Nyhetsbrev: Angrepene på skip i Midtøsten kan bety økt trafikk langs den nordlige sjøruten

Venta Maersk
‘Venta Maersk’ langs Den nordlige sjørute i september 2018. (Foto: Maersk, gjengitt med tillatelse)
Det smeller igjen i Midtøsten. Denne gangen i form av direkte angrep mot internasjonale tankskip. Det kan bety økt interesse for den nordlige sjørute. En stigende oljepris gir samtidig økte inntekter. Donald Trumps utenrikspolitikk kan nok en gang ha slått feil.

Spådommene om den nordlige sjørutes framtid er sprikende, fra det svært optimistiske til fullstendig avvisning av ruta som et alternativ til transport gjennom Suezkanalen. Regnestykkene, som ikke minst handler om reisetid og utgifter til drivstoff, taler i favør av den nordlige sjøruten, når varer skal fraktes fra Midtøsten til Vesten.

Tunge investeringer
Mot disse regnestykkene holder skeptikerne fram usikre isforhold, manglende beredskap og kort seilingssesong.

Tunge investeringer fra internasjonale shippingselskap, og ikke minst Kinas ekspansive ambisjoner langs sjøruta, trekker i motsatt retning.

I tillegg til en mulig økonomisk gevinst, har et av argumentene for å satse på den nordlige sjørute vært av mer sikkerhetspolitisk karakter. Og det er her de siste dagers angrep på skipstrafikken i Midtøsten kan komme til å spille en rolle. Fortsetter angrepene på internasjonal skipstrafikk, vil både skipsreder, leverandører, tradere og ikke minst forsikringsselskap, måtte vurdere alternativer til dagens seilingsmønster.

Kina og Russland
Og skulle trafikken øke, er det Kina, sammen med Russland, som vil ligge i fremste rekke til å styre den internasjonale handelen. Det er stikk i strid med Donald Trumps ambisjoner om å begrense de to landenes internasjonale innflytelse, og viser hvor kortsiktig mye av den amerikanske utenrikspolitikken er for tida. Pentagon peker på både Kina og Russland som mulige trusler i den strategiske konkurransen i Arktis. Samtidig er de to veldig ulike aktører i Arktis på grunn av hvilke arktiske strategier de har. De deler dog et fellestrekk; begge har allerede implementert sine respektive militære strategier i Arktis - i motsetning til Vesten.

Det kinesiske rederiet Cosco har allerede planene klar for å sende rekordmange skip gjennom den nordlige sjørute i år. Danske Maersk utvider sine ambisjoner til også å gjelde et samarbeid med russiske Atomflot for leveranser også til russiske havner, og ikke bare ren gjennomseiling.

Fylkesmann tiltalt
I helt motsatt ende av den politiske virkeligheten, rapporterer vi jevnlig om hvor sårbare barn kan være i deler av Arktis. En pågående rettssak i Tromsø viser at slike overgrep kan komme til uttrykk på ulike måter. Tidligere fylkesmann Svein Ludviksen er tiltalt for å ha utnyttet sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med unge asylsøkere. Ludviksen nekter straffeskyld, og helt fram til rettsakens tredje dag, benektet han også seksuell omgang med asylsøkerne. Det gjør han ikke lenger.

Nå er det opp til retten å avgjøre skyldspørsmålet, for en mann som har delt ut statsborgerbevis til flyktninger, og samtidig delt seng med dem.

Grønland og Danmark
I forbindelse med valget i Danmark, ønsker grønlenderne seg en egen Arktisk minister. I de pågående regjeringsforhandlingene har grønlandske Aaja Chemnitz Larsen fra partiet Inuit Ataqatigiit, forlangt at det må opprettes et katastrofefond for misbrukte barn på Grønland. - Overgrepene ødelegger liv, det driver folk ut i misbruk og selvmord, sier Aaja Chemnitz til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Barna våre skal forme det framtidige Arktis. Vi har ansvar for å sette dem i stand til det.


Ha ei riktig god helg!
Arne O. Holm
Sjefredaktør, High North News