Konflikten mellom LKAB og Kiruna kommune: Gruveselskapet må kompensere for befolkningsnedgang

LKAB

LKAB driver flere jernmalmsgruver i Kiruna og andre steder i Norrbotten i Nord-Sverige. Selskapet er Europas største jernmalmprodusent. (Foto: Kiruna kommune).

Det svenske gruveselskapet LKAB mener Kiruna kommune forsinker en detaljplan som vil gjøre det mulig med videre gruvedrift i et område berørt av sprekkdannelser. Kommuneledelsen sier LKAB må kompensere for potensiell befolkningsreduksjon som følge av at byen flyttes på grunn av gruvedriften. 

Kiruna ble mandag rammet av det kraftigste jordskjelvet i Sverige på 12 år. 

Skjelvet førte til evakuering av Kirunagruva og stopp i produksjonen. I det aktive området som hendelsen inntraff er det fortsatt for høy seismisk aktivitet, opplyser Tina Benson, informasjonssjef i LKAB, til High North News.  

Hun sier det nå pågår kontinuerlig inspeksjonsarbeid i gruva. Det var meldt om steinutfall flere steder. 

- Prognosen er at vi skal kunne starte opp produksjonen fra torsdag, i liten skala. Det vil si omtrent en tredjedel av det vi produserer. Det er også det vi tror at vi kommer til å produsere denne og neste uke. Mer om produksjonen vet vi ikke på dette tidspunktet, sier hun. 

Also read

Konflikt rundt detaljplan

I forkant av hendelsen har imidlertid en konflikt rundt en detaljplan utspilt seg mellom gruvegiganten og Kiruna kommune. 

- Det er ingen uklarheter rundt den detaljerte planen, og den er utarbeidet av servicepersonellet og klar til avgjørelse siden i fjor. Men gjennomføringen er forsinket og knyttet til en lang rekke krav og ønsker fra kommunen, sier Jan Moström, administrerende direktør i LKAB, i en pressemelding. 

Gruveselskapet mener kommunen forsinker detaljplanen som gjelder for Gruvstadspark 4: 2. Planen vil gjøre det mulig med videre gruvedrift i et område som er berørt av sprekkdannelser fra jernmalmdriften. Hensikten er å muliggjøre fortsatt gruvedrift ved å endre dagens arealbruk til land for gruveindustrien, ifølge Kiruna kommune.

Om ikke detaljreguleringen er godkjent innen neste år, hevder LKAB at de kan bli nødt til å halvere produksjonen og nedbemanne. 

Formelt er det en detaljert plan som følges av en sivilrettslig avtale om hvordan LKAB skal kompensere kommunen for tapte tomter, infrastruktur og bygninger i området, skriver SVT

I 2004 la LKAB fram prognosen for hvordan sprekkdannelsene fra gruvedriften vil påvirke sentrum av byen. LKAB foreslo å flytte sentrum for å fortsette produksjonen og selv stå for utgiftene av flyttingen. Rundt 6000 mennesker flyttes fra sentrum, omtrent 33 prosent av Kirunas sentrale befolkning, ifølge Kiruna kommune. Flyttingen har allerede vart i flere år.  

Flyfoto over Kiruna. Foto: Kiruna kommune. 

Må kompensere for befolkningsreduksjon  

Kommunalråd i Kiruna kommune, Gunnar Selberg (Centerpartiet), sier til High North News at de nå må gjøre en ny runde på ting som LKAB og Kiruna kommune var enige om da byforvandlingen begynte. 

- Det var en del saker som vi var enige om da hele byforvandlingen begynte, blant annet at ingen kostnader fra byforvandlingen skulle falle på Kirunas innbyggere. Det var bestemt at utvikling skulle komme før avvikling. 

Slik har det derimot ikke gått, ifølge Selberg. 

- Vi vil komme overens med LKAB. Saken gjelder ikke bare for detaljplan 2: 4, men for byforvandlingen generelt. Vi vil gjøre en ny runde på ting for å få en overenstemmelse i disse sakene slik at vi kommer på rett spor igjen, og at kostnadene ikke skal falle på Kirunas innbyggere i utviklingen av et nytt sentrum. 

Hva er de spesifikke kravene dere har til LKAB for at dere skal slippe detaljplanen gjennom?

- Vi har ikke koblet dette direkte mot detaljplanen. Innen vi går videre med byforvandlingen generelt så vil vi få alt dette på plass med LKAB. Vi vil ikke stoppe gruvedriften, det har vi sagt hele tiden. LKAB er en enorm motor i Kiruna. 

Kommunalråd i Kiruna kommune, Gunnar Selberg (C). Foto: Hans-Olof Utsi. 

Dere vil at LKAB skal kompensere for befolkningsreduksjon?

- Det er riktig. Vi krever det bare dersom det er slik at mennesker flytter fra Kiruna på grunn av byforvandlingen. Og det kan man følge med på, for eksempel ved å følge hvor mange som flytter fra Kiruna fra de adressene som blir flyttet på grunn av byforvandlingen.

- Når mennesker tvinges til å forlate hus og hjem er risikoen stor for at de flytter fra Kiruna. Hvis det blir sånn at skattebasen og befolkningsvolumet minsker, må vi møte det med attraktivitetsskapende handlinger slik at folk flytter til Kiruna. Jeg har pekt på forskning og universitetsutdanning. Om vi får et miniuniversitet i Kiruna, da får vi ungdommer hit som kompenserer for de som flytter.

Selberg mener LKAB blant annet må skape en del av dette.

- I spørsmålet rundt befolkningsutvikling er jeg fornøyd med at LKAB også skal sette av ressurser for å kompensere for befolkningsforminsking, sier han. 

Han understreker samtidig at kompensasjonen ikke er spesifikt koblet til detaljplan 2: 4. 

- Vi kobler ikke dette med detaljplanen. Vi ser nå at det har gått 16 år med stedsforvandling. Da bestemte vi at kostnadene ikke skal falle på Kirunas innbyggere, og at det skulle være utvikling for avvikling. Vi ser 16 år senere at vi ikke når fram. Vi må gjøre en ny runde på prinsippene. 

Hva skal til fra LKAB sin side for at dere skal slippe fram detaljplanen?

- Vi har sittet sammen med fylkesrådet og jobbet med et dokument rundt dette. Det har blitt endret og sendt mellom oss mange ganger. Nå er vi ganske nærme hverandre og jeg tror vi kommer til å løse dette nå. Med en gang vi er enige om dokumentet så kommer vi til å slippe detaljplanen videre, ikke bare 2: 4 men alle planer som er koblet til byforvandling.

- Det blir ingen avtale på det vis at vi kan stevne LKAB for en domstol, det handler om å få et felles syn på at dette er viktige saker som vi skal jobbe med.

Selberg sier at dersom de blir enige nå, kan dette komme opp på neste eller et ekstraordinært kommunestyremøte.

Har bedt regjeringen gripe inn

LKAB skriver følgende i et debattinnlegg:

"Til tross for klare juridiske spilleregler har kommuneledelsen brukt sin myndighetsmakt til å stille krav om alt fra jernbanestasjoner til nye sykehus og andre vidtrekkende forpliktelser for fremtiden med uklar mening."

Selskapet valgte nylig å be den svenske regjeringen gripe inn i saken og overta planmonopolet til kommunen.

Ifølge SVT krevde kommunestyret ved kommunalråd Gunnar Selberg (Centerpartiet) først garantier for finansiering av blant annet en sentrumsnær jernbanestasjon og sykehus for å slippe gjennom planen. Nå handler kravet i stedet om at LKAB kompenserer for den befolkningsnedgangen som kommuneledelsen mener at byforvandlingen kan gi opphav til. 

Nøkkelord