Regjeringen godkjenner elektrifiseringen av Melkøya-anlegget

Pressekonferanse Hammerfest
Fra pressekonferansen med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland i Hammerfest. Regjeringen presenterte et større kraft- og industriløft i Finnmark. (Foto: Skjermdump).

Regjeringen går inn for å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Samtidig lanseres en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. 

English version.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte tirsdag nyheten om at regjeringen åpner for elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. 

– Dette vil utløse det største, enkeltstående klimatiltaket noensinne vedtatt av en norsk regjering. Det vil muliggjøre et kutt på 850 000 tonn Co2 per år, sier Støre på pressekonferansen.

Statsministeren trekker også fram den geopolitiske situasjonen Europa nå står i, hvilket har gjort energisikkerhet enda mer viktig. Snøhvitfeltet står for cirka fem prosent av norsk gasseksport, og Hammerfest LNG er Norges eneste anlegg for flytende naturgass.

– Dette er viktig også utenfor vårt eget land – for våre allierte, sier han. 

Kraft- og industriløft for Finnmark

LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest tar imot og prosesserer naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Hittil har gasskraftverket drevet produksjonen på anlegget. Ved en elektrifisering vil kraftverket bli lagt ned, og anlegget vil driftes med strøm fra overføringsnettet. 

Mange er svært bekymret for at elektrifiseringen vil kreve så mye nettkapasitet i Finnmark at det ikke vil være nok igjen til andre industriprosjekter i regionen. 

I tilknytning til elektrifiseringen av Melkøya, lanserer regjeringen også en plan nettopp for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. 

– Dette er et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse, sier Støre og fortsetter:

– Det er en sterk sikkerhetspolitisk dimensjon ved den beslutningen vi nå tar. I nord er det krav om å komme i gang med ny nettutbygging og ny fornybar kraft. Vi skal komme styrket ut av dette og det skal ikke være et prosjekt der vi ender opp med vinnere og tapere.

Regjeringen trekker fram to viktige mål: 

  • At ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
  • Samtidig skal den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.

Kraftsituasjonen i Finnmark

  • En elektrifisering av gassanlegget vil kreve enorme mengder strøm. Samtidig er kraftsituasjonen i Finnmark, særlig i den østlige delen. allerede under press.
  • Det er planer om en 420kV kraftledning fra Vest-Finnmark til Øst-Finnmark som skal forbedre strømnettet i regionen. En av strekningene på linja, fra Lebesby til Varangerbotn, skal nettopp forbedre nettkapasiteten i Øst-Finnmark.
  • Statnett har også søkt konsesjon for en 420kV-linje fra Skaidi til Hammerfest. Denne beslutningen bygger på Equinors planer om elektrifisering av sitt anlegg på Melkøya og strømbehovet dette utløser, ifølge Statnett.

Utsettelse gir bedre tid 

For å ha tid til å styrke kraftsystemet i Finnmark innen Hammerfest LNG vil ha behov for økt kraftuttak, opplyser regjeringen at de stiller følgende som vilkår: Hammerfest LNG kan først fra 1. januar 2030 legge om kraftforsyningen fra gassturbiner til full drift med kraft fra nettet, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Planen for omlegging til full drift med kraft fra nettet var opprinnelig satt til 2028. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen, skriver regjeringen. 

Sikkerhetspolitisk dimensjon

– En forutsetning for videre vekst i Finnmark er mer kraft, som gjør at vi kan skape nye næringer og flere arbeidsplasser. Denne pakken vil bidra til å videreutvikle det største industrianlegget i Finnmark, samtidig som vi legger til rette for nye etableringer. Å få mer kraft og bedre kraftforsyning i dette området er også en viktig del av totalberedskapen, og vår nasjonale trygghet, påpeker finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

I en pressemelding kommer det fram at regjeringen varsler følgende styringssignaler ut fra den energipolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen i nord:

  • Olje- og energidepartementet sikrer at NVE prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark.
  • Olje- og energiministeren vil gjennom eierdialogen med Statnett sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
  • Norges geopolitiske sikkerhetshensyn vil inngå i Olje- og energidepartementets vurdering av det samfunnsøkonomiske grunnlaget for tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark.
  • Regjeringen etablerer et eget sikkerhetspolitisk forum for utvikling av kraftsystemet i nordområdene. 

– Sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for samfunnssikkerheten. Det er en betingelse for at samfunnet skal fungere slik at også øvrige nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarets evne avhenger også av sikker og forutsigbar kraft fra sivil energiforsyning. En robust kraftforsyning har dermed betydning for Norges samlede forsvarsevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Snøhvit Future

Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen.

Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet og forlenger levetiden på Hammerfest LNG.

I tillegg vil prosjektets omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG redusere CO2-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO2 per år.

Investeringene i Snøhvit Future er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger både regionalt og nasjonalt.

Det er forventet at 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen vil gå til bedrifter i Norge. En tredjedel av dette vil kunne tilfalle bedrifter i Nord-Norge, ifølge rettighetshaverne. Det tilsvarer om lag 1 700 årsverk i regional sysselsettingseffekt.

Kilde: Regjeringen.no

Les også

Nøkkelord