Debatt: – Plassen i Sikkerhetsrådet kunne knapt kommet mer beleilig for Norge

Ingjerd Schou. (Foto: Hans Kristian Thorbjornsen)
– Gjennom deltagelse i Sikkerhetsrådet vil vi få anledning til å utdype vårt forhold til andre medlemmer av rådet, herunder viktige allierte, mener Ingjerd Schou (H). (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

– I januar trer Norge inn i FNs sikkerhetsråd for en toårsperiode. Det er svært positivt at Norge vant frem med vårt kandidatur, i tøff konkurranse med andre sterke kandidatland, mener Ingjerd Schou (H).

FN står i en særstilling blant mellomstatlige organisasjoner og utgjør selve fundamentet for internasjonalt samarbeid. Sikkerhetsrådet er det eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet, med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak.

Plassen vår i Sikkerhetsrådet vil gi oss anledning til å fremme norske synspunkter i viktige internasjonale spørsmål.

En fordel denne plassen vil gi oss, har blitt mindre belyst så langt. Gjennom deltagelse i Sikkerhetsrådet vil vi få anledning til å utdype vårt forhold til andre medlemmer av rådet, herunder viktige allierte. Her vil vi få en uvurderlig tilgang til land som Frankrike, Storbritannia og USA.

Dette vil også skje i en tid da det vil være spesielt fordelaktig å pleie forholdet til nettopp disse.

For britenes del, vil 2021 være året hvor tilværelsen utenfor EU melder seg. Dette vil være en svært krevende prosess for dem, men det vil også være en tid da Storbritannia ser seg om etter en ny tilværelse og posisjon i verden. Norge vil i denne perioden ha unik kontakt med våre viktige britiske partnere og allierte.

Frankrike har, spesielt under President Macron, påtatt seg en svært aktiv internasjonal rolle. Det gjelder både på å vise retning for EU i møte med store utfordringer som klima, økonomi og sikkerhetstrusler, og på å forsøk på å avspenning i vanskelige regioner som Nord-Afrika og Øst-Middelhavet.

Her vil vi få en uvurderlig tilgang til land som Frankrike, Storbritannia og USA.

I fravær av EU-medlemskap, er det viktig å finne andre kanaler til et stadig viktigere Europeisk land som Frankrike. Franske diplomater har allerede vist stor interesse for dialog med Norge på grunn av kommende samarbeid i Sikkerhetsrådet.

Viktigst er likevel at vi får en nær tilgang til USA i en tid da landet åpner et helt nytt utenrikspolitisk kapittel under President Biden. Det er talende at Biden både har varslet amerikansk gjeninntreden i WHO og Parisavtalen, i tillegg til å vurdere betingede reforhandlinger av Iran-avtalen.

Joe Biden selv penslet ut sine planer og ambisjoner som President i et lengre essay i Foreign Affairs i månedsskiftet mars/april i år. Foruten å erklære her at «NATO befinner seg i hjerte av USAs nasjonale sikkerhet og er bolverket for de liberale og demokratiske verdier i verden», uttrykket han helhjertet oppslutning om internasjonalt samarbeid.

Dette kommer konkret til uttrykk i hans løfte om å organisere et Summit for Democracy i løpet av sitt første presidentår. Målet er å fremme godt styresett, antikorrupsjon og demokratiske verdier.

Historisk har Biden tilhørt den delen av Washington som mener USA er tjent med et sterkt og konstruktivt forhold til europeiske allierte. Anthony Blinken, som er utpekt som Bidens utenriksminister står for en gjenkjennelig amerikansk utenrikspolitikk sett med Europeiske og norske øyne, fundert i allianser og multilateralt samarbeid.

Norges inntreden i Sikkerhetsrådet kunne knapt ha kommet på et mer beleilig tidspunkt. 2021 er året hele verden skal riste av seg covid-19-pandemien og hvor vi sammen skal styrke de multilaterale institusjonene som har gått på lavbluss i flere år. Det ser ut til å være en fornyet vilje til dette, selv om det kreves stor innsats.

Norge skal stå klar, og vi skal benytte den unike muligheten som åpner seg for oss i FN-systemet.

Nøkkelord