High North Tour 2023: Norsk-russisk kamp om kransene under markeringen av frigjøringen av Finnmark

Det hele startet ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes allerede onsdag morgen klokka 08.30. Med stort sett bare pressefolk til stede, la nyvalgt ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland (H), ned en krans uten å holde tale.

Drøyt to timer senere, klokka 11.00, dukket så den russiske konsulen, Nikolay Konygin, opp ved monumentet. Besøket var ikke annonsert på forhånd. Etter en kort tale på russisk, valgte han å legge ned en større krans foran den norske.

Det førte i sin tur til full utrykning fra ordførerkontoret. I en til dels kraftig disputt med en anonym russisk kvinne, forlangte ordfører Mæland at den russiske kransen skulle legges ved siden av monumentet, ikke oppå den norske, slik Nikolay Konygin hadde valgt å gjøre.

Flyttet motvillig

Motvillig ble den russiske kransen flyttet.

Det hadde før dagens markering vært en til dels heftig debatt i Kirkenes om hvordan dagen skulle markeres. Under normale omstendigheter samler markeringen et stort publikum.

I forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen la kong Harald ned krans sammen med den russiske utenriksministeren Andrej Kosyrev. På 75-årsdagen var både den norske utenriksministeren, Ine Eriksen Søreide, og den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, til stede.

I år var det offisielle Russland utestengt på grunn av krigen i Ukraina.

Ordfører Magnus Mæland har måttet tåle til dels hard kritikk lokalt fordi han i år valgte å legge hovedmarkeringen av frigjøringsdagen til et annet monument, Krigsmødremonumentet, et monument reist til ære for de som bar byrdene under krigen.

Vanskelig å manøvrere

Til High North News sier ordfører Mæland at det har vært vanskelig å manøvrere i dette landskapet.

– Vi vet at dette monumentet har vært brukt i propaganda fra Putin-regimet. Men jeg ønsker å vise respekt for de ofrene russerne ga for vår fred og frihet. Så ønsket jeg å ta et oppgjør med monumentspolitikken. Derfor vil jeg heller holde en tale ved Krigsmødremonumentet.

Oppfatter du også dette Frigjøringsmonumentet som en del av den russiske propagandaen?

– Vi er nødt til å være mer observant på at Putin-regimet har brukt monumenter som dette.

Men dette er jo et monument reist fra norsk side som takk for frigjøringa?

– Det er det, men jeg har valgt å dele det opp for å sette fokus på sivilbefolkningen, men også for å ta et oppgjør med monumentspolitikken.

Hva tenker du om at det stort sett bare vare pressefolk, og ikke lokalbefolkningen som møtte opp på dette arrangementet?

– Dette skjedde jo veldig fort. Da jeg tiltrådte som ordfører var det ingen plan for markering.

Det er vel opp til kommunen å bestemme hvilke markering man ønsker?

– Siden det ikke var gjort noen forberedelser fra administrasjonen sin side, forsøkte jeg å reflektere meg fram til hvordan dette skulle gjøres. Hvordan vi skulle komme fram til en god løsning, sier Mæland.

Min beslutning

– Jeg forsøkte å gjøre mitt beste i et landskap ingen andre ordførere må manøvrere i.

Står det et samlet kommunestyre bak beslutningen om å legge hovedmarkeringen til et annet sted?

– Nei, det er en beslutning jeg til slutt tok. Hvordan 80-årsmarkeringen til neste år bli, vet jeg ikke.

Når jeg leser i lokalavisene ser jeg at mange er kritisk til måten du har løst dette på?

– Det forstår jeg, og jeg ønsker debatt rundt det. I fjor var det ingen markering. Kommunestyret må bestemme hvordan dette skal markeres i framtida, og jeg ønsker debatt rundt dette. Og jeg er åpen på at det jeg gjør er delt. Vi skal vise respekt for ofrene til Den røda arme, og jeg vil ta et oppgjør med monumentspolitikken.

Som innbygger i Kirkenes. Hvordan er ditt eget forhold til Russland?

– For oss er det trist. Jeg bærer et kommunevåpen med tre flagg på (tre rikers møte, Norge, Finland, Russland, red. anm), og vi har en historie til Russland som vi også skal være stolt  av. Vi vil alltid ha et forhold til Russland på det sivile plan. Men politisk er forholdet borte, sier ordfører Magnus Mæland.