-Staten må dømmes i klimasøksmålet

Professor emeritus Gunnar Kvåle of the Department of Public Global Health and Primary Care at the University of Bergen argues that the Norwegian state should be found guilty in the current climate lawsuit. (Photo: Illustration from the Norwegian Oil and Gas Association/private)
Flere jusprofessorer, en tidligere høyesterettsdommer, akademikere og forskere støtter Natur og Ungdom og Greenpeace i søksmålet mot staten. - Jeg mener at staten må dømmes skyldig klimasøksmålet, sier professor emeritus Gunnar Kvåle ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. 



Flere jusprofessorer, en tidligere høyesterettsdommer, akademikere og forskere støtter Natur og Ungdom og Greenpeace i søksmålet mot staten. - Jeg mener at staten må dømmes skyldig i klimasøksmålet, sier professor emeritus Gunnar Kvåle ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
 

LES OGSÅ :Folkets bevissthet kan felle staten

Han forteller at utslipp av klimagasser allerede gir alvorlige følger for helse, levekår og miljø.

- Det er gledelig at så store grupper støtter dette søksmålet. Det kan virke som støtten er særlig stor mellom forskere og andre med høy utdannelse, sier Kvåle.

Han mener det kan komme av at det i denne gruppen er flere som har satt seg inn i og har forstått følgene klimaendringene på flere nivå innen sine fagfelt.  

- Og at skadene vil øke og kanskje bli irreversible hvis vi ikke sørger for at produksjon og bruk av både olje og gass, i tillegg til kull, går mot null så raskt som overhodet mulig, sier Kvåle, som mener det ikke er plass for olje og gass fra nye kilder i Barentshavet.

- Derfor er det uansvarlig å åpne dette området for leteboring. Over halvparten av verdens befolkning kan rammes av alvorlige hetebølger hvis ikke produksjon og bruk av fossile brennstoffer reduseres raskt og betydelig. Deler av tett befolkede områder i Sør-Asia vil da ved slutten av inneværende hundreår kunne bli utsatt for hete i nærheten av et dødelig nivå, sier professoren.

Barents-olje strider mot Paris-avtale

Kvåle viser til en bred enighet blant forskere om en betydelig reduksjon i produksjon og utslipp av fossile brennstoffer må på plass raskt for å nå målet om Paris-avtalen.

- I denne situasjonen argumenterer oljeindustrien og en del politikere som om det er trygt å fortsette å forurense atmosfæren med store mengder klimagasser, og regjeringen legger opp til å hente opp våre resterende oljeressurser så raskt som mulig. Dette strider mot at Norge ifølge Paris-avtalen skal gjøre sitt for å begrense global temperaturøkning til under to grader, sier Kvåle.

Han viser til konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, hvor lederen av Earth Institute ved Colombia University, økonomen Jeffrey Sachs, kommenterte dette.

- Sachs sa det rett ut. At ny oljeutvinning i Arktis vil føre til at vi bryter Paris-avtalen, kaster bort penger og ødelegger jordens klima, sier professoren.

I tillegg henviser han til en ny rapport fra Det internasjonale pengefondet.

- Rike land som bærer hovedansvaret, må raskt redusere utslipp og bidra økonomisk for å begrense klimaskadene som påføres fattige land, sier Kvåle.

Store skader - allerede

Kvåle er klar på at klimaendringene allerede fører til store skader på helse, levekår og miljø. Og at alle nye utslipp forverrer en allerede alvorlig klimasituasjon.

- Produksjon og bruk av fossile brennstoffer, må gå mot null så raskt som overhodet mulig. Bare da vil vi «sikre helsen» og bevare «naturens produksjonsevne og mangfold» slik Grunnlovens paragraf 112 krever, sier samfunnsmedisineren.

Han mener leting etter olje og gass på norsk sokkel som fører til produksjon i mange tiår fremover vil uten tvil medvirke til svært alvorlige miljø- og helseskader som vil ramme mennesker som lever i dag og generasjonene etter.

- Denne virksomheten er derfor i strid med hva Grunnloven så tydelig uttaler, dessuten bryter det med Paris-avtalen. Når Regjeringen viser at den ikke respekterer en klar bestemmelse i Grunnloven, må staten dømmes skyldig i rettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist, avslutter han.

Les også: – Misvisende grunnlag for oljeleting i Barentshavet



Fakta om klimasøksmålet: 


  • Rettssaken startet sist uke og saksøkernes hovedplan er å overbevise tingretten om at Grunnlovens §112 kan gjøre vedtakene om utvinningstillatelse i 23. konsesjonsrunde ugyldig. Dette fordi saksøker mener at §112 inneholder en grense for hva som er lov å gjøre til skade for miljøet og at denne grensen er brutt gjennom tildelingen. Dette er miljøorganisasjonenes hovedargument for at vedtaket er ugyldig.

  • Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener det er å trekke grunnloven alt for langt. Han argumenterte i sitt innledningsforedrag for at §112 ikke har en slik grense, og at Stortinget på ingen måte mente at Grunnloven kunne brukes til å for eksempel forby konsesjonsrunder.

  • Staten har ikke innkalt vitner i saken.

  • Saken fortsetter fram til onsdag 22. november 2017

(Kilde: Energi og Klima)

Read article in English

Tags