Russland ønsker å gjenoppta møter mellom forsvarssjefene i Arktis

Den russiske Arktis-ambassadøren Nikolaj Kortsjunov (i midten) under en panelsamtale på Arktisk forum i St. Petersburg, april 2019. (Foto: Jonas Karlsbakk, Barentssekretariatet)
– Russland støtter gjenopptakelsen av de årlige møtene til sjefene for de væpnede styrkene i de arktiske statene for å forhindre forringelse av den militærpolitiske situasjonen i Arktis, sier den russiske Arktis-ambassadøren Nikolaj Kortsjunov.

Russland overtar formannskapet i Arktisk råd på ministerrådsmøtet i Reykjavik i mai 2021. Russland skal ha denne posten i perioden 2021-2023.

Nikolaj Kortsjunov har tjent som ambassadør for det arktiske samarbeidet ved Utenriksdepartementet i Russland og som leder for den russiske tjenestemannsdelegasjonen til Arktisk råd.

I et intervju med Elena Chernenko fra den russiske avisen Kommersant forteller ambassadør Nikolaj Kortsjunov hva Moskva ønsker å oppnå under sitt presidentskap og hvilke temaer som skal være på agendaen. 

Bærekraftig utvikling

Kortsjunov sier i intervjuet at bærekraftig utvikling vil være et hovedfokus for det russiske formannskapet. 

– Behovet for å forbedre levekårene til befolkningen i den arktiske regionen, tilpasningen av livet i høye breddegrader til klimaendringene, bevaring av biologisk mangfold, samt den økonomiske utviklingen i Arktis, ledsaget av store prosjekter for utvinning og prosessering av naturressurser, intensivering av transport langs Den nordlige sjørute, samt vekst av turisme og handel, krever en kollektiv innsats fra alle statene i det Arktiske G8, sier Kortsjunov til Kommersant. 

Militarisering av Arktis

Utfordringene med økt militarisering av Arktis er en problemstilling som stadig oftere diskuteres. Vestlige land beskylder Russland for å bidra til dette. Arktisk råds mandat, slik det er beskrevet i Ottawa-erklæringen, ekskluderer eksplisitt militær sikkerhet.

Russiske styrker øver i Arktis under øvelsen Vostok 2018. (Foto: mil.ru)

På spørsmål om Russland kommer til å ta opp dette temaet i presidentperioden sin i Arktis råd svarer ambassadøren:

– Landet vårt holder fast ved linjen om diplomatiske løsninger på alle kontroversielle spørsmål, inkludert territoriale og andre uenigheter, som registrert av de fem arktiske kyststatene i Ilulissat-erklæringen fra 2008. Vi ser ingen grunn til å løfte temaet militarisering separat som en del av rådets formannskap.

Kortsjunov fortsetter:

– Og vi går ut fra det faktum at det ikke er noen problemer i Arktis som krever en militær løsning. Videre utelukker mandatet i Ottawa-erklæringen fra 19. september 1996 militære sikkerhetsspørsmål fra organisasjonens agenda.

Gjenopptakelse av møter

Chernenko sier at i dagens situasjon kan ikke disse spørsmålene ignoreres lenge, og hun spør om ikke Russland kommer til å berøre sikkerhetspolitiske spørsmål på noen måte i perioden landet besitter formannskapet. 

– Russland støtter gjenopptakelsen av de årlige møtene til sjefene for generalstabene til de væpnede styrkene til de arktiske statene for å forhindre forringelse av den militærpolitiske situasjonen i Arktis. Dette ville være et effektivt tiltak for å bygge tillit og sikkerhet i regionen. Som et første skritt mot å gjenopprette dette formatet, ville det være mulig å vurdere muligheten for å organisere en dialog på nivå med militæreksperter fra Arktisk råds medlemsland, der spørsmål som etablering av operativt samarbeid for å forhindre hendelser i farvann utenfor territorialhavet diskuteres. 

Disse årlige møtene ble satt på pause i 2014. 

Chernenko spør videre om hvem Moskva mener bærer hovedansvaret for at konfliktpotensialet i Arktis øker. 

– Når isen smelter og tilgjengeligheten av denne regionen øker, er det en økning i militær tilstedeværelse og aktivitet i regionen i både de arktiske statene og NATO-medlemslandene som ikke er arktiske. Som et resultat øker potensialet for konflikt i Arktis. I løpet av de siste fem årene anslås det at NATO-land har doblet antall militære øvelser og andre kampopplæringsaktiviteter i Arktis. De væpnede styrkene til ikke-arktiske NATO-medlemsland, samt stater som ikke er medlem i NATO, blir stadig mer involvert i å delta i dem, sier Kortsjunov og legger til: 

– Seilingen inn i Barentshavet tidlig i mai 2020 av NATO-styrker bestående av amerikanske og britiske skip under påskudd av "å sikre handelens sikkerhet og navigasjonsfrihet", var tydelig provoserende. 

NATO-skip seiler inn i Barentshavet i september 2020. (Foto: British Royal Navy)

Russland ruster også opp

Elena Chernenko understreker at Russland også bygger opp sin militære tilstedeværelse i Arktis.

– Tiltakene som er tatt av Den russiske føderasjonen i Arktis skyldes viktigheten av denne regionen for nasjonalt sikkerhet og økonomi i landet vårt. Fordi den arktiske sonen i Russland produserer mer enn 10 prosent av bruttonasjonalprodukt og 20 prosent av den russiske eksporten. Samtidig er vårt mål å sikre sikkerhet og stabilitet for gjennomføring av store økonomiske prosjekter og sikre den sosioøkonomiske utviklingen av den arktiske sonen under forhold med økende interesse i denne regionen fra en rekke stater, inkludert ikke-arktiske, sier ambassadøren og fortsetter:

– Russlands militære aktivitet i Arktis bryter ikke noen internasjonale forpliktelser, og er ikke rettet mot noen av landene i den arktiske regionen og utgjør ikke en trussel mot deres nasjonale sikkerhet. Jeg er sikker på at NATO forklarer sine handlinger og planer med de samme argumentene, sier Kortsjunov og legger til:

– I motsetning til en rekke andre land har Russland konsekvent gått inn for dannelsen av et system med streng overholdelse av internasjonalt lov i den arktiske regionen. Dette systemet følger nøye med ånden og bokstaven i de relevante konvensjonene, uttrykker interesse for å bevare regionen som en sone med fred, stabilitet og konstruktiv samarbeid, slik det gjenspeiles i Ottawa-erklæringen, samt en felles slutterklæring fra ministre undertegnet på ministermøtet i Arktisk råd i Rovaniemi 6. mai 2019.

Les også

Nøkkelord