Reindriftsutøvere i klem mellom Norge og Sverige
De svenske reindriftsutøverne ved Sárevuopmi sameby ønsker enerett til området ved Altevatn i Sør-Troms. (Foto: Illustrasjonsbilde)
Norge og Sverige har hver sin tolkning av en lov og kommer ikke til enighet. Midt oppi konflikten står svenske reindriftsutøvere.
Svenske reindriftsutøvere skal denne uken få prøvd sin sak i Høyesterett mot staten ved Landbruks- og matdepartementet og Statskog.
Les hele saken på NRK.
Ledelsen i Sárevuopmi sameby mener de har enerett på beiteområder på norsk side ved Altevatn i Bardu. Sameby-begrepet kan sammenlignes med reinbeitedistrikt i Norge.
De mener de har krav på eneretten siden de har oppholdt seg i beiteområdene i flere hundre år. Dette kravet har den norske stat avfeid, noe både tingretten og lagmannsretten har sagt seg enig i.
Ikke enige
Reinbeitekonvensjonen blir sentral i saken, som Norge og Sverige ble enige om i 1972. Konvensjon er en avtale mellom stater.
Les også:
Konvensjonen legger til rette for at reindriftsutøvere både fra Norge og Sverige kan flytte reinflokken over grensen. Men da konvensjonen skulle fornyes etter 30 år klarte ikke Norge og Sverige å bli enige. Etter tre år med forhandlinger på overtid var det stopp i 2005.
Selv om Sverige trakk seg fra forhandlingene, valgte Norge å videreføre konvensjonen som ensidig norsk lov i 2005.
Mener svenske samer må vike
Lagmannsrettens dom i 2019 var klar på at den loven Norge videreførte under navnet grensereinbeiteloven fra 2005 burde gjelde foran alders tidsbruk.
Grunnen til at de svenske samene ikke lenger er ønsket i områder de har brukt i over 250 år, kommer av at blant annet Hjerttind reinbeitedistrikt også bruker områdene som vinterbeite. Dermed kan beitetrykket i området bli for stort når Sárevuopmi også bruker det som vår-, sommer- og høstbeite.
Den norske staten mener at det er den svenske reindriften som må vike.
Saken er berammet i Høyesterett fra tirsdag til fredag og behandles digitalt.