Kronikk: Næringsliv og urfolksrettigheter

Árran, julevsáme guovdásj/lulesamisk kultursenter, Drag, Tysfjord kommune. (Foto: Helge Høifødt, Wikimedia Commons)
Selv om et land har ratifisert ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er det ikke en garanti for at næringslivet i landet er god på å ta hensyn til urfolks rettigheter og interesse i sin operative virksomhet.

Selv om et land har ratifisert ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er det ikke en garanti for at næringslivet i landet er god på å ta hensyn til urfolks rettigheter og interesse i sin operative virksomhet.

På Arctic Frontier konferansen i Tromsø 26.01. 2016, offentliggjorde Árran lulesamisk senter en ranking av olje, gass og gruveselskaper i Arktis i forhold til hvordan de ivaretar urfolks rettigheter og interesser i sine operasjoner. Rankingen er utført av forskningsprofessor Indra Øverland, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) som en del av det Árran ledede prosjektet "Urfolk og ressursutvinning i Arktis-Evaluering av etiske retningslinjer", finansiert av Utenriksdepartementet i Norge.

Les også: Disse selskapene er best på urfolksrettigheter

Rankingen har evaluert 92 olje-, gass- og gruveselskaper nord for polarsirkelen med et geografisk nedslagsfelt i Alaska (USA), Canada, Danmark/Grønland, Finland, Norge, Sverige og Russland. Rankingen omfatter selskapenes offentlig forpliktelser, formaliserte prosedyrer og institusjonelle arrangementer for hvordan selskapene håndterer urfolks rettigheter i Arktis. Den konkrete gjennomføring av selskapenes arbeid i forhold til urfolksrettigheter er ikke undersøkt.

Formålet med rankingen er å støtte opp om normdannelse og bidra til forbedring av selskapenes håndtering av urfolksrettigheter. Dette ved å belyse hvilke selskaper som har formulert offentlige forpliktelser i forhold til urfolksrettigheter, og i hvilket omfang. Hvert selskap er vurdert i forhold til 20 kriterier. De inkluderer forpliktelser i forhold til internasjonale standarder, har bedriften dedikerte enheter til å ivareta urfolksrettigheter, kompetente medarbeidere, gjenfinnbare resultater fra tidligere engasjement på urfolksområdet, transparens og prosedyrer for konsultasjoner med urfolk.

De ti best rangerte selskapene er 1: Teck Alaska Incorp. 2: Total E&P, Norge, 3: NMG Recources, Canada, 4: Arctic Slope Regional Corp., USA 5: Statoil, Norge, 6: Doyon, USA 7: Baffinland, Canada, 8: Kinross Gold, Russland 9: Polymetal Int. Russland, 10: Imperial Oil, Canada. De øvrige selskapene er rangert gruppevis nedover etter disse. Det totale bildet viser at:

  • Over 60 % av selskapene som opererer i Arktis, er dårlig forberedt til å respektere urfolksrettigheter.

  • Petroleumsselskapene skårer høyere enn gruveselskaper, selv om nr.1 er et gruveselskap.

  • Rankingen indikerer at en ratifikasjon av ILO konvensjon 169, ikke garanterer at et land er i stand til å etablere et adekvat rammeverk for respekt av urfolksrettigheter. Norge og Danmark som har ratifisert konvensjonen, skårer lavt i gjennomsnitt blant gruveselskaper. Dette inntrykket framgår også av andre sider av den forskning som er gjennomført.

  • Fra rangeringsarbeidets start i 2014 og ferdigstillelsen i 2016, falt antallet registrerte selskaper i Arktis brått, og gjenspeilet en stor reduksjon i omfanget av ressursutvinningen.

Blant urfolkspolitikerne høres ofte at urfolk må gi sitt "frie forhåndsinformerte samtykke" (Free, prior and informed consent FPIC) til tiltaket, før politiske beslutninger om ressursutvinning kan fattes. Dette har vi sett nærmere på sammen med en oversikt over hva sosiale konsekvensanalyser (Social impact assessment, SIA) omfatter, hvordan de blir utført og hvordan de forholder seg til internasjonale instrumenter. FPIC representerer en meningsfull konsultasjonsprosess hvis gjennom urfolkssamfunn kan være med på å bestemme hvordan utvinningsbeslutninger gjøres. Under spesifikke forhold kan det også omfatte å si nei til et industriprosjekt. SIA brukes til å identifisere og forvalte sosiale konsekvenser av ressursutvinnings-prosjekter. Målet er å styrke mulighetene for positive effekter, samtidig som negative effekter minimeres.

Det er et behov for å heve gruveindustriens kompetanse om urfolk, også i Norge. Til det må det utvikles tilgjengelige metoder som industrien selv ser seg bedre tjent med på bredere front. Mineralloven må også gjennomgås i tilsvarende perspektiv, i tillegg til at loven skal oppfylle internasjonale standarder.

Norges ratifikasjon av ILO konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige saker i 1990, synes å ha fått en søvndyssende effekt på landets gruveindustri. Det er noe som bør evalueres i det trepartssamarbeidet konvensjonen ble født i: Regjeringen, LO og NHO som en naturlig del av det øvrige arbeidsliv, men i samarbeid med Sametinget.

Nordland er et stort mineralfylke i Norge. Árran lulesamisk senter som leder prosjektet om evaluering av etiske retningslinjer for utvinningsindustrien ligger et par steinkast fra The Quarts Corp, mineralfabrikken på Drag, med sementfabrikken Norcem HeidelbergCement på andre siden av Tysfjorden. Kanskje burde NHO Nordland, LO i Nordland og Árran møtes for å drøfte hvilke utfordringer gruveindustrien står overfor i forhold til samiske rettigheter i fylket. Prosjektet avsluttes 1.mars 2017 med endelig rapportering.

Denne kronikken ble først publisert i FiskeribladetFiskaren (27.01. 2017).

 

Nøkkelord