Rapport: Sjømatnæringen vil tjene på TTIP

En tilslutning til TTIP vil være bra for norsk fisk, og også et klart flertall av andre næringer vil tjene på det; særlig forretningstjenester og en del andre tjenestenæringer, mener rapportforfatterne. (Foto: Linn Røkenes/Sjømatrådet)
Dersom Norge slutter seg til TTIP-avtalen vil det kunne gi en gevinst på mellom 12,5 og 35 milliarder kroner. Det konkluderer Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) med, i rapporten om hvilke konsekvenser handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA kan få for Norge.


Dersom Norge slutter seg til TTIP-avtalen vil det kunne gi en gevinst på mellom 12,5 og 35 milliarder kroner. Det konkluderer Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) med, i rapporten om hvilke konsekvenser handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA kan få for Norge.  

USAs nyvalgte president, Donald Trump, gikk til valg på motstand mot internasjonale handelsavtaler, inkludert den dyptgripende handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), som EU og USA har forhandlet om i tre år.

Forhandlingene blir neppe avsluttet under Obamas presidenttid, men avtalen - som tar sikte på et omfattende samarbeid på reguleringsområdet - kan bli en realitet i løpet av få år.

Hvis TTIP blir realisert og Norge står utenfor, vil EØS-avtalen bli lite berørt og den samlede økonomiske virkningen moderat. Dersom Norge slutter seg til TTIP, vil det samlet være en betydelig gevinst, med anslag fra 2236 til 6772 NOK per innbygger i de ulike scenarioene. Det vil imidlertid være en betydelig variasjon mellom sektorene, oppsummerer de rapportansvarlige.

Funnene i rapporten trekkes også frem på nettsidene til Nord-Norges Europakontor:

Sjømatnæringen sparer ca. 2 milliarder kroner i toll gjennom Norges nåværende frihandelsavtaler, men de betaler likevel mer enn 2 milliarder kroner i toll totalt, og rundt halvparten av dette (900 millioner NOK) er toll i EU-markedet.

For norsk eksport til USA er det per i dag ingen store problemer med ikke-tollmessige handelshindringer, men det vil bli innført nye lover i 2017 som kommer til å påvirke eksporten gjennom økte kostnader for handelen. Disse lovene gjelder blant annet bestandsforvaltning, miljøhensyn og hensyn til sporbarhet og IUU (illegalt, uregulert, urapportert, red. anm) fiske. 

I rapporten påpekes paradokset med at land som Chile og Canada vil få nulltoll for eksport av sjømat til EU-markedet, mens Norge som medlem av det indre marked fortsatt blir møtt med betydelig toll. Forfatterne mener at TTIP kan skape en mulighet til å gjøre noe med dette, hvis Norge velger å delta. Dette fordi det vil føre til forhandlinger med EU om toll for fisk og landbruk, uten nødvendigvis å trekke inn fangstkvoter og andre saker hvor interessene til havbruks- og deler av sjømatnæringen kan være forskjellige.

Rapporten har NUPI laget i samarbeid med Ifo-München, NIBIO, Menon og jurister ved Senter for europarett (Universitetet i Oslo).

Her kan du lese rapporten i sin helhet.




Nøkkelord