– Sikkerhet i Arktis er av største interesse for Frankrike, uttaler fransk kommandørkaptein

Den franske marinen er til stede i nordlige farvann med flere fartøyer for tida. En ubåt og et militært støttefartøy har nylig besøkt Tromsø – og framover skal en fransk fregatt eskortere det britiske hangarskipet HMS Queen Elizabeth, som nå opererer langs norskekysten. Her er bilde av fregatten FS Aquitaine under en tidligere øvelse i Nord-Norge. (Foto: Marius Vågenes Villanger/Forsvaret)

Den franske marinens atomubåt og støttefartøy som nylig anløp Tromsø har utført langvarige oppdrag i Nord-Atlanteren. Dette viser Frankrikes Nato-forpliktelse til sikkerhet i nordlige strøk – og ønske om å tilegne seg mer kunnskap om dem, framholder fransk kommandørkaptein.

English version.

Onsdag formiddag seilte en atomubåt og støttefartøyet FS Garonne i den franske marinen videre etter et logistikkstopp i Tromsø.

Dette var det første kjente franske ubåtbesøket ved Grøtsund havn, som ble denne byens anløpshavn for allierte reaktordrevne fartøy i 2020. 

Kommandørkaptein Sébastien Chatelain, militærattaché ved den franske ambassaden i Oslo. (Foto: Den franske ambassaden i Oslo)

– Tromsø brukes gjentakende for logistikkstøtte, og franske sjømenn setter pris på velkomsten og støtten fra norske kamerater, skriver kommandørkaptein Sébastien Chatelain, militærattaché ved den franske ambassaden i Oslo, til High North News.

– Det korte havneanløpet i Tromsø muliggjorde en langvarig utplassering i Nord-Atlanteren av de to fartøyene. Utplasseringen av dem viser alliert forpliktelse til sikkerheten i Nord-Europa, og Frankrikes ønske om å få bedre kunnskap om området. Franske fartøy gjør mer enn 20 havneanløp i Norge årlig i forbindelse med overvåkning av kritisk undersjøisk infrastruktur, Nato-operasjoner og bilateralt samarbeid med norske forsvarsstyrker.

En fransk atomdrevet angrepsubåt à la denne, FS Perle, lå til kai ved Grøtsund havn i Tromsø fra forrige torsdag til onsdag denne uka. (Foto: Den franske marinen)

Arktisk orientering

Chatelain ønsker ikke å navngi ubåten, men forteller at det er snakk om en angrepsubåt. Alle franske ubåter er reaktordrevne, og de kommer i to hovedtyper: angrepsubåter og ballistiske missilubåter. De sistnevnte kan bære atomvåpen.

– Svært få av de allierte opererer ubåter som er kapable til slik langdistansepatrulje, og Frankrike er forpliktet til å bidra med sine beste ressurser til overvåkning av undersjøiske aktiviteter i Norges havområder – i samarbeid med våre partnere i Nato, framholder han og fortsetter:

– Støttefartøyet Garonne har utført et tre måneder langt oppdrag i Arktis, som er av største interesse for Frankrike når det gjelder klimaendringer og sikkerhet. Hun har vært involvert i flere treningsaktiviteter rundt sikkerhet for liv til sjøs i Canada, ved Grønland og i Norge. Seiling under så krevende forhold krever spesifikke ferdigheter, og samarbeidet med Norge er til stor nytte.

Blant annet trente Garonne nylig på tauing av det franske cruiseskipet Le Commandant Charcot i Scoresbysundet, Øst-Grønland. 

– Ikke-eskalerende framferd

Chatelain svarer ikke direkte på HNNs spørsmål om ubåten og Garonne slutter seg til den britiskledede hangarskipstyrken som nå opererer utenfor norskekysten, men letter på sløret om annen deltakelse:

– For å sikre et høyt nivå av samvirke med alle allierte, vil en fransk fregatt eskortere det britiske hangarskipet i de kommende ukene. Innenfor den nåværende rammen av krig i Ukraina, bidrar Frankrike til å demonstrere Nato-landenes sterke besluttsomhet og vilje til å opprettholde en ikke-eskalerende framferd, skriver han.

Med dette synes kommandørkapteinen å signalisere at Frankrike er opptatt av kalibrert avskrekking overfor Russland.

På den nylige konferansen i Natos militærkomité la Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram vekt på nettopp kalibrering (nøye justering) av alliansens avskrekking i nordområdene.

Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, ombord på den franske fregatten FS Aquitaine ved et havnebesøk i Oslo i vinter. «Dette mellomstoppet vitner om styrket nærhet mellom Norge og Frankrike på forsvarsfeltet og i det maritime domenet. Dermed bidrar de to allierte til å styrke Natos avskrekkende og defensive posisjonering i Nord-Europa», skriver den franske marinen om besøket. (Foto: Den franske marinen)

Den franske marinens nærvær i nord

– Franske marinestyrkers tilstedeværelse i Nord-Atlanteren, og trolig dels også Polhavet, omtales som oppdrag i Grand Nord-sonen (‘langt nord’).

– Denne sonen inndeles i Nord-Atlanteren (‘Atlantique Nord’) og Nordvest-Atlanteren (‘Atlantique Nord-Quest’) – se infografikk fra marinen nedenfor.

– I Nord-Atlanteren gjennomføres regelmessige utplasseringer. Stikkord for operasjonene er årvåkenhet, autonom situasjonsvurdering og strategisk dybde – og aktuelle marinefartøyer er fregatter og ubåter. Integrasjon innenfor rammen av Natos omtales også, og da mer spesifikt med hensyn til (vekselvis) deltakelse i alliansens stående maritime gruppe 1 (SNMG1).

– Nordvest-Atlanteren: På feltet maritim sikkerhet foretas det to utplasseringer i året. Stikkord er maritimt sikkerhetssamarbeid og trening på søk og redning. Aktuelle enheter er patruljefartøy, Falcon 50M maritime patruljefly og støttefartøy lik nevnte FS Garonne. Innunder bilateralt samarbeid omtales bredspektret samspill med USA og Canada – med utplasseringer av fortrinnsvis fregatter en til to ganger årlig.

– Aktuelle havnestøttepunkter i Arktis: Hammerfest, Tromsø, Narvik og Bodø i Nord-Norge, Tórshavn på Færøyene, Reykjavik og Akureyri på Island, samt Nuuk på Grønland. Ved operasjoner i Canada brukes Halifax marinebase i Nova Scotia.

– Frankrike har deltatt i flere marineøvelser i nord i år: Formidable Shield i mai, Dynamic Mongoose i april og Joint Warrior i mars.

Infografikk om den franske marinens operasjoner i Nord-Atlanteren, både i øst (nordområdene) og vest (Illustrasjon: Den franske marinen)

Hangarskipstyrken

Mer konkret skal den franske fregatten ledsage hangarskipet HMS Queen Elizabeth.

Det britiske hangarskipet leder for tida en internasjonal marinestyrke som opererer i Nordsjøen og Norskehavet, ifølge Forsvarets operative hovedkvarter. Skipets luftvinge består av F-35 jagerfly, samt helikoptre av typene Merlin og Wildcat.

Flåten inkluderer marinefartøy fra Norge, Nederland, Belgia, Tyskland, og Frankrike, hvorav flere fregatter.

Involvert i aktivitetene er også norske F-35 jagerfly, amerikanske militære fly av typen CV-22 Osprey, samt luftfartøy fra Finland og Sverige – trolig jagerflyene F/A-18 Hornet og JAS 39 Gripen.

I spissen for den norske marinens deltakelse er fregatten KNM Otto Sverdrup, som sist er registert på Marine Traffic seilende sørover i Vestfjorden natt til torsdag.

– Nå seiler fregatten KNM Otto Sverdrup sammen med en britisk-ledet hangarskipsstyrke. De trener også med andre marinefartøy og forsvarsgrener, skrev Forsvaret på Facebook torsdag morgen.

I NOTAM-kartet (Notices to Airmen) er det opprettet et sirkelformet fareområde til havs utenfor Brønnøysund på Helgelandskysten fra torsdag kl. 12.00 til fredag kl. 20.00. Dette signaliserer militær øvingsaktivitet. 

Av allierte marinefartøy som det er kjent at har operert sammen med hangarskipet, er kun den nederlandske fregatten HNLMS Van Amstel nå synlig på Marine Traffic. Den har siden mandag seilt sørover fra Trøndelagskysten til Bergen.

Aktivitetene foregår dels innenfor rammen av Joint Expeditionary Force (JEF). Dette er en britiskledet hurtigreaksjonsstyrke bestående av de nordiske og de baltiske landene, samt Nederland.

Nevnte fareområde utenfor Helgelandskysten. (Skjermdump fra NOTAM Info)

Russiske forskningsfartøy

Hangarskipstyrkens operasjoner langs norskekysten ble varslet av Forsvaret forrige torsdag. Denne uka har to russiske forskningsfartøy operert utenfor kysten av Nord-Norge.

Merk at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom disse aktivitetene. Samtidig omtales disse forskningsskipenes seilaser her da Russlands maritime doktrine av 2022 åpner for bruk av sivile fartøy til militære formål, som etterretning.  

I går, torsdag, seilte det russiske forskningsfartøyet Akademik Mstislav Keldysj nordover utenfor kysten av Nordland, viser Marine Traffic. På kvelden var det utenfor Lofoten, med kurs for Murmansk. Da fareområdet ble etablert torsdag formiddag, seilte det lenger nord (omtrent sørvest for Bodø).

Et annet russisk forskningsfartøy, Akademik N. Strakhov, seilte mandag formiddag utenfor Finnmarkskysten i retning Murmansk. Oversikten over dets tidligere rute var begrenset, og viste kun et strekk fra nordvest for Sørøya til Rolvsøya.

Det russiske forskningsfartøyet Akademik Mstislav Keldysj sin tidligere rute (fra onsdag kveld) og posisjon torsdag kveld. (Skjermdump fra Marine Traffic)

LES OGSÅ:

Nøkkelord