Forskere i Tromsø med skremmende funn i den nordnorske befolkningen: Vi er "marinert" i miljøgifter

Miljøgifter finnes overalt og har mange uheldige konsekvenser. Kunnskap om konsekvensene har imidlertid ikke nådd ordentlig ut - verken i befolkningen eller medisinske miljø, men det vil bli mer aktuelt og kjent etter hvert som man genererer mer kunnskap. Miljøgiftlaboratoriet ble opprettet for å kunne gjøre slik forskning, noe som er svært krevende. Fra venstre: Maria Averina, Jan Brox, og Sandra Huber. Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN
Miljøgifter dreper 1000 i Norden hvert eneste år, ifølge en fersk rapport. Og mye tyder på at de kan forårsake skader på sentralnervesystemet hos barn. Forskere i Tromsø har jobbet lenge for å kartlegge omfanget av miljøgifter i den arktiske befolkningen. Resultatene er skremmende.

Miljøgifter er noe vi ikke kan unngå. De finnes i møblene vi har i stua vår. I genseren vi trekker over hodet for å holde varmen. I steikepanna som bruner kjøttdeigen til fredagstacoen. Og, ikke minst, i tacoen selv.

I Tromsø har forskere kartlagt forekomsten av miljøgifter i den arktiske befolkningen i årevis. Funnene deres beskriver de selv som skremmende.  

- Vi er marinert i miljøgifter, de finnes overalt, både de mer moderne miljøgiftene som fluorkarboner som finnes i klær og impregnering, men også de "gamle", som pesticider og DPD, innleder professor Jan Brox, som er avdelingsoverlege ved Miljølaboratoriet på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet (UiT). 

Pesticider og PCB ble forbudt for så lenge som 30 år siden, men blir ennå påvist hos mennesker. Årsaken til det er den lange halveringstiden. 

Kan gi ADHD og autisme

Miljøgiftene PCB, DDT, DDE, ftalater, parabener og PFAS har såkalt anti-androgen effekt. (se faktaboks nederst i saken) Det vil si at de etterligner virkningen av de kvinnelige kjønnshormonene og dermed blokkerer effekten av de mannlige. Det kan gi mange og alvorlige følger. 

Miljøgifter kan også føre til at guttebarn aborteres, de øker risikoen for kreft, reduserer immunforsvaret og gjør det vanskeligere å bli gravid. Men det Brox og de andre forskerne er mest redd for, er den påvirkningen det har på fostre i mammas mage. 

- Det begynner å komme inn data som setter høye nivåer av miljøgifter hos mor i sammenheng med hjerneutviklingen til barn. Det er da sentralnervesystemet som påvirkes, noe som igjen kan utløse sykdommer som ADHD og autisme. Det er også gjort IQ-målinger av soldater over en lang tidsperiode. Der ser vi at IQ-en var stigende helt fram til 1995, for så å snu og gå tilbake. Og mange spør seg om det kan skyldes miljøgifter, sier Brox. 

Et foster som utsettes for miljøgifter fra mor, risikerer å få en rekke skader. 

Miljøgiftlaboratoriet ved Laboratoriemedisinsk avdeling, UNN.

Ble utviklet for å kunne måle miljøgifter i befolkningsundersøkelser, først og fremst til forskningsformål.

Etter hvert som kunnskap om biologiske effekter av miljøgifter utvikles, kan man også bruke dette til å gi råd.

Bruker MS teknologi.

Laboratoriet er et samarbeid mellom Universitetssykehuset i Nord Norge, Universitetet i Tromsø (UiT)-Norges Arktiske Universitet og Helse Nord.

Er del av Laboratoriemedisin, UNN. Dermed kan man se på miljøgifteksponering og de biologiske effekter av dette i en og samme blodprøve, fordi alle analyser gjøres ved samme avdeling.

En annen konsekvens av miljøgifter er at det ødelegger sædkvaliteten hos menn og dermed gjør dem mindre fertile. Studier viser at sædkvaliteten blant menn i vesten er redusert med 50 prosent de siste 40 årene. Og, ifølge NRK, har 16 prosent av norske menn en så dårlig sædkvalitet at de svært lav sannsynlighet for at de vil kunne gjøre sin partner gravid uten fertilitetsbehandling. 

- Dette er ikke en gunstig utvikling, fastslår professoren. 

Formel1-forskning

Miljøgiftlaboratoriet ved UNN er et samarbeidsprosjekt mellom UNN, Universitetet i Tromsø (UiT) og Helse Nord. Og det er ikke tilfeldig at denne forskningen skjer her i nord. 

- Miljøgifter transporteres med luft- og havstrømmer. Og når de møter på et kjøligere klima som vi har i Arktis, så faller de ned. Derfor ser vi større forekomster av miljøgifter hos den arktiske befolkningen i forhold til andre steder i verden, forteller Brox. 

Forekomsten av miljøgifter hos mennesker er svært vanskelig å måle. Derfor var det helt nødvendig å ha et eget laboratorium og kompetente forskere til å gjøre jobben. Brox og kollega Jon Øyvind Odland begynte arbeidet med å få lab-en realisert for over ti år siden. Og har gradvis fått den opp og gå.

De siste årene har forskerne ved Miljølab-en i Tromsø utført store befolkningsundersøkelser, både blant befolkningen i Norge, men de har også fått tilsendt materiale fra andre deler av verden, blant annet Russland og Afrika. 

- Denne typen forskning er nødvendig, men også svært kostbar og vanskelig.Vi bruker massespektrometri, som kan betegnes som forskningens formel1-analyseutstyr. Men vi begynner også å få resultater. Resultater som bekrefter hypotesene våre, sier Brox. 

Skremmende funn

Blant resultatene som er bekreftet, er blant annet høyere blodtrykk og kolesterol som følge av miljøgifter - blant tenåringer i Tromsø. Miljøgifter påvirker i tillegg det immunologiske system og arvestoffet (DNA) hos mennesker. Det kan føre til at de unge utvikler kreft. Om det også kan føre til arvelige DNA-forandringer, vet man ikke ennå, men det er en teoretisk mulighet. 

- Dette er skremmende. Vi ser miljøproblemer som direkte avtegner seg hos oss mennesker. Unge mennesker, sier Brox, men er likevel glad for at resultatene har bidratt til å få opp oppmerksomheten om problemet. 

- Det begynner å bli en erkjennelse av at dette er et alvorlig problem og et viktig fenomen å få opp oppmerksomheten om. 

- Men hva kan gjøres? 

- Det er flere tiltak som kan begrense omfanget. Det viktigste er å få ut informasjon om kilder til miljøgiftpåvirkning slik at folk kan lære seg å unngå dem. God gammeldags folkeopplysning altså. Men industrien som for eksempel produserer klær som inneholder miljøgifter har sterke økonomiske interesser. Vi snakker om big business her. Derfor må det enten et totalforbud til, eller så må forbrukerne ta ansvar å slutte å kjøpe produkter som inneholder disse stoffene. Forskere ved Institutt for Samfunnsmedisin i Tromsø har konstatert at nivåene av forbudte miljøgifter synker i mennesker - over tid. Dette viser at forbud hjelper. Men uansett er forskning og kunnskap om omfang, kilder og konsekvenser helt avgjørende. 

Dreper 1000 i året

Blant dem som har fått opp øynene for problemet med miljøgifter er Nordisk Ministerråd. En helt fersk rapport fra Nordisk Ministerråd forsøker å finne den samfunnsøkonomiske prisen for forurensning av fluorstoffer over hele Europa. Undersøkelsen ta utgangspunkt i tapte menneskeliv som skyldes at folk har blitt utsatt for perfluorerende stoffer (PFAS). Og, ifølge rapporten, er synderegisteret langt. PFAS-stoffene dreper så mange som mellom 750 og 1250 nordiske borgere hvert eneste år. I tillegg fører PFAS-forgiftning til at 130 babyer i de nordiske landene blir født undervektige.

Befolkningen på Grønland vært nærmest vært uten hjerte- og karsykdommer, mye på grunn av et kosthold bestående av mye sel og hval. Helt til nå. For miljøgifter som kommer med havstrømmene forurenser selen og hvalen, noe som har gjort at mange har gått over til vestlig kosthold. Foto: Peter Prokosch/GRID Arendal

I kroner og øre betyr det at de nordiske landene bruker 21-35 milliarder danske kroner i året på å løse problemene som miljøgifter forårsaker og lappe på de hullene i samfunnsøkonomien som økt dødelighet medfører. 

Dilemma

Mye av miljøgiftene vi får i oss i den vestlige verden kommer fra maten vi putter i munnen, det "moderne kostholdet". Om vi for eksempel sammenligner oss med inuittene på Grønland, som har et kosthold som i stor grad består av sel og hval, har vi sett betydelig høyere forekomster av hjerte- og karsykdommer hos oss, i forhold til dem. 

Faktisk har befolkningen på Grønland vært uten hjerte- og karsykdommer. Helt til nå. 

- Miljøgifter kommer med havstrømmene og forurenser selen og hvalen. Det har ført til at mange av eskimoene har gått over til et vestlig kosthold, noe som gjør at man ser høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer blant en befolkning som tidligere ikke har hatt disse livsstilsykdommene. Det er jo et dilemma, erkjenner Brox, men fortsetter:

- Samtidig ser vi at de helsemessige effektene av det tradisjonelle kostholdet er større enn de negative effektene av miljøgifter - hos voksne menn. Mens man tar forbehold når det gjelder gravide og barn. 

Samarbeid med AMAP

Brox og kollegene ved Miljølaboratoriet har samarbeidet med AMAP i arbeidet med kartleggingen av miljøgifter hos mennesker. AMAP står for Arctic Monitoring and Assessment Programme, og er en arbeidsgruppe under Arktisk Råd som jobber med å overvåke og utrede hvordan forurensning påvirker miljø og human helse i Arktis. 

- AMAP har ingen formell rolle i miljølaben i Tromsø, men har det har vært et langt og godt samarbeid mellom AMAP og UiT rundt miljøgifter og human helse, sier Rolf Rødven, som er daglig leder i AMAP.

Fenomenet beskrevet ovenfor, om dilemmaet, er noe arbeidsgruppen ønsker å se nærmere på. 

Utvider

Jan Brox er svært glad for at UiT, UNN og Helse Nord har vist forståelse og vilje til å få Miljølaboratoriet opp og gå, og at det finansieres med de nødvendige midler. 

I den nye strategien til UiT er nettopp miljøgifter en av satsingene. Det gjør at Miljølaboratoriet skal utvides ytterligere og kan intensiverer jobben med å skape og spre kunnskap om miljøgifter. 

Senest i fjor høst fikk styret i Helse Nord en orientering om miljølaboratoriet, der det ble understreket viktigheten av å bidra til etablering og drift av laboratoriet. 

"Adm. direktør mener at etableringen og utviklingen av miljølaboratoriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF har vært av stor betydning for å kunne påvise eksponering, lagring og helsepåvirkning av miljøgifter i befolkningen i hele Arktis gjennom storskalaanalyser av humane prøver. Det er svært viktig at dette arbeidet fortsetter og videreutvikles for å styrke det forebyggende helsearbeid for neste generasjon mennesker i Nord-Norge og Arktis", skrev Lars Vorland til eget styre. 

Miljøgifter

Samlebetegnelse på mange ulike stoffer som finnes i miljøet og hoper seg opp der pga. lang nedbrytningstid (halveringstid).

Finnes i dyr og mennesker og har/kan ha sykdomsfremkallende effekter.

Organiske miljøgifter (POPs; persistent organic pollutants):

  • ”gamle” (og forbudte POPs): pesticider  (insektdrepende midler); DDT osv. (forbudt i Norge 1970),  brukes fortsatt mot Malariamygg.
  • PCBs (maling, fugemasser, hydrauliske oljer,  elektriske materiell/  ”installasjoner”, etc.    (forbudt i 1980).
  • PAH (tjærestoffer, dannes også ved branner/ forbrenning
  • ”nye:”      - ftalater (plastmykgjørere; matemballasje, klær-regntøy, leker, sjampo og andre  ”kroppspleieprodukter”, gulvbelegg etc.)
  • bromerte flammehemmere (tekstiler, isolasjonsmateriale, PCer, TV-apparater, maling, møbler,etc.)
  • PFAS (overflatestoffer; regntøy, bakepapir, teflonbelegg, potetgullposer, impregneringsmidler, ”pustende” vanntette materialer,-  tekstilimpregnering, skismørning, etc.)
  • parabener (kroppspleieprodukter)
  • bisfenoler (i plast/ hermetikkbokser, tåteflasker, maling, lim etc.) 
  •  

Tungmetaller:                

  • Bly, Kvikksølv, Kadmium  (skadelig for CNS, spesielt i foster/ spebarn, benmarg, nyre, reproduksjonsorgan, kreftfremkallende)

Tags