Med sju mot en stemme ønskes jorda god bedring, hilsen Arktisk Råd

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under ministermøtet i Arktisk Råd.I bakgrunnen står Sergey Lavrov, Russlands utenriksminister og til høyre utenriksminister Timo Soini fra Finland. Foto: Arne O. Holm
Arktiske Råd har med sju mot en stemme vedtatt å ønske jorda vår god bedring. Eller som det heter i den byråkratpolitiske formuleringen fra Rovaniemi: Et flertall av oss er bekymret for den globale oppvarmingen.

Tirsdagens toppmøte i Arktisk Råd endte som antydet i gårsdagens kommentar i et gedigent mageplask. Og det svir skikkelig på en arktisk vinterhud når man lander på magen fra store høyder og ned i et grumsete og uoversiktlig farvann.

Så klapper vi litt

Bare Mike Pompeo, tidligere direktør i CIA og nå utenriksminister i USA, smilte fra øre til øre da hans finske kollega, Timo Soini, gjorde et halvhjertet forsøk på å få sine arktiske kollegaer til å avslutte møtet med en applaus.

- Om ikke annet så for innsatsen, la han unnskyldende til.

For det var i prinsippet lite å klappe for da Arktisk Råd for første gang i historien måtte gi opp forsøket på å komme fram til en felles erklæring etter sitt todagers toppmøte i Rovaniemi i Finland.

- «Madly», svarte et av rådsmedlemmene på vei ut av møtet, da jeg spurte ham hvor skuffet han var.

Helt fra begynnelse til slutt var det USA mot resten av Arktis. Ikke en klimatrussel i verden kunne presse amerikanerne til å godta en erklæring fra Arktisk Råd, en erklæring som også godtar påstanden om at det finnes en menneskeskapt klimakrise. Og skulle det nå likevel finnes en menneskeskapt klimakrise, så er det i alle fall ikke skapt av amerikanerne.

Trakk ned julenisselua

Kanskje av russere og kinesere, skulle man tolke Mike Pompeos tordentale i timene før møtet offisielt ble åpnet. Amerikanere driver ikke med slikt.

Rovaniemi er verdens offisielle julenisseby. Og da utenriksministrene fra syv arktiske stater til slutt trakk nisselua ned over øynene, erklærte Mike Pompeo at det var «helt storartet å sitte i Arktisk Råd». Han hadde sågar med seg en hilsen fra Donald Trump i nissesekken, uten at det så ut til å gjøre noe inntrykk på de andre rådsmedlemmene. I særdeleshet ikke på urfolksorganisasjonene, som også er representert i Arktisk Råd, men som denne gangen var ekskludert fra arbeidet med slutterklæringen, som det altså likevel ikke ble noe av.

Sannheten er at de andre syv statene hadde valget mellom å resignere, eller å ende opp med en erklæring som ville latterliggjort alt det energiske klimaarbeidet som foregår, ikke minst i Arktisk Råds egne vitenskapelige komiteer.

Umulig kompromiss

Norges utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, er både ærlig og analytisk når hun overfor High North News forklarer nederlaget på denne måten:

- På et tidspunkt ble det klart at det skulle mye til å få til en erklæring. Amerikanerne har tatt et veldig tydelig valg på det. Og vi sju andre landene ønsket ikke er erklæring som hadde et for svakt språk om klimaspørsmål. Det var grunnen til at vi ikke kunne finne et kompromiss rundt det.

Derfor endte Arktisk Råd opp med å fjerne hele programposten som omhandlet en felleserklæring, og konstruerte i stedet en ministeruttalelse. I tillegg fikk hvert enkelt rådsmedlem inntil seks minutters taletid til å forklare hvor skuffet eller glad de var for akkurat denne politiske nyvinningen.

Kunne gått verre

Alle, bortsett fra USA, snakket om klima. Alle snakket om hvor viktig Arktisk Råd er for samarbeidet i Arktis. Som for eksempel Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister. Med klar adresse til USA fortalte han at Russland kan samarbeide med alle.

Slik endte altså Arktisk Råd opp som en kopi av den gamle vitsen om bedriftsstyret som ønsket sin syke direktør god bedring med tre mot to stemmer.

Men det kunne gått verre. Selv etter at Donald Trump bestemte seg for å overta verdensherredømmet, kan det visst likevel alltid gå verre. Arktisk Råd kunne ha havarert under tyngden av USAs ambisjoner i Arktis.

Det hadde vært en altfor høy pris å betale for de andre landene. Derfor kan Arktisk Råd fortsatt ha ambisjoner om å være et forum for fred og samarbeid.

– Men det vil ikke kreve mindre hardt arbeid i framtida, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide, før hun returnerte til Norge.

Møtet i Rovaniemi viste at det neppe er nok med hardt arbeid. Det vil også kreve at USA får det som de vil.

Tags

Nyhetsbrev

Få høydepunkter fra nord hver uke: