Professor mener det må stilles krav til turister: – Reiselivet må ta del i lokale tradisjoner og kultur

Lofotr Vikingmuseum. (Foto: Kjell-Ove Storvik/Lofotr Vikingmuseum)
Professor Frank Lindberg ved Nord universitet har forsket på hvordan verdien av en turistdestinasjon endres når den måles omsetning- og besøkstall, med utgangspunkt i Lofoten. (Foto: Kjell-Ove Storvik/Lofotr Vikingmuseum)
Arktiske samfunn ønsker og trenger turisme. – Men vi må stille krav til reiselivsnæringen så vi ikke ender opp i en kanariøylogikk der turistene mener de har krav på bekostning av lokal kultur, natur og tradisjoner, mener professor Frank Lindberg ved Nord universitet.

Arktisk turisme er i ferd med å reise seg etter nok et katastrofeår grunnet pandemien. Da verden stengte dørene for fritidsreiser, ble reiselivet liggende med brukket rygg. Men deler av verden er i ferd med å åpne seg igjen, og Norge er i skrivende stund på gjenåpningsfase tre. 5. juli endres reisereglene, noe som betyr at reiser kan gjennomføres og at Norge ligger åpent for årets sommerferie.

Reiselivsbransjen kan se framover og håpet er at turistene nå vender blikket mot nord. Men selv om turisme er ønsket og nødvendig, er ikke masseturismen nødvendigvis et gode for alle. Det gjelder spesielt lokalbefolkningen.

Professor i markedsføring ved Handelshøgskolen Nord universitet, Frank Lindberg, har forsket på hvordan verdien av en turistdestinasjon endres når den måles omsetning- og besøkstall, med utgangspunkt i Lofoten.

Professor i markedsføring ved Handelshøgskolen Nord universitet, Frank Lindberg
Professor i markedsføring ved Handelshøgskolen Nord universitet, Frank Lindberg. (Foto: Privat)
Vi må tilby turistene noe annet og utvikle turistopplevelser som tar utgangspunkt i det unike, sier professor i markedsføring ved Handelshøgskolen Nord universitet, Frank Lindberg. (Foto: Privat)

– Men resultatene kan løftes opp til å gjelde populære turistdestinasjoner i hele Arktis, sier professoren, og påpeker at det er flere ting som former turismen på godt og vondt.

Slutter å bruke stier

Blant annet har han forsket på hvordan turisme endrer måten lokalbefolkningen bruker egen natur og by, på.

– Når stiene er definert som «turistnatur», slutter ofte lokalbefolkningen å bruke dem. Vanligvis tenker man at det er reiselivsbedriftene som driver utviklingen ved at det bygges alt fra hoteller til opplevelser som tilbys det internasjonale turistmarkedet, men det har vært rettet lite søkelys på konsekvensene av en slik utbygging over tid, sier Nord-professoren.

– Når det kommer til Lofoten vet vi at det er flere syn på hvordan destinasjonen bør utvikle seg som marked. Det vi har funnet er to typer verdisyn:

  • Markedet utvikler seg gjennom en ytterligere profesjonalisering av de private reiselivsaktørene.
  • Det tas hensyn til de som faktisk bor på stedet.
Om ikke lokalbefolkningen kommer inn i utviklingen av turisme på et tidligere tidspunkt, blir turismens syn gjeldene.

Den nye normalen

Lindberg forklarer at det ofte er næringsinteresser som endrer hva det vil si å ha en natur i en reiselivsdestinasjon. Naturen er der og endrer seg ikke, men den symbolske betydningen av naturen endrer seg over tid. Reiselivsaktører trenger naturen for turistene og utvikler turiststier og turisthavner som tidligere var fiskerihavner eller lokale krøtterstier. På sikt blir dette den nye normalen.

– Om ikke lokalbefolkningen kommer inn i utviklingen av turisme på et tidligere tidspunkt, blir turismens syn gjeldene. For noen er det flott med en slik helårs urbanisering, men for andre er det en katastrofe, sier Lindberg.

Han peker på konsekvensene det får for lokalbefolkningen når eksternt kapital kommer inn uten kobling til tradisjoner og verdisett. Man får en ny type servicekultur. Om man skal utvikle dette basert på tradisjoner, vil man slite.

– Dette er en utfordring i nordområdesammenheng. Turismeindustrien er basert på enkeltindividets behovstilfredstillelse og de private aktørene har stor makt. De kan kjøpe opp områder og bygge resorts, og dermed utvikle destinasjoner basert på kapitalens premisser, sier professoren.

Et faresignal

– Når eksternt kapital kommer inn, er de ofte ikke så opptatte av å utvikle attraksjoner og opplevelser ut fra stedets egenart. Og det kan styre hele verdikjeden og knapt legge igjen verdier. Det er et faresignal for en destinasjon i nordområdestrøk, som har sårbar natur og kultur, sier Lindberg.

Les også:

– En annen ting er at det er fisketradisjonene som utgjør grunnlaget for Lofotens eksistens. En tradisjon som i stor grad definerer hva stedet betyr, og ikke minst hva tid betyr. De har lofotfisket om våren, og når den intensive perioden var over – kunne man slappe av og gjøre andre ting, sier professoren og forklarer videre;

– Men når turistindustrien utvikler turistmarked, redefineres det. Det er ikke lengre de tre månedene lofotfisket pågår, med tilhørende tradisjoner og logikk som gjelder. Det blir turisme hele året. Etter hvert blir den logikken bakt inn – symbolsk – og det er ingen som stiller spørsmålstegn ved at det skal skje på denne måten. For det er behov for turisme, også på grunn av arbeidsplasser, sier professoren.

Beboerturisme

– Hva bør gjøres for å hindre denne typen turisme nå som samfunnet åpner igjen?

– Alle jeg har intervjuet på Svalbard og i nord er for turisme. Vi er avhengig av å utvikle gode turistdestinasjoner. Men bærekraftig turisme er framtiden, og ingen slipper unna dette i dag.

Bærekraftig turisme skal ta hensyn til økonomi, natur og innbyggere. Klarer ikke aktørene å se reiseliv i sammenheng med lokale tradisjoner og kultur, må lokale myndigheter stille krav, ifølge Lindberg. Han kaller det beboerturisme, hvor turister ønskes velkommen inn i lokale verdier og tradisjoner.

Må stille krav

– Vi kan ikke la turister basere reisen på egen behovstilfredstillelse. Det må stilles krav. Vi må framelske en type turist og turisme hvor nordområdenes spesielle kultur og natur setter begrensing til hva slags turist vi ønsker, sier Lindberg, og presenterer skrekkeksempler på løpende bånd.

Lofotvettreglene.
Lofotvettreglene.
Lofotvettreglene er et eksempel på bærekraftig turisme.

– De som går på verandaer og camper på kirkegårder og i folks hager. De respekterer ikke våre tradisjoner fordi de betaler penger for å være her. Dette er kanariaturisme, der du kan kreve alt via en forhåndsbetalt pakke. Vi må ikke ende i en type kanariøylogikk.

– Hva mener du om det ferske teltforbudet i Lofoten?

– Det er riktig vei å gå. Da stiller du krav til turistene og krever respekt. Men det holder ikke å fjerne muligheter. Vi må da tilby turistene noe annet og utvikle turistopplevelser som tar utgangspunkt i det unike. Vi må gi dem et bærekraftig alternativ, sier Lindberg.

Lofotvettreglene

Lofoten forventer et stort innrykk av turister i sommer, og er føre var for å unngå at masseturismen setter premissene for bruk av naturen. Lokalbefolkning har nå tatt til orde for en mer bærekraftig utvikling og at man må ta mer hensyn til de som bor der.

Blant annet har øygruppen utviklet en strategi hvor over 50 aktører har bidratt. Resultatet er blant annet Lofotvettreglene for turister; en lokal «Code of conduct» som stiller krav til turisten akkurat der du befinner deg.

– Dette er en god utvikling, mener Frank Lindberg.

Nøkkelord