Russland: - Ikke opp til oss å få slutt på sanksjonene

Russland kan ikke gjøre noe annet enn å sitte helt i ro. Det er opp til andre å være en del av dette spillet, sier Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili. Foto: Jonas Karlsbakk, Barentssekretariatet
Russland inviterer Norge til nye økonomiske samarbeidsprosjekter i Arktis. Men den russiske ambassadøren til Norge mener det ikke er opp til Russland å få slutt på sanksjonene.

Mulighetene for felles ressursutnyttelse i Arktis er stor, og Norge og Russland må gå sammen om flere økonomiske prosjekter. Det var beskjeden Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, framførte i Kirkenes forrige uke.

Under den såkalte naboskapskonferansen, arrangert i anledning 75-årsmarkeringen for den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark, kom Ramishvili med flere forslag til nye områder der Norge og Russland kan samarbeide tettere.

Både i fiskeoppdrett og innen skipsbygging og olje- og gassprosjekter har landene fellesinteresser, sier Ramishvili, som trekker fram at både Norge og Russland er stabile leverandører av energi til Europa.

Den russiske ambassadøren kom med en tydelig beskjed om at sanksjonene legger sine begrensninger på dagens muligheter for økonomisk samarbeid:

– Uten aktivt økonomisk samarbeid, uten samarbeid om investeringer, er det ikke mulig å komme videre mellom Norge og Russland, og Russland og ethvert land. Økonomi er alltid en base for samarbeid. Når fundamentet er svakere, vil også bygningen falle ned. Vi må sørge for at bygningen mellom Norge og Russland ikke faller ned, sa Ramishvili fra talerstolen.

Sanksjoner mot Russland

EU innførte de økonomiske sanksjonene 31. juli 2014 som en reaksjon på Russlands rolle i den væpnede konflikten i nabolandet Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya.

I september samme år ble sanksjonene utvidet, og de har blitt forlenget i flere omganger.

Dagens sanksjoner er rettet mot finansbransjen, energisektoren og forsvarsindustrien i Russland. EU har også innført separate sanksjoner direkte rettet mot russiske personer og selskaper.

EU forlenget så sent som i september sanksjonene mot 170 personer og 44 selskaper i Russland som unionen mener har handlet i strid med Ukrainas suverenitet eller integritet.

Sanksjonene hindrer også oljeleting og -utvinning på dypt vann, noe som spesielt har rammet norsk-russisk partnerskap for oljevirksomhet i Barentshavet.

Russland har svart med å legge ned forbud mot import av grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og meieriprodukter fra EU, USA, Canada, Norge og Australia.

Kilder: regjeringen.no, EU

Norsk fisk hardt rammet

Vestlige og russiske sanksjoner ligger som en klam hånd over det norsk-russiske økonomiske samarbeidet. I 2013 solgte Norge fisk og sjømat for 6,5 milliarder kroner. I fjor var tallet 68 millioner kroner.

– Vårt største marked for sild forsvant over natten, forteller Tommy Torvanger, konsernsjef i Nergård, til Aftenposten. 7. august 2014 ble eksporten til Russland stoppet over natten.

Ramishvili mener det ikke er opp til Russland å ta initiativ for å få slutt på handelssanksjonene.

– Russland kan ikke gjøre noe annet enn å sitte helt i ro. Det er opp til andre å være en del av dette spillet, sier han til High North News.

– Så det er ikke opp til Russland å få en slutt på sanksjonene?

– Nei. De som startet dette, må på et tidspunkt avslutte dette. Dette kan ikke vare inn i evigheten, det må være noen turneringsregler om når dette skal avsluttes. Å beskylde Russland for alt som foregår i verden er dumt og er ikke basert på realiteter, sier Ramishvili.

Sanksjoner etter Krim

De vestlige økonomiske sanksjonene overfor Russland ble innført i 2014 etter den russiske maktovertakelsen på Krim.

Russland svarte med å forby import av en rekke varer fra blant annet Norge, og over natten ble norsk fisk utestengt fra det russiske markedet.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet mener det er Russland som sitter på nøkkelen for å få opphevet sanksjonene.

– De restriktive tiltakene fra EU og vesten er innført som en reaksjon på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Det er Russland som står nærmest til å endre denne situasjonen, ved å endre sine folkerettsstridige handlinger knyttet til situasjonen i Ukraina. Og så har også Russland innført mottiltak som rammer norsk sjømat på en måte vi mener det ikke er grunnlag for, sier Halvorsen.

Norge må ikke bare erklære havpolitikk, men også gjøre noe sammen med andre arktiske stater
Teimuraz Otarovich Ramishvili, Russlands ambassadør til Norge
Vår oppfordring er at man jobber utrettelig for at grunnlaget for å oppheve sanksjonene og motaksjonene kommer på plass, sier Liv Monica B. Stubholt, styreleder i Norsk-russisk handelskammer. Foto: Maksim Malyutin

Bør stille spørsmål ved sanksjonene

Liv Monica B. Stubholt er styreleder i Norsk-russisk handelskammer og partner i advokatfirmaet Selmer. Hun mener usikkerheten, og det hun karakteriserer som «navigasjonsproblemer i regelverket», gjør at mange norske bedrifter velger andre alternativer enn å gå inn i det russiske markedet.

– Vår oppfordring er at man jobber utrettelig for at grunnlaget for å oppheve sanksjonene og motaksjonene kommer på plass. Jeg er usikker på om man tar den oppgaven så alvorlig som det vi i næringslivet ønsker oss. Så skjønner jeg at dette er vanskelig, siden dette ikke er et norsk anliggende alene. Dette er et mye større perspektiv, sier Stubholt.

Stubholt mener det er på sin plass å stille spørsmål ved om sanksjonene som politisk redskap fungerer slik hensikten opprinnelig var tenkt.

– Man må ha en større tilbakeholdenhet med å bruke sanksjoner som politisk virkemiddel enn det man gjør i dag. Det er en kommentar til internasjonal politikk, ikke norsk-russisk politikk.

– Tror du at de sanksjonene vi nå har kan bli den nye normen og at vi aldri kommer tilbake til et ikke-sanksjonert forhold mellom Russland og vesten?

– Det er en risiko, men jeg tror ikke at dette er det mest sannsynlige utfallet. Jeg tror ting vil balansere seg ut og normaliseres. Og at man etter hvert, ikke bare mellom Norge og Russland, men også i andre relasjoner mellom land, erfarer at sanksjoner ikke er så godt verktøy som man håper og tror. Både fordi det skader forhold som det ikke er ment å rammes. Men også fordi man få lov å stille spørsmål ved hvor effektive sanksjoner er for å oppnå sitt formål, sier Stubholt.

– Hva forventer Russland av Norge når det kommer til utvikling i Arktis, Ramishvili?

– VI forventer at Norge også er en del av utviklingen i Arktis. Norge må ikke bare erklære havpolitikk, men også gjøre noe sammen med andre arktiske stater, sier Ramishvili.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: