Høsten har festet sitt kalde grep rundt daganlegget til Gruve 7. Inne i lunsjrommet er det mange karer med sotete ansikt og hender som vil ha ordet. Det er blitt så mange turister på veiene, klager en sjåfør. En annen snakker om hvor godt det er å jobbe i Gruve 7, etter mange år med ukependling til og fra Svea.
Mellom karene sitter ei jente. Camilla Dokken er ennå ikke fylt 18 år, og i gang med sitt første år som lærling i Store Norske.
– Jeg føler at jeg blir behandlet likt med alle andre, sier hun til avisen, og får med en gang nikkende tilrop fra kollegene.
– Når man jobber i gruva, spiller det ingen rolle om man sitter eller står og pisser, kommer det fra en røslig kar med tannpirkeren skjevt i munnviken, før han fortsetter med en samtale i ei annen retning i lunsjrommet.