Nordområdemeldingen: – Norges nasjonale sikkerhet kan kun ivaretas gjennom et nært samarbeid med våre allierte

Hangarsskipet USS Harry S. Truman og KNM Thor Heyerdahl under Trident Juncture 2018. (Foto: MCSN Joseph A.D. Phillips / US Navy)
Sikkerhetspolitikken i nordområdemeldingen fører til en økt militarisering av Arktis, ifølge oberstløytnant Tormod Heier. – Norges evne til avskrekking og forsvar er uløselig knyttet til vårt NATO-medlemskap, hvor USA utgjør den største militære kapasiteten, sier Hårek Elvenes (H), medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Den siste stortingsmeldingen om nordområdene ble lansert 27. november. Ifølge oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier videreføres den norske “invitasjonspolitikken” i meldingen, og dette bidrar til økt militarisering av Arktis. Han mener at hvis Norge er i stand til å selv forsvare egne grenser, vil dette berolige Russland.

Hårek Elvenes er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han mener Norge trenger USA for å kunne håndtere sikkerhetsutfordringene i nordområdene. 

Hårek Elvenes, Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen. (Foto: Stortinget)

Er det en god idé å videreføre denne "invitasjonspolitikken" i nordområdemeldingen?

USA er Norges nærmeste allierte. USA er også en arktisk stat og har selvstendige interesser i de arktiske områdene. Vi har sett et Russland som har blitt mer fremoverlent og som har rustet opp i nordområdene. Russland har også vist vilje til å bruke militærmakt for å oppnå politiske mål mot sine naboland. Norges nasjonale sikkerhet kan kun ivaretas gjennom et nært samarbeid med våre allierte, og da primært gjennom USA. Helt siden andre verdenskrig har Norge hatt sikkerhetsutfordringer som er større enn hva vi som nasjon kan håndtere alene, sier Elvenes og fortsetter:

– Et solid nasjonalt forsvar er selvfølgelig viktig, og det norske forsvaret er nå under oppbygging. Men Norge vil ikke klare på egenhånd å håndtere alle utfordringene i nordområdene. Det må gjøres sammen med de andre NATO-landene som har strategiske interesser i regionen, og det gjelder spesielt USA og Storbritannia. 

Burde man ikke høre på rådene til fagmilitære forskere som Heier?

– Jeg synes Heier har en ensidig tilnærming til det hele. Heiers analyser går på tvers av en rekke utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske fagmiljøer. Vi har sett en økt stormaktsrivalisering i Arktis de siste årene. Norge er et lite land, vi har en utsatt beliggenhet, og vi har enorme områder hvor vi skal hevde suverenitet og kunne forsvare. Dette er sikkerhetspolitiske oppgaver som er så store at vi trenger alliert støtte om situasjonen skulle kreve det. 

Tror du det er andre strategier Norge kan følge for å redusere spenningen i Arktis, som ikke innebærer opprustning eller å invitere USA inn i Barentshavet, eller er Norge nødt til “å sette hardt mot hardt” overfor Russland?

– Norges politikk har vært basert på å opprettholde nordområdene som et stabilt område basert på avskrekking og beroligelse. Dette har vært to fundamentale begreper i vår utenrikspolitikk mot Russland. Dette har fungert siden andre verdenskrig, og det er ingen grunn til å gjøre om på dette. Norges evne til avskrekking og forsvar er uløselig knyttet til vårt NATO-medlemskap, hvor USA utgjør den største militære kapasiteten, avslutter Elvenes. 

Les også

Nøkkelord