Arne O. Holm mener Bonusfesten i Statkraft på størrelse med skatteinntektene i hele Finnmark

Christian Rynning-Tønnesen
Christian Rynning-Tønnesen har vært konsernsjef i Statkraft siden 2010. (Foto: Statkraft)

Kommentar: Statseide Statkraft har betalt 1,8 milliarder kroner i bonus til sine ansatte. Langt på vei nok til å dekke skatteinntektene til samtlige kommuner i Finnmark. Slenger vi på bonusene i DNB og skattefritt utbytte til Petter Stordalen er vi i mål med god margin.

Read in English.

Så god margin at vi i tillegg også har skaffet dekning for skatteinntektene som går dierekte til Finnmark.

Det er 20 kommuner i Finnmark. De har mye til felles, blant annet en anstrengt kommuneøkonomi. Selv Hammerfest, selve krumtappen i norsk gasseksport, balanserer på grensa til å bli satt under statlig formynderskap.

Det er så krevende

Summerer jeg den direkte skatteinngangen til disse 20 kommunene ender jeg på 2,5 milliarder kroner. Dette beløpet skal dekke en rekke lovpålagte oppgaver, som skolegang, barnehage, sosialhjelp, barnevern, legehjelp og sykehjem. Krevende oppgaver innenfor et økonomisk rammeverk som skaper hodepine i hver eneste kommune. Skoler legges ned, legekontorer står tomme, og barnevernet mangler ressurser.

Hvilke behov bonusutbetalinger på 1,8 milliarder kroner skal dekke hos de ansatte i Statkraft, vet jeg ikke, men noe må det være. For i fjor, da strømprisene var på sitt høyeste, var utbetalingene til såkalte «andre ytelser» i Statkraft på 2,2 milliarder kroner. Legger jeg til bonusutbetalingene i 2021 på 920 millioner kroner, har ansatte i Statkraft i løpet av de tre siste årene fått dekket egne behov på snaue fem milliarder kroner.

I tillegg til lønn.

Fem milliarder til personlige behov.

Men bonusbetalinger er ikke bare et resultat av høye strømpriser som åpenbart, sett ut fra belønningen, er krevende å håndtere.

Hardt å holde renta nede

Også lave innskuddsrenter og høye utlånsrenter krever helt en helt spesiell innsats å forvalte. DNB hadde i fjor et overskudd på 40 milliarder kroner etter skatt. Eller 16-gangen skatteinntektene i Finnmark.

Også her vanket det bonuser på toppen av høye lønninger, til sammen 198 millioner. Eller to tredjedeler av skatteinngangen til Sør-Varanger kommune, på grensa til Russland.

I Oslo tingrett møter i disse dager hotellkongen Petter Stordalen. Han har hentet et skattefritt utbytte fra et av sine selskaper på 800 millioner kroner, med mulighet, dersom han for rettens medhold, å fortsette med skattefrie utbytter i lang tid framover. Det skattefrie utbyttet er større enn inntektsskatten for Alta kommune, en by med nesten 20.000 innbyggere.

Hvorfor disse sammenligningene?

I ferd med å dele landet i to.

Før det første fordi det for tida går en ganske heftig debatt om hvordan folketallet, ikke minst av sikkerhetspolitiske årsaker, i nord skal stabiliseres eller sågar øke for å møte trusselen fra Russland.

For det andre fordi forskjellen mellom nord og sør er i ferd med å dele landet i to.

Lønn er en viktig drivkraft for de fleste. Lønnsmottakere har heller ikke mulighet til skatteplanlegging, og det vanker liten eller ingen bonus for å ta på seg kongens klær for å forsvare grensa mot øst. Fersk statistikk fra Indeks Nordland viser at snittlønna i Nordland er 40.000 kroner lavere enn landsgjennomsnitt. Jeg kjenner ikke ferske tall fra Finnmark, men forskjellen er neppe mindre. Målt mot Oslo er snittlønna i nord 230.000 lavere per år.

Et rimelig krav

Dersom det statseide Statskraft i stedet for bonusutbetalinger til sine ansatte hadde betalt utbyttet til staten, ville vi kjapt kunnet fjerne både den fylkeskommunale og kommunale skatten i Finnmark. Nettolønna ville fortsatt vært lavere enn i Oslo, men det hadde kanskje hjulpet på flyttestrømmen sørover. Å lokke bonusjegerne i bankvesen og kraftbransjen nordover, lykkes vi neppe med uansett.

Morsommere å skremme Oslo-folk.

Det vil nok alltid være morsommere å skremme halve Oslo med privat fyrverkeri for å feire eiendomsbaronen Christian Ringnes 70-årsdag, enn å fyre av noen raketter langt inne på Finnmarksvidda.

Nordpå kan vi hente noen demagogiske poeng fra de som med nebb og klør forsvarer en lønns- og bonusutvikling som truer med å sparke beina under bildet av det harmoniske Norge.

– Vi skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, messer sjefene for bonusjegerne, enten de jobber i statseide selskap eller selskap på jakt etter statlige subsidier.

Et rimelig krav, kanskje, også fra oss som bor i nord.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord