Korttidsutleie fortsetter å øke i nord: – Ett enkelt grep kan ikke løse situasjonen

AirBnB spår Tromsø som en av de hotteste destinasjonene i verden i 2026. Og Lofoten står for tre av de ti mest lønnsomme kommunene i Norge å drive korttidsutleie i. 

I Finland oversvømmes Rovaniemi av vinterturisme og det er nesten umulig å finne en helårs utleiebolig i Reykjavik, Island.

Korttidsutleie i nord skaper muligheter for lokalt entreprenørskap og økte inntekter for kommunene. Samtidig legger den økte turismen trykk på infrastruktur og tjenester, samt at det fører til stor slitasje på naturen, som selvfølgelig er selve trekkplasteret i nord. I tillegg presses prisene på boliger opp og flere melder om vansker med å finne bolig til både fastboende og sesongarbeidere.

Men hva vet vi egentlig om hvilken påvirkning korttidsutleie i nord har på kommuners økonomi? Kommer det økte turisttrykket hele lokalbefolkningen til gode eller bare noen få? Og hvem er det egentlig som driver utleie?

– For kommuneøkonomien er turisme blant de minst lønnsomme næringene å satse på, sier ordfører i Vågan kommune, Vidar Thom Benjaminsen.

Turistboom i Tromsø og Lofoten

I Nord-Norge ligger Tromsø og Lofot-kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan på topp når det gjelder inntekter og antall overnattingsdøgn. Tromsø trekker turister i vintersesongen, mens Lofoten i stor grad trekker turister i sommersesongen.

En analyse fra Kunnskapsparken Bodø (KPB) for Kunnskapsbanken Nord-Norge viser at antall overnattinger i Tromsø i første kvartal ble nær tredoblet fra 2023 til 2025, med en økning fra 63.769 til 186.280. I Lofoten har antall Airbnb-overnattinger gått fra 26 475 til 50 220 fra andre kvartal i 2023 til andre kvartal i 2025.

I januar 2025 var 3 382 unike enheter booket i Tromsø, det høyeste antallet som har vært registrert. Ved inngangen til sommeren var 1 559 ulike enheter booket i Lofoten.

I tillegg til AirBnB fins det andre bookingtjenester som Finn og Booking.com, hvorav spesielt sistnevnte er svært populær blant turister, men som det ikke fins tall fra. 

Tallene fra KPB viser også at omsetningen gjennom AirBnB i Tromsø var på 665 millioner kroner, en vekst på 242 millioner sammenglignet med 2023. I Lofoten var omsetningen på 228 millioner kroner i 2024, en økning på 129 millioner kroner fra 2023. Det forventes en enda større økning i 2025.

Kjærkommen skatt til kommunene?

Til tross for enorm vekst innen turisme er kommuneøkonomien i Lofot-kommunene og Tromsø under hardt press. KPB har også sett på hvor mye av inntektene som tilfaller kommunene.

Av 665 millioner kroner inn i Tromsø, sitter utleierne igjen med omtrent 540 millioner kroner etter at skatt og gebyr er betalt.

Av skatten på 110 millioner kroner går om lag 65 millioner til Tromsø kommune. 40 millioner går til staten, mens de resterende 5 millionene går til fylkeskommunen.

Skatteinntektene til Tromsø kommune er anslått til 3.256 millioner kroner i 2025. Det vil si at skatteinntekter fra Airbnb utgjør om lag 2,3 prosent av disse inntektene.

Vidar Thom Benjaminsen, ordfører i Vågan kommune i Lofoten. (Foto: Høyre)

Ordfører i Vågan kommune, Vidar Thom Benjaminsen (H), sier til High North News at korttidsutleie kan bidra positivt til kommunens inntekt i et mindre omfang.

– Men, den økonomiske baksiden ved at vi ikke klarer å skaffe bolig til våre innbyggere er betydelig den også. Det er derfor svært usikkert hva som faktisk er de økonomiske effektene.

Han forteller at det blir stadig vanskeligere å finne seg bolig på leiemarkedet i Vågan.

– Men det siste året har dette tatt helt av. Leiemarkedet er på god vei mot kollaps, sier han og fortsetter:

– Det er dessverre slik at ved all turisme er det staten som får inntekt og kommunene som får kostnadene. For kommuneøkonomien er turisme blant de minst lønnsomme næringene å satse på.

Regulering må til

I desember varslet Kommunal- og distriktsdepartementet at de vil utrede endringer i plan- og bygningsloven for å gi kommunene flere og bedre muligheter til både selv å regulere korttidsutleie, og ikke minst følge opp ved mistanke om ulovlig korttidsutleie.

"Boliger er ment som hjem og ikke hotell," står det i pressemeldingen, som videre peker på at korttidsutleie har blitt spesielt utbredt i Aurland, Tromsø, kommuner i Lofoten, Oslo og Bergen.

Ordfører Benjaminsen i Vågan kommune sier at de ikke har noen konkrete planer for spesifikke reguleringer de ønsker å innføre, men at kommunene ønsker handlingsrommet til å kunne vedta lokale reguleringer selv.

– I dag er vi prisgitt nasjonale regler, og de har absolutt ingenting å stille opp med, sier han.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap). (Foto: Stortinget)

Også kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran peker på at kommunene må få verktøyene de trenger.

– Ett enkelt grep kan ikke løse situasjonen med boligmangel i små turistkommuner. Det å bygge flere boliger er en del av løsningen. Samtidig må vi ta på alvor utfordringene som kommunene peker på, og gi dem verktøyene de trenger for å slå ned på boliger som i praksis brukes som «skyggehoteller» i boligområder, skriver han til High North News.

Grensen mellom bolig og næring

Skjæran forteller at Husbanken har fått i oppdrag å etablere et samarbeid med kommuner som har høyt innslag av korttidsutleie, blant annet for å få oversikt over behov for bedre veiledning og eventuelle nye tiltak. Dette arbeidet skal leveres i mars 2026. 

Blant flertallet av kommunene som melder om utfordringer med korttidsutleie, trekkes det fram at det trengs klarere veiledning om grensen mellom bolig og næring.

Mange ønsker at private eiere skal kunne leie ut sin egen primærbolig, men at profesjonelle aktører og selskaper må møte strengere krav dersom de driver korttidsutleie av flere enheter.

I tillegg ønsker kommunene å kunne hente inn utleiedata fra utleieplattformene og ha muligheten til å regulere korttidsutleie lokalt.

– Dette tar vi tak i, sier Skjæran og fortsetter:

– Vi er i gang med å lage en veileder til kommunene for å klargjøre grensen mellom bolig og næring. Den skal etter planen bli ferdig før påske. Vi er også i gang med å vurdere endringer i plan- og bygningsloven for å tydeliggjøre og forbedre dagens regler, slik at det skal bli lettere for kommunene å håndheve ulovlig korttidsutleie.

Kommunale verktøy

Flere kommuner har også etterlyst tilgang til opplysninger fra utleieplattformene og utleierne om antall utleieforhold og -døgn.

– Det kan gjøre det enklere for kommunene å framskaffe bevis i forbindelse med ulovlighetsoppfølging. Vi vurderer også forslag som kan gi kommunene adgang til å regulere korttidsutleie lokalt. 

Han understreker at arbeidet til Husbanken er viktig i det videre arbeidet om hvilke tiltak som er mest aktuelle å foreslå og at departementet ikke utelukker at det kan være aktuelt med flere regelverksendringer utover de som allerede er nevnt. 

– Uansett hvilke reguleringer som innføres, må kommunene være forberedt på at det å følge opp og håndheve ulovlig korttidsutleie vil være ressurskrevende, legger Skjæran til.

Han peker på Aurland kommune som et eksempel. Vestlandskommunen har hatt en kraftig økning i korttidsutleie og har satt av betydelige midler de siste årene for å rydde opp i situasjonen. Så langt har de sendt varselbrev til 14 boligeiere som opererer i gråsonen for hva som er lovlig.

– Dette er utvilsomt krevende for kommunen, men innsatsen har også gitt resultater, sier Skjæran.