Riksrevisor: Norge og Russland blir ikke enige om hvor mye naturen tåler av utslipp av tungmetaller

Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene, mener Riksrevisjonen. Foto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov
  – Men det er ikke bare russisk side som må arbeide for å trygge miljøet i nord: Undersøkelsen vår om petroleumsvirksomhet i nordområdene viser utfordringer norske myndigheter må løse, påpeker Per-Kristian Foss.

Miljøsamarbeidet bygger gjensidig tillit og gir felles kunnskap.

– Det er viktig å opprettholde den gode dialogen mellom politikere, forvaltningsmyndigheter og forskere fra Norge og Russland, sier riksrevisor Per-Kristian Foss ifølge en nyhetsmelding fra Riksrevisjonen og fortsetter:

- At norske myndigheter fortsatt arbeider overfor russiske myndigheter for å redusere utslippene fra nikkelverkene har stor betydning for miljøet i begge lands nordområder. 

Riksrevisjonen legger tirsdag fram to rapporter om Nordområdene. Den ene tar for seg hvordan myndighetene ivaretar  hensynet til miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i de sårbare nordområdene. Den andre hva som er status for det norsk-russiske miljøsamarbeidet i nord. 

Mye som gjenstår

Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland startet i 1992. Men mye gjenstår for å få ned utslippene. 

Høye nivåer av svoveldioksid i luften kan gi helseproblemer for utsatte grupper.  Senest i januar gikk Sør-Varanger kommune ut med helseadvarsel til sine innbyggere på grunn av et forhøyet utslipp.

Russiske og norske myndigheter har sammenlignbare målinger av svoveldioksid, men tålegrensene for utslippene er ulike. Dessuten overskrider utslippene fortsatt begge lands tålegrenser.

Det er ennå ikke enighet mellom Norge og Russland om utslippene av tungmetaller eller hvor mye naturen tåler av slike utslipp.

– Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen om miljøsamarbeidet viser at norske myndigheter bidrar med kunnskap for å styrke arbeidet med å redusere annen forurensning både på Kola-halvøya og i Russland forøvrig.

– Det er ikke bare russisk side som må arbeide for å trygge miljøet i nord: Undersøkelsen vår om petroleumsvirksomhet i nordområdene viser utfordringer norske myndigheter må løse, påpeker Per-Kristian Foss.

Biologisk mangfold

Det er et mål for det norsk-russiske miljøsamarbeidet å redusere tap av biologisk mangfold. Dette skal nås gjennom en klimatilpasset forvaltning av felles bestander av truede og sårbare arter og deres leveområder.

De fleste av samarbeidsprosjektene om biologisk mangfold er blitt gjennomført etter planen, og har gitt bedre kunnskap om felles arter. Aktivitetene omfatter likevel få av de truede artene i grenseområdene. De siste årene har samarbeidet vært tettest om fem truede arter av dyr og fugler. Samtidig er rundt 50 arter av dyr og fugler i området ansett som truet.

– Forvaltningen av arter er et nasjonalt ansvar. For felles bestander bør likevel Norge og Russland ha tettere dialog om hvordan de sjeldne og truede artene kan ivaretas, sier Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen har blitt gjennomført i samarbeid med Den russiske føderasjons riksrevisjon.

Les hele undersøkelsen her.

Tags