Debattinnlegg: NRK om kritikken: – Vi kommer ikke med påstander vi ikke har belegg for

Russisk tråler, Nord tral, til kai ved Kimek, Kirkenes

Den russiske fisketråleren Nord tral til kai i Kirkenes, Øst-Finnmark, like ved Kimek sitt verftsområde. (Foto: Astri Edvardsen)

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ole K. Fostad har lest NRKs nettsaker fra Brennpunkt-dokumentaren "Skyggekrigen" og ettergår detaljer. Det har vi ingenting imot, og det er bra med oppvakte lesere som ønsker å komme til bunns i det de leser. Imidlertid kan det synes som at Fostad har oversett helheten i sin jakt på poenger.

Som redaktør Arne O. Holm i High North News selv har kommentert, står vi overfor et «Russland som trenger seg inn i Norge gjennom det som kalles hybrid krigføring. Det handler om frykt for angrep på kritisk infrastruktur, som olje- og gassinstallasjoner til sjøs og på land».

Det er godt etablert at det russiske regimet i flere år har hatt hybrid krigføring som en del av sin verktøykasse. I dette begrepet ligger for eksempel kombinasjonen av sivile ressurser og militære formål, gjort på en slik måte at det ikke bryter terskelen for lovbrudd.

Det kan være hvordan Krim ble overtatt av styrker uten flagg – eller at sivile fiskefartøy blir brukt til militær planlegging.

Fiskeribladet skrev allerede i 2015 at russiske myndigheter har bedt russiske sivile sjøfolk om å ta norske farledsbevis, og at de kan bli brukt som kjentpersoner ved eventuell krig og konflikt.

Les Ole K. Fostads kritikk av NRK:

Bergens Tidende skrev i 2022 at det var 253 russiske statsborgere med slikt bevis, slik at de kan navigere i norske farvann uten å ha med norsk los.

Samme avis har også dokumentert ett tilfelle hvor Kystverket har gitt fritak fra farledsbevisordningen, slik at en russisk kaptein fikk gå hvor han ville uten å avlegge prøve.

Den nye russiske maritime doktrinen fra 2022 legger dessuten opp til at alle mulige midler, også sivile fartøy, vil kunne bli brukt i en eventuell militær konflikt. 

Sporing av skipstrafikk

Dette er bakteppet for at vi har samlet inn russiske sivile fartøys AIS-data gjennom Kystverket, fra 2013 og framover. Her har vi brukt ulike kilder, både muntlige og skriftlige, for å identifisere områder som det ville være interesse for russisk etterretning å seile gjennom.

Ut ifra dette har vi sett etter fartøy som har beveget seg i flere områder eller i gjentagende mønster eller seilingsmønster som skiller seg fra andre fartøy.

Noen av disse stedene har verdi for etterretningen.

De fleste russiske sjøfolk har legitime og ærlige, kommersielle hensikter. Derfor mener vi jo ikke at all russisk aktivitet er tegn på spionasje.

Og som Fostad helt korrekt skriver, det finnes naturlige årsaker for å avvike fra normale bevegelsesmønstre, selv om ingen av båtene har oppgitt noen slike grunner da vi kontaktet dem om våre funn.

Motorhavari, uvær og andre uforutsette hendelser vil alle gi anledning til å seile inn i eller oppholde seg på interessante steder. Noen av disse stedene har verdi for etterretningen.

Det er jo nettopp dette som kjennetegner hybrid aktivitet. Under dekke av lovlig virksomhet kan det bedrives aktivitet som ikke er ønskelig i Norge. Dette er en utfordrende journalistisk øvelse, men ikke minst derfor viktig å strekke seg langt for å dokumentere.

Derfor har vi ettergått fartøy med uvanlige eller påfallende seilingsmønstre ved hjelp av andre og flere kilder. Noen av dem finnes i dokumentaren. Andre ikke.

Les også:

Resultatet av dette er at russiske sivile fartøy kan ha en kapasitet til etterretning. Det mener vi er journalistisk interessant å belyse. I denne sammenheng er det ikke viktig om de har innhentet tillatelse eller ikke. Det vi ønsker å sette søkelys på, er at de er der.

Som vi skriver i nettartikkelen Fostad har lest, poenget er at de aktuelle fartøyene «har hatt mulighet til å samle informasjon i det skjulte».

FSB-agent og radioer

Fostad har spørsmål til FSB-agenten og radioene som er omtalt i artikkelen, og mener vi går for langt i beskrivelsene våre. Det er komplisert å drive journalistikk på etterretning. Det er noen ganger bortimot umulig å få bekreftet eller avkreftet påstander som berører hemmeligholdt aktivitet.

Nettopp derfor tar vi nødvendige forbehold i artikkelen om den påståtte agenten og hvilket ærend vedkommende hadde. Det samme gjelder radioene. Vi har vært åpne om at radioene kan brukes til både sivile og militære formål.

Det kommer tydelig fram at vi ikke vet hva radioene har vært brukt til, på tross av at vi har gjort gjentatte forsøk på å få svar på hvorfor radioene er ombord og hva de blir brukt til.

Det var plassert atskilt fra resten av kommunikasjonsutstyret.

Heller ikke PST konkluderer på det. Men PST ser utstyret i sammenheng med en tiltagende kapasitet og aktivitet hvor russiske fartøy i norske farvann har anledning eller utstyr til å drive etterretning.

Siden dette er PSTs vurdering, er det også relevant i vårt arbeid med å undersøke den russiske aktiviteten i Norden.

Denne radiotypen har vært i produksjon lenge, men det er ikke en hvilken som helst HF-mottaker. Dette er utstyr som ved politiets inspeksjon skilte seg ut fra det ordinære kommunikasjonsutstyret. Det var plassert atskilt fra resten av kommunikasjonsutstyret.

For patruljen som kom over det, var dette noe de ikke hadde sett tidligere. Sjef for PST i Finnmark, Johan Roaldsnes, sier funnet av militærradioene styrker deres mistanke om at det blir drevet spionasje fra vanlige fiskefartøy.

Kilder

NRK og de andre nordiske kringkasterne har intervjuet og snakket med hundrevis av kilder i arbeidet med "Skyggekrigen". De hemmelige tjenestene i Norge, som PST er en del av, er bare en liten del av dette.

Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med russisk mannskap og rederi for å få svar på våre spørsmål og gi dem mulighet til å kommentere alle påstander. Ingen av dem har stilt til intervju.     

Dette kan likevel ikke stoppe oss fra å lage journalistikk på hvordan russisk etterretning foregår i Norge og Norden, og vi kommer ikke med påstander vi ikke har belegg for i dokumentaren eller nettsakene.

Russlands invasjon av Ukraina viser med all tydelighet at vi har å gjøre med en nabo som bryter folkerettslige prinsipper og som er villig til å ofre menneskeliv for å oppnå sine mål. Derfor er denne typen etterretningsvirksomhet mye mer alvorlig enn før og viktig å belyse.

Har du meninger du vil dele? Send til hinn@nord.no.

Les også:

Nøkkelord