Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial er stemplet som utenlandske agenter, men nekter å gi opp kampen for tankefrihet i Russland

Moskva-hovedkvarteret til det historiske, utdannings- og menneskerettighetsselskapet Memorial i Moskva. Foto: Reuters

Det russiske statsapparatet er infisert av frykten for «utenlandske agenter» og har i mange år kontinuerlig forsøkt å legge press på det sivile samfunnet, økonomisk og mentalt. 

Mens den russiske Dumaen nylig vedtok kontroversielle tillegg i media- og informasjonslovgivningen, fortsetter den betydelige historiske og menneskerettighetsorganisasjonen Memorial å kjempe mot anklager, rettshøringer og bøter.

Siden september har den russiske organisasjonen Memorial, som fokuserer på historie, utdanning og menneskerettigheter, vært en av de mest trofaste gjestene i Moskvas rettssaler. 29 anklager har blitt protokollført mot organisasjonen og dens ledere i løpet av de siste fem månedene, og bøtene de har blitt ilagt utgjør over tre millioner rubler.

Memorial

Memorial ble etablert i 1989 og er et nettverk av organisasjoner. Hovedkontoret ligger i Moskva.

Det russiske Memorial-nettverket utgjøres organisatorisk av den russiske historiske, utdannings- og menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, også kjent som Russisk Memorial.

Memorial-organisasjoner i Russland og andre steder er med i en sentral organisasjon; Det internasjonale historiske, utdannings-, veldedighets- og menneskerettighetsselskapet Memorial, også kjent som ‘Internasjonale Memorial’. Internasjonale Memorial er således både en paraplyorganisasjon for hele Memorial og samtidig et uavhengig forsknings- og utdanningssenter i Moskva.

Ved siden av sine mangeårige menneskerettighetsaktiviteter driver Memorial med utdanningsvirksomhet om historisk minne og rettferdighet, og holder forelesninger, seminarer, konferanser og historiske konkurranser viet til den sovjetiske fortiden, i tillegg til å organisere feltturer til tidligere Sovjet-leire.

I tillegg til Russland finnes det Memorial-kontorer i Hviterussland, Belgia, Tyskland, Italia, Ukraina og Tsjekkia.

Anklagene rettes mot Memorials utdannings- og informasjonskilder som er tilgjengelig på internett, så som prosjektene «1968: Menneskerettighetenes år» og «Dette er her: Moskvas terrortopografi», så vel som mot kontoene som både det internasjonale Memorial og Menneskerettighetssenteret har på sosiale medier.

Hver sak kommer i to utgaver og omhandler således både den naturlige og den juridiske enheten.

Det hele begynte i juli, da sikkerhetsdirektoratet i republikken Ingusjetia i Nord-Kaukasus, gikk til Roskomnadzor, det føderale tilsynet for kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedia, med anklager mot Memorial.

De anklaget organisasjonen for å ikke ha oppgitt å være «utenlandsk agent» på sine kontoer på sosiale medier; Vkontakte, Twitter, Facebook og Youtube.

Memorial ble ført opp på Russlands berømte liste over «utenlandske agenter» av det russiske justisdepartementet 4. oktober 2016.

Memorial har anket avgjørelsen med tanke på å i verste fall bringe den inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Årsaken til at Memorial ble oppført som «utenlandsk agent» var organisasjonens alvorlige uttalelse fra september 2012 om Loven om utenlandske agenters «lovløse og umoralske natur», som dro historiske paralleller til årene med Stalins «Store terror» i 1937-38.

17. desember var den siste dagen i retten for Memorial i 2019, men det er ingen som vet hvor mange saker de vil måtte svare for i året som kommer.

– Våre neste skritt er ganske klare, forklarer Aleksander Tsjerkasov, styreleder ved Memorial Human Rights Centre.

– Vi får høre dommene og så anker vi. Vår første anke skal behandles rundt midten av januar 2020. Den innledende dommen vil mest sannsynlig bli beholdt, noe som betyr at vi må betale bøtene innen to måneder. Hva kommer så? Vår planleggingshorisont er begrenset siden det politiske landskapet i Russland forandrer seg hele tiden. Vi bør verken være for optimistiske eller for fatalistiske når det kommer til stykket. Vi trenger et kompass av den typen Jack Sparrow har, et kompass som peker mot det han ønsker seg mest. Vår strategi er å stå opp for verdiene.

Aleksandra Polivanova, et av styremedlemmene i Internasjonale Memorial og koordinator for organisasjonens forskningsprosjekter, tror at det å kjempe mot bøtene er en utfordring som er verdt å ta.

– Om vi klarer det eller ei er en lakmustest på hvorvidt vi er relevante som organisasjon og for modenhetsgraden i det sivile samfunnet i Russland. Personlig føler jeg på støtte fra publikum og jeg føler at folk trenger oss, sier hun.

Alexandra Polovanova presenterer prosjektet «Dette er her: Terrortopografi i Moskva», inspirert av terrortopografi over Berlin. Foto: Urokijstorii

Memorial har nylig lansert en fundraising-kampanje for å betale bøtene, en aksjon som allerede har gitt 1,8 millioner rubler, rundt 250.000 kroner.

En kjip, om enn ikke stor overraskelse

Anklagene kom imidlertid ikke ut av det blå. Det politiske presset mot frivillige organisasjoner økte etter den sivile krisen i Ingusjetia og sommerens protester i Moskva.

Krisen i republikken Ingusjetia brøt ut sent i 2018 som følge av kontroversielle uttalelser i sammenheng med en planlagt revidering av grensen mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia. I april 2019 eskalerte krisen dramatisk da flere protestanter og menneskerettighetsaktivister ble anholdt på brutalt vis av politiet og fengslet i månedsvis.

27. juli ble tidspunkt for en av de største protestene som har vært i Moskva i de senere år, både hva gjelder størrelse og antall arrestasjoner.

2.700 personer ble arrestert i løpet av tre dager med protester i Moskva sent i juli og tidlig i august, sammenlignet med 3.700 arrestasjoner i hele 2012.

Protestene ble utløst av at flere opposisjonskandidater ble nektet å stille i byrådsvalget i Moskva og resulterte i massearrestasjoner av unge aktivister. De førte også at det ble slått sterkt ned på det sivile samfunnet i Russland.

– Anklagene mot Memorial ble samlet bare noen dager etter protestene, den 31. juli, sier Aleksandra Polivanova.

– I stedet for å forsøke å finne den virkelige årsaken til og løsningen på krisen, bestemte myndighetene seg i stedet for å rapportere til presidenten ved å samle hundrevis av nye anklager og å øke antallet arrestasjoner.

Store protester i Moskva sommeren 2019. Foto: Ria Novosti

Ferske ransakelser hos Navalnys antikorrupsjons-stiftelse og hos en stiftelse for juridisk initiativ, sistnevnte ble for øvrig 13. desember inkludert på listen over organisasjoner som er utenlandske agenter, ga et tydelig tegn om at myndighetenes jakt på Memorial er veloverveid.

– En ransakelse hos Memorial ville føre til et sterkt folkelig tilsvar og føre til uønskede reaksjoner. Derfor utgjør bøtene et middel for å kjøpe seg tid og slå ned organisasjonen økonomisk. Men det er ikke bare vår personlige sak eller bare en sak for vår organisasjon – det er først og fremst en måte å legge press på hele det russiske samfunnet på. Vi er som en megler mellom folket og statens voldsutøvelse. I dag har makter og myndigheter i Russland bare én interesse, og det er å holde fast på makta. For de forstår at hvis de taper makten, vil det være uunngåelig å måtte svare for seg i retten, sier Polivanova.

Russlands sivile samfunn er fastlåst

I følge de ferskeste studiene fra Levada-senteret, presentert av Lev Gudkov på Sakharov-senterets konferanse om det sivile samfunnet i Moskva sist helg, føler folk flest en «kronisk» mistillit til myndighetene og forsøker å minimere enhver kontakt med staten. I stedet stoler de på egne midler og nettverk.

Bare 20 prosent av befolkningen er politisk engasjert, og bare tre prosent er klare til å delta i aksjoner og protester. Den permanente ‘kjernen’ av protestanter utgjør dermed 200.000-300.000 mennesker på landsbasis, noe som åpenbart ikke er nok til å føre til strukturelle endringer.

Når flesteparten av den russiske befolkningen ikke tror på den minste mulighet til økonomisk og sosial forbedring og fjerner seg fra det politiske livet, er potensialet for å stå imot regimet lav.

– Protester er meningsløse uten god organisering, noe som igjen krever en viss politisk kultur, solidaritet, fremtidsvisjoner og ren tro på at det er mulig med forandring, sier Lev Gudkov.

Lev Gudkov på Sakharov-senteret 15. desember. Foto: Andrew Rushailo-Arno

Men som Leonid Drabkin fra OBD-info, en annen menneskerettighetsorganisasjon, påpeker:

– Protestene i Moskva førte ikke bare til flere rettsforfølgelser og statlig utført vold, de førte også til en enorm økning i antall frivillige og oppmuntret unge til deltakelse i menneskerettighetsbevegelsen i Russland.

Videre har det sivile samfunnets handlinger som for eksempel det å skrive åpne brev til støtte for ulovlig arresterte personer og signert av tusenvis av personer med ulike yrker og sosial bakgrunn, blitt utbredt praksis i 2019. Det er et tegn på økende offentlig oppmerksomhet omkring ondskapen hos det eksisterende regimet.

Historisk minne

Den nylige og storslagne feiringen i Kirkenes av 75-årsjubileet for den rødes arme frigjøring av Finnmark og minnet om ofrene fra andre verdenskrig er bare én del av det større bilde hvor etterkrigshistorien blir re-konseptualisert.

For den russiske staten har imidlertid den historiske hukommelsen gjennom de siste tiårene blitt en kilde til maktkamp og et viktig verktøy for å manipulere den offentlige oppfatningen og for å nullstille den kvasi-patriotiske stemningen.

I denne sammenhengen har Internasjonale Memorial, som en av de viktigste organisasjonene som jobber med de mest sårbare delene av Sovjet-fortida, virket som et rødt flagg i ansiktet på det nåværende regimet.

Med sin pågående kampanje for å gjøre informasjon og frihet offentlig tilgjengelig fortsetter Memorial å avsløre overgrepene som ble utført av det undertrykkende Sovjet-regimet, samt dets ofre. Praksisen med å minnes opprettholdes, samtidig som organisasjonen aktivt peker på de klare og alarmerende historiske parallellene mellom de to regimene.

Bettspillet "74" er viet til Sovjets historie. Foto: Roman Vorntsov

Nesten tretti år etter Sovjetunionens fall er det fortsatt langt igjen å gå for å avdekke dens fortid før mangelen på selv-refleksjon igjen suger det russiske samfunnet tilbake inn i den samme hengemyren, sterkt angrepet av en nesten paranoid jakt på utenlandske agenter, samme hvilke resultater det førte til i Sovjet-tida.

– Den manglende evnen til å revurdere sin Sovjet-fortid er et av nøkkelproblemene med det russiske samfunnet i dag, mener Lev Gudkov, og publikum på Sakharov-senteret nikker enig.

– Det er ikke bare en manglende evne. Vel så ofte er det en bevisst avvisning hvor man nekter å erkjenne de smertefulle avsløringene fra sovjettida, noe som kommer fra den påtakelig fysiske og følelsesmessige sårbarheten til folk i dagens Russland, hvor vold og nevroser har blitt en del av hverdagen.

Alexander Cherkasov taler ved Sakharovsenteret 15. desember. Foto: Liubov Timonina

– Og selv om utenlandske agenter i dag ikke blir tatt på samme måte som de ble arrestert i Sovjetunionen, kan det faktum at de er knyttet til en «uønsket» organisasjon, enten direkte eller indirekte, føre til politisk forfølgelse, bemerker Aleksander Tsjerkasov.

– Bare det at det eksisterer en organisasjon som skal avdekke imaginære utenlandske agenter, en organisasjon med egen finansiering og egen handlingsplan, fører til falske rettssaker. Det skjer når staten avgir penger og sikkerhetsfanatiske byråkrater og lovpriser statssikkerhet. Det skjer når ingen har lært leksene fra fortida og ingen forstår farene som følger av dem.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord