EU-kommisjonen ber om et internasjonalt forbud mot utvinning av hydrokarboner i Arktis, og ber om at olje, kull og gass skal bli værende i bakken i forkant av FN-konferansen om klimaendringer og for å støtte globale klimatiltak.

– Arktis forandres raskt på grunn av påvirkningen fra global oppvarming, økt konkurranse om naturressurser og geopolitisk strid, sa Josep Borrell, EUs høykommisjonær for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i EU-kommisjonen,da EU-kommusjonen onsdag la frem sin nye strategi for Arktis.

Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland, sier at uttalelsene fra EU-kommisjonen kommer som lyn fra klar himmel.

– Vi har over tid jobbet for en utvikling, ikke avviklingslinje overfor EU. Og vi har mottatt gode signaler på det, og ser at det også ligger i deler av dette. Det er bra at de har forlatt vernelinjen på all aktivitet, men de kortslutter på veien til hva som trengs for å nå målet om en bærekraftig utvikling i nord, sier Bjarmann-Simonsen, og legger til:

– I første omgang er dette symbolsk fra EU i dag, og får liten virkning. Men det peker fart og retning og vil kunne bli regulatorisk i morgen. Det kan bety reguleringer som hindrer import av gass fra Nord-Norge til EU. Derfor må norske myndigheter være på. Den nye regjeringen er heldigvis veldig tydelig på to ting i sin erklæring. Den vil ha en aktiv nærings- og utviklingspolitikk for landets viktigste satsingsområde, Arktis. Og at den vil utøve en aktiv europapolitikk for å påvirke den til beste for landet. Det er en særdeles god kombinasjon, nå som EU har nå sendt ut en kjempeutfordring til Støre, Barth-Eide, Vestre og Huitfeldt. Det er bare å sette i gang å jobbe. Og vi skal bidra.

Burde man ikke høre på klimaforskerne?

– Vi her nord kan ikke få hovedansvaret for å bøte på Europas dårlige samvittighet for klimaendringene. Nordområdene er en del av løsningen, noe alt fra hydrogenproduksjon i Berlevåg via hydrogenbrenselsceller i Narvik til batteriproduksjon på Mo og karbonnanofiber basert på fanget CO2 fra aluminiumsproduksjon i Mosjøen, viser. Men i likhet med i resten av Norge og verden, står vi på skuldrene av den industrien vi har. Det er avgjørende at vi bygger på den når vi skal skape den nye grønne industrien i Arktis. Flere av olje- og gasselskapene som i dag opererer utenfor kysten av Nord-Norge er involvert som partnere i de nye, grønne prosjektene i landsdelen, og det viser med all tydelighet at de allerede er i gang med transformasjonen til å bli bredere energiselskap.

Et oljeutslipp i Arktis ville fått katastrofale konsekvenser. Er det verdt risikoen?

– Det en kortslutning å si at akkurat Nordområdene skal være et område uten fossil industri i overgangen til det grønne. Det et det to grunner til. Den første er at klimakrisen er global. Om et utslipp kommer fra Mexicogulfen, er det like skadelig som et som kommer fra Helgelandskysten eller Barentshavet. Men i motsetning til i Gulfen er utslippene for produksjonen mye lavere her nord, sier regiondirektøren og fortsetter:

– Dessuten er vi best i verden på HMS. Den andre er at verdikjedene her henger like mye sammen som i resten av verden. Trekker du et element, påvirker det alle de andre. Fjerner du olje- og gassvirksomheten for raskt, mister leverandørindustrien i for eksempel Sandnessjøen og Hammerfest oppdrag og risikerer å ikke ha muskler til å være med på de nye industrieventyrene, som havvind til havs. Det betyr tap av arbeidsplasser og verdiskaping, som bygger velferden. Ikke minst vil det være veien til å avvikle livskraftige samfunn i nord. Klimaendringene vises best i Arktis, men de løses ikke ved å avvikle samfunnene her.

Hele det nye dokumentet som beskriver EU sin nye tilnærming til Arktis kan leses her.

Les også