vi skal ta ansvar for vår egen sikkerhet, og vi skal være med å ta ansvar for europeisk sikkerhet.
Nyheten følger etter at Støre, sammen med finansministeren og forsvarsministeren, i dag hatt et siste møte med partiene på Stortinget før regjeringen presenterer sitt forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren 5. april. Stortinget skal behandle denne planen på vanlig vis.
Statsminister Jonas Gahr Støre – flankert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram – under dagens møte i Stortinget. Regjeringen har hatt jevnlige møter med representanter for de ulike partiene i tinget for å utvikle bred enighet rundt hovedlinjene i den nye langtidsplanen for Forsvaret. (Foto: Marita I. Wangberg/Statsministerens kontor)
Nasjonal sikkerhet
Konkret vil regjeringen foreslå ekstrabevilgninger til forsvarsformål i revidert nasjonalbudsjett – som den skal legge fram forslag til i Stortinget 14. mai.
– En økt satsing på Forsvaret innebærer også at en større andel av fellesskapets midler vil brukes på forsvar, skriver regjeringen.
I klartekst betyr dette at andre gode og viktige formål i nasjonalbudsjettet må beholde status quo eller nedprioriteres.
– Å skape trygghet for folk i Norge er vår viktigste jobb som regjering. Når verden er urolig må vi bruke mer av samfunnets samlede ressurser på trygghet, forsvar og nasjonal beredskap, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Vi har allerede styrket Forsvaret med 40 prosent siden vi kom i regjering, men nå tar vi enda større grep for å nå toprosentmålet. Styrkingen skal bidra til å sikre nasjonal kontroll, samtidig som det skal skape arbeidsplasser og aktivitet i hele Norge, framholder han.
Les også (artikkelen fortsetter):
På saken
– Regjeringen har tatt flere grep for å få det Forsvaret vi har til å virke bedre. Vi har fått på plass flere folk, brukt midler på å oppgradere dårlig bygningsmasse – og vi har løftet Forsvaret i hvert eneste budsjett, supplerer forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og fortsetter:
– Vi vil snart legge fram en ambisiøs langtidsplan for et større og bedre forsvar. Vi skal fortsette med å få det vi har til å virke bedre – og vi skal investere i en rekke nye kapasiteter.
Med hensyn til forsvarsinvesteringer i og med høy relevans for Nord-Norge i den kommende langtidsplanen, har Gram eksempelvis varslet følgende: Vekt på ivaretakelse av infrastruktur for kampfly i Bodø, høyere ambisjoner for Andøya flystasjon – og nye fartøy til Sjøforsvaret.
Dette gjorde han i en tale ved Oslo Militære Samfund i februar.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (t.h.) sammen med Sverige og Finlands forsvarsministre, henholdsvis Pål Jonson (midten) og Antti Häkkänen, under et besøk ved militærøvelsen Nordic Response sist lørdag. De var til stede da finske og svenske stormpanservogner for første gang krysset den finsk-norske grensen som Nato-allierte – da ved Kivilompolo grensestasjon sør for Alta. (Foto: Asgeir Spange Brekke/Forsvarsdepartementet)
– Må forvente større russisk nærvær
Framover vil Norge, påpekte også Gram i nevnte tale, trolig møte på mer russisk aktivitet i nord – dels i kjølvannet av Finland og Sveriges inntreden i Nato.
– Natos grense mot Russland er nå fordoblet, og Russland har signalisert at det vil øke sitt militære nærvær i grenseområdet. Utviklingen [alliansens nordiske utvidelse, journ. anm.] gir derfor både utfordringer og muligheter for norsk sikkerhet, sa forsvarsministeren og fortsatte:
– Vi må forvente et større russisk militært nærvær i våre nærområder. Vi må være forberedt på at Russland revurderer sine planer og hvor de plasserer sine styrker som et svar på finsk og svensk Nato-medlemskap.
USAs presidentvalg
Muligheten for at Donald Trump blir gjenvalgt som president i USA til høsten er også et aspekt i bakteppet for regjeringens beslutning om fortgang i omtalte måloppnåelse.
I februar sa Trump på et valgkamparrangement han vil oppfordre Russland til å gjøre «hva enn de vil» med Nato-land som ikke investerer nok i forsvar. I sin tidligere presidentperiode var han også opptatt av spørsmål rundt medlemslandenes økonomiske bidrag inn i alliansen.
Finlands nylig avgåtte president, Sauli Niinistö, kommenterte denne tematikken i sin siste tale:
