Kronikk: Russland stopper finansieringen av Arktisk råd: En vekker, ikke et dødsstøt

Nikolaj Korchunov, Russlands arktiske ambassadør og leder for det russiske formannskapet i Arktisk råd. Nylig besluttet Russland å stoppe årlige betalinger til Arktisk råd. (Foto: Roscongress)

English version.

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Hvis du er en Arktis-entusiast som meg, så var nyhetsfeeden din onsdag morgen full av artikler som kunngjorde Russlands beslutning om å stoppe årlige utbetalinger til Arktisk råd inntil "ekte arbeid" gjenopptas, eller lignende variasjoner av nyheten. 

Jennifer Spence, PhD Arctic Initiative Senior Fellow

Jennifer Spence, PhD, Arctic Initiative Senior Fellow, Belfer Center, Harvard Kennedy School.

Jennifer Spence, PhD, Arctic Initiative Senior Fellow, Belfer Center, Harvard Kennedy School.

Ikke overraskende antok kolleager av meg umiddelbart at dette var et tegn på ytterligere nedgang i det arktiske samarbeidet og enda en spiker i kista for Arktisk råd. Men som noen som har studert og jobbet for Arktisk råd, så gav denne kunngjøringen meg håp, og jeg vil gjerne dele min nerdete kunnskap om denne institusjonen for å forklare hvorfor.

Først og fremst er ikke et stopp i finansieringen av Arktisk råd så dramatisk som det høres ut. Arktisk råds aktiviteter støttes primært av naturalier og økonomiske bidrag fra de som er direkte involvert i spesifikke prosjekter.

For eksempel kan Aleut International Association, Finland, og USA bestemme seg for å bidra til et prosjekt som omhandler avfallshåndtering; Island, Canada, og Samerådet til et prosjekt om likestilling; og Gwhich'in Council International, Norge og USA til et skogbrannprosjekt. I hvert tilfelle vil kompetansen og finansieringen til prosjektet komme fra institusjonene som er involvert.

Mest sannsynlig indikerte Russland at det setter en stopper for den årlige støtten av Arktisk råds sekretariat (ACS).

Det finns ingen kjernefinansiering av Arktisk råd for de mange vurderingene, verktøykassene, analysene, arrangementene og andre produkter som har blitt levert av rådet de siste 25+ årene. Denne mangelen på kjernefinansiering til støtte for rådets prioriteringer har vært en kilde til frustrasjon og et godt debattert tema gjennom årene, men i dette tilfellet betyr det at rådets evne til å fungere ikke er avhengig av økonomisk støtte fra bare ett arktisk land.

Mest sannsynlig indikerte Russland at det setter en stopper for den årlige støtten av Arktisk råds sekretariat (ACS). Det lille (men mektige) teamet som er basert i Tromsø jobber med administrasjon og kommunikasjon til støtte for Arktisk råd. Selv om ACS nok må gjøre noen justeringen etter denne reduksjonen i finansiering, er det viktig å merke seg at mer enn 40 % av budsjettet kommer fra vertslandet (Norge) og resten er delt mellom de syv andre arktiske statene.

Det betyr at Russlands avgjørelse vil føre til en reduksjon på litt mer enn 8 % av ACS' årlige budsjett. Ikke akkurat det dødsstøtet for Arktisk råd som du kanskje hadde forestilt deg.

Jeg vil også argumentere for at Russlands kunngjøring demonstrerer at de vil ha reelt samarbeid gjennom Arktisk råd, og ikke bare det symbolske fikenbladet som rådet står i fare for å bli. I forhold til andre multilaterale institusjoner har de kuttet båndene fullstendig. Her ser vi en avmålt tilnærming – en ‘pause’ i finansieringen som er mer en symbolsk gest enn et tungt slag.

De understreket til og med at de ikke vurderer å trekke seg fra rådet, selv om det er mulig. De signaliserer at dagens arbeidssituasjon i Arktisk råd ikke er god nok. Og kan man egentlig si noe på det?

Vi står ved et veiskille i arktisk samstyring. Arktisk råd lever, men vakler. På grunnlag av flere beretninger har innsatsen for å gjenopplive samarbeid på arbeidsgruppenivå gitt blandede resultater, men det er langt fra hvor vi trenger å være for å effektivt kunne reagere på de kritiske problemene som regionen og kloden står overfor – demping og tilpasning til klimaendringer, støtte til motstandsdyktige arktiske folk og samfunn, presserende infrastrukturbehov, økende etterspørsel etter regionens ressurser, økt risiko for menneskeskapte og naturlige katastrofer, og mye mer.

Russlands kunngjøring gjør det tydelig at status quo ikke er et alternativ. Dette er en vekker. Arktisk råd kan fremdeles spille en sentral rolle i sirkumpolart samarbeid, men en jobb må gjøres for å komme seg dit.

Also read

Nøkkelord