Lege savner norsk engasjement i arktiske problemstillinger

2015-rapporten til AMAP tok for første gang for seg hvordan små urfolksamfunn klarer å tilpasse seg endringene i klimaet. Det beskrives konsekvensene av klimaendringene som en "eksistensiell trussel" mot urbefolkningen i Arktis. Foto: AMAP
- Et viktig budskap er at vi ødelegger hjernekapasitet for neste generasjon. Det bør politikere og byråkrater ta inn over seg, sier gynekolog og forsker Jon Øyvind Odland. 

Som High North News skrev for et par uker siden, driver Miljølaboratoriet i Tromsø med forskning på miljøgifter i befolkningen i Arktis. Men selv om vi, ifølge forsker Jan Brox er "marinert i miljøgifter", er ikke problemet veldig stort i i den norske delen av befolkningen sammenlignet med andre. 

Årsaken til at miljøgifter hoper seg opp i arktiske strøk, er nemlig det kjølige klimaet.

Men på grunn av Golfstrømmen, blir de ikke liggende utenfor norskekysten i særlig stor grad. Miljøgiftene vi får i oss i Norge kommer fra maten vi putter i munnen, det "moderne kostholdet". Andre arktiske land vel å merke, er ikke like heldige.

Gynekolog og forsker Jon Øyvind Odland har i en årrekke studert miljøgiftenes påvirkninger på mor og barn - både i arktiske land og i andre deler av verden.

Han leder også helseavdelingen i AMAP (he Arctic Monitoring and Assessment Programme). 

Forsker Jon Øyvind Odland savner engasjement rundt arktiske problemstillinger generelt, og mor/barn-perspektivet spesielt. Foto: Privat

- Tilgangen til mat, dietten, klimaet; alt har endret seg. Det har fått og vil fortsette å få store konsekvenser for sårbare samfunn i arktiske land, sier han. 

Det arktiske dilemmaet 

Han er særlig bekymret for utviklingen blant urbefolkningen på Grønland og i Nord-Russland. 

- Hval, sel og fisk, som er en stor og viktig del av kostholdet til urbefolkningen, består av mye fett. Miljøgifter som kommer med hav- og luftstrømmene nordover, og da særlig kvikksølv og PCB-familien, binder seg til dette fettet. Det gjør at vi i disse befolkningsgruppene finner vi de høyeste verdiene av miljøgifter, forteller han. 

I en landsomfattende undersøkelse, utført blant voksne inuitter på Grønland, fant forskerne at 78 prosent av de som ble testet hadde miljøgiftverdier i blodet på mer enn 5.8 μg/L, som er grensen satt av det amerikanske miljøvernbyrået EPA (Evironmental Protection Agency). 98 prosent hadde også mer enn 5 μg/L PCB- konsentrasjon i blodet. (Bjerregaard and Mulvad 2012)

Sel, hval og fet fisk har vært selvsagte deler av urkostholdet blant inuittene på Grønland. Men nå advares gravide og små barn mot å spise kjøttet, på grunn av høye verdier av miljøgifter. Foto hentet fra AMAPs helserapport 2015 og gjengitt med tillatelse. 

Da man ble bevisst på problemet med miljøgifter i primærkostholdet på 90-tallet, spredte det seg en frykt i disse samfunnene som gjorde at folk sluttet å spise sel og hval og i større grad gikk over til et kosthold bestående av importert mat. 

- Men det førte til en betydelig økning i hjerte- og karsykdommer, samt overvekt, sier Odland, og beskriver fenomenet som "det arktiske dilemmaet". 

Man har riktignok de seneste årene fått ut gode kostholdsråd til befolkningen. Blant rådene er at gravide og ammende kvinner, samt barn og unge voksne skal oppmuntres til å fortsette å spise tradisjonell mat fra havet, men at de bør unngå eller redusere konsumet av gammel sel, tannhvaler, sjøfugl og isbjørn fordi de inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter.

Men Odland er likevel bekymret for utviklingen.

Og det handler om så mye mer enn "bare" verdiene av miljøgifter. 

Kappløp 

- Tar du vekk næringsgrunnlaget til en allerede sårbar befolkningsgruppe, som for eksempel inuittene på Grønland, urbefolkningen i Kanachalan og ved kysten av Uelen, legger til endring i sosioøkonomiske forhold og økede urbanisering, har de ikke lenger et livsgrunnlag. Det fører igjen til både fattigdom og alkoholisme, sier han, og viser til funn i AMAPs mange helseundersøkelser.

Mindre permafrost får konsekvenser for jakt og fiske, men også infrastruktur, advarer forskerne i AMAP. Bildet er hentet fra AMAPs helserapport 2015 og gjengitt med tillatelse. 

Grønland fått universitet, noe som vil bety mye for infrastrukturen i landet. Og det er mye ny olje- og gassvirksomhet utenfor kysten, finansiert av utenlands kapital, samt gruvedrift, noe man kunne tenke seg ville bidra til økt sysselsetting, også blant befolkningen lokalt. 

- Men jeg tror interessen fra stormakter som Singapore, Kina og Japan vil rulle fortere enn kunnskapsutviklingen og kapitaloppbyggingen i landet. Og jeg  frykter at urfolksamfunnene vil bli knust i dette ressurskappløpet, sier han.  

Savner engasjement 

Odland skulle ønske norske myndigheter viste mer interesse og engasjement i Arktis enn det de gjør i dag. Selv om problemet med høye verdier av miljøgifter i befolkningen og en sårbar urbefolkning, ikke er noe vi selv sliter med. 

- For eksempel må vi gå til EU for å få finansiert kohortstudier av mor og barn. Her hjemme virker det som om det er lettere å få midler til å forske på hjerte-karsykdommer hos voksne menn enn kvaliteten på svangerskapet hos kvinner. Det er ganske paradoksalt når vi vet at miljøgifter kan påvirke sentralnervesystemet hos barnet og etter noen generasjoner føre til et tipoengfall i IQ-snittet i befolkningen, sier han.

Her hjemme virker det som om det er lettere å få midler til å forske på hjerte-karsykdommer hos voksne menn enn kvaliteten på svangerskapet hos kvinner.
Jon Øyvind Odland, gynekolog og forsker

Odland har søkt prosjektstøtte fra ulike instanser over en periode på mer enn 20 år. Både programmet som het Miljø og helse i Forskningsrådet (NFR), flere andre utlysninger i NFR, Helse Nords forskningsfond og EU har avslått søknader. 

  • Jon Øyvind Odland har fått innvilget søknader som omhandler miljøgifter/mor-barn-helse av Helse Nord, men tilslaget har vært på mellom 15 og 20 prosent av søknaden. Se Helse Nord sitt tilsvar lenger ned i saken. 

- Men nå har vi fått innvilget en EU-søknad under Horizon 2020 til gå gjennom og analysere svangerskapsutfall og barns utvikling knyttet til miljøgifter og klimaendringer. Prosjektet heter EDCMET og kobler studier fra flere arktiske land og land rundt Middelhavet, forteller han videre, men synes det er merkelig at ikke norske forskningsfond finner det viktig nok. 

Illustrasjonen viser hvor forskerne har funnet mest kvikksølv hos gravide kvinner. Kilde: AMAP

- Kvinner er byggesteinene i samfunnet. De bærer fram barna, er ansvarlig for barnets helse og ernæring og ofte også sikkerhet og organisering i hjemmet. Og kvinner påvirkes uforholdsmessig mye av konsekvenser av forurensning og sosiale og kulturelle forandringer. Det må vi ta på alvor. Også i Norge. Den avmålte interessen forteller meg noe om engasjementet vårt for det sirkumpolare. Jeg mener vi bør føle litt større engasjement for andre enn oss selv. Men vi har et etisk og moralsk ansvar for å tenke på de neste generasjonene og hvordan måten vi lever på vil påvirke dem.

Alt henger sammen

Ja, han snakker om klimaforandringene. Fordi man med høyere temperaturer, får en helt annen og større eksponering av miljøgifter. Og at artsmangfoldet i havet minsker. Og fordi man med store migrasjonsstrømmer på grunn av manglende tilgang på mat og vann får store befolkningsgrupper som lever av et dårlig kosthold og dermed stor fare for infeksjonssykdommer. 

Vi får stadig flere klimaflykninger, som må forlate hjemmene sine på grunn av manglende tilgang på rent vann og mat. Og store befolkningsgrupper lever av et dårlig kosthold og med stor fare for infeksjonssykdommer. Foto av Jon Øyvind Odland, gjengitt med tillatelse. 

AMAP, som er en av Arktisk Råds arbeidsgrupper, overvåker og måler nivå, utvikling og effekter av miljøgifter, samt klimaendringer og UV-stråler. Det gjør de gjennom å ta prøver av luft, vann, snø og is, undersøke plankton og fisk, pattedyr og fugler, samt mennesker. Prøvene blir tatt med fem års mellomrom og sammenlignet med hverandre. 

Jon Øyvind Odland leder AMAPs helseprogram og jobber akkurat nå med en ny rapport som er ventet i løpet av året. Fra før av har de levert rapporter i 1998 - 2002 - 2009 og 2015.

Eksistensiell krise

2015-rapporten tok for første gang for seg hvordan små urfolksamfunn klarer å tilpasse seg endringene i klimaet. Det beskrives konsekvensene av klimaendringene som en "eksistensiell trussel" mot urbefolkningen i Arktis.

Noen urfolksgrupper har klart å tilpasse seg, men andre står overfor store utfordringer på grunn av et varmere klima og alle konsekvensene det fører med seg. Foto: AMAP

- Det er mange eksempler på vellykkede tilpasninger gjort av urfolk rundt om i verden, men tar du bort jakt og fiske fra urfolksamfunn i Arktis, tar du bort livsgrunnlaget deres. Tidlig issmelting vil for eksempel gjøre at små urfolkstammer i Nord-Russland vil få problemer med å skaffe seg mat. Og de lever på steder der de er sårbare ved naturkatastrofer etter oversvømmelser, storm og skogbrann, sier han. 

Anslag fra IPCC fra oktober i fjor viser at jordas temperatur vil øke med 1,5 grader i løpet av få år.

- Bevisene på det ser vi i mindre isbreer, mindre sjøis og permafrost og tidligere blomstring. Men, vi ser også at "gamle" sykdommer kommer tilbake og at luftkvaliteten blir dårligere. Klimaendringene har altså ikke "bare" miljømessige konsekvenser, men det har også konsekvenser for økonomi, samfunn og kulturer. 

Tre hovedutfordringer

Det er tre hovedutfordringer som AMAP tar for seg i helserapporten fra 2015. Menneskeskapte forurensninger (miljøgifter), klimaendringer og zoonotiske infeksjoner. Zoonotiske infeksjoner er infeksjoner som kan smitte naturlig mellom virveldyr og mennesker. 

Problemet er at nye zoonotiske patogener sprer seg nordover fordi klimaet har blitt varmere og dermed mer gunstige. For eksempler har «West Nile Virus» blitt påvist i Nord-Amerika og nådd prærien i enkelte provinser i Canada. Og Flåttbåren encefalitt har blitt funnet i Nord-Europa. 

Og det er de kombinerte effektene av disse tre store utfordringene som bekymrer forskerne. 

"Dette representerer en betydelig risiko for mat- og drikkeforsyninger i mange sirkumpolare samfunn. Mange av dem vil ha behov for  overvåkings- og tilpasningsstrategier for å håndtere disse risikoene" understrekes det rapporten.

Helse for neste generasjon 

Den kommende rapporten vil i større grad enn 2015-rapporten ta for seg mor-barn-perspektivet. 

I den kommende AMAP helserapporten er det trender i miljøgiftnivåer som kobles spesielt til barns hjerneutvikling. Foto: AMAP

- I den kommende AMAP-rapporten er det trender i miljøgiftnivåer som kobles spesielt til barns hjerneutvikling. Vi begynner å få robuste data nå som viser disse sammenhengene. Vårt problem er de «usynlige effektene». Vi arbeider med neste generasjons helse, noe som ofte kommer i bakgrunnen for mer akutte problemer og sterke pressgrupper, forteller han og avslutter:

- Det ufødte og nyfødte barn klarer ikke lage pressgrupper.  Men et viktig budskap er at vi ødelegger hjernekapasitet for neste generasjon. Det bør politikere og byråkrater ta inn over seg. 

Den avmålte interessen forteller meg noe om engasjementet vårt for det sirkumpolare.
Jon Øyvind Odland, gynekolog og forsker

Global helse og miljø i strategi

Helse Nord skriver til High North News at Jon Øyvind Odland har fått forskningsmidler til flere prosjekter fra Helse Nord RHF siste 10 år.

- I det søkbare forskningsregisteret over forskere og prosjekter som har fått midler fra alle RHF, finner vi seks prosjekter med Odland som prosjektleder. Fire av disse er finansiert av Helse Nord RHF, sier forskningssjef Tove Klæboe Nilsen. 

Forskningssjef Tove Klæboe Nilsen i Helse Nord RHF. Foto: Helse Nord 

Hun forklarer videre at Helse Nord hadde ikke miljøgifter, global helse eller mor-barn-helse spesifikt i sin strategi før 2015, siden helseforetaket hadde et generelt somatisk forskningsfond. Det vil si at alle fagfelt med pasientmateriale i nord og som ellers tilfredsstilte kriteriene kom i betraktning.

- Men i nåværende strategi fra 2016 er det spesifisert mange fagområder som prioriteres. Blant disse er globale helse og miljøproblematikk. Odland har fått innvilget søknader som omhandler miljøgifter/mor-barn-helse hos oss både før og etter 2016, sier Klæboe Nilsen og avslutter: 

De som søker oss om forskningsmidler blir vurdert av uavhengige vitenskapelige komiteer etter fastsatte kriterier innen både kvalitet og nytte. Kriteriene er felles for alle RHF.  Søknader som ikke får midler er enten ikke funnet støtteverdig, altså verken gode nok eller nyttige nok, eller så er de vurdert som gode men når ikke opp innen økonomisk ramme til fordeling.

Områdedirektør for Ressursnæringer og miljø i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander. Pressefoto

- Svært opptatt av polarforskning

Områdedirektør for Ressursnæringer og miljø i Forskningsrådet, Fridtjof Fossum Unander sier at Forskningsrådet er svært opptatt av i arktiske problemstillinger:

- Vi mener at mer av polarforskningen bør konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet bruker ledende internasjonale eksperter innenfor sitt felt til å vurdere søknadens vitenskapelige kvalitet og relevans, og det er de samlet sett beste prosjektene som får støtte. Det gjøres tematiske prioriteringer for å møte våre store samfunnsutfordringer, sier han. 

Unander viser til at den totale ressursinnsatsen til norsk polarforskning i 2014, ifølge NIFU, var på 1,8 mrd. kroner. Av dette gikk ca. 18 prosent via Forskningsrådet, og av dette igjen en femtedel gjennom det målrettede Polarprogammet.

- Man må se på nasjonale og europeiske utlysninger samlet, og ikke glemme at Norge bidrar med store midler til EU-programmene, nettopp for at norske forskere skal utforske viktige problemstillinger i samarbeid med forskere i andre land. Det er altså ikke slik at norske og europeiske utlysninger står i motsetning til hverandre, men de virker sammen for at viktige problemstillinger utforskes til gavn for verdenssamfunnet, understreker han og avslutter: 

- Det aktuelle prosjektet er et godt eksempel på dette og vi gratulerer med innvilgelse i Horisont 2020.

Tags