Kommentaren: Norsk hydrogensatsing er mer enn bil

Glomfjord Hydrogen
I Glomfjord har man lang erfaring med å produsere hydrogen, nå kan det igjen bli produksjon av hydrogen i industriparken her. Denne uken etableres Glomfjord Hydrogen AS. (Foto: Edmund Ulsnæs/Glomfjord Industripark)
Norske energipolitikere har forelsket seg i fenomenet hydrogen. Men en norsk hydrogensatsing krever bedre forståelse for hvilke markeder hydrogen egner seg for.


Norske energipolitikere har forelsket seg i fenomenet hydrogen. Men en norsk hydrogensatsing krever bedre forståelse for hvilke markeder hydrogen egner seg for.

Hydrogen er et buzz-ord i det politiske Norge. Det fokuseres særlig på hvilken rolle hydrogen kan spille i transportsektoren. Det snakkes også om hvilke næringsmuligheter som kan ligge i hydrogenproduksjon i regioner med betydelig kraftoverskudd. Det trengs nemlig mye ren kraft for å produsere ren hydrogen.

Nord-Norge på hydrogenballen

Nord-Norge har gode forutsetninger for hydrogenproduksjon. Regionen har et fornybart kraftoverskudd, med geografiske og sesongmessige variasjoner. Storskala hydrogenproduksjon utredes allerede flere steder. Berlevåg Kommune i Finnmark har lenge jobbet med et konsept tilknyttet kraftproduksjon ved vindparken Raggovidda; Europas mest effektive vindpark. Glomfjord Industripark i Meløy Kommune har lang erfaring fra tidligere hydrogenproduksjon. Nå foreligger en intensjonsavtale som kan sparke nytt liv i produksjonen, gjennom selskapet Glomfjord Hydrogen.

Bellona tror hydrogen blir en av flere viktige energibærere i et fremtidig lavutslippssamfunn. Teknologiene for fremstilling av hydrogen er allerede utviklet. Samfunnet kan ikke vente passivt på nok et forskningsgjennombrudd, men må finne riktige markeder for å ta hydrogen i bruk. Her må norske myndigheter utvide sitt fokus.

Bilbransjen selv prioriterer el og batterier

Tord Lien lanserte sin Energimelding denne våren. Kapittel 17.9 kaller seg "Hydrogenstrategi", men er ingen strategi. Regjeringen må utarbeide en helhetlig hydrogenstrategi for Norge, som tenker bredere enn dagens oppheng i privatbilmarkedet. Det er 16 år siden Bellona og Mesta importerte den første hydrogenbilen til Norge, for å klargjøre regelverket for fremtidig import.

Mye har skjedd siden den gang. Det er verdt å merke seg utviklingen internt i bilbransjen det siste året. Store aktører som Honda, Hyundai og Toyota toner ned sitt fokus på hydrogenbiler til fordel for en sterkere satsing på elbiler med batteri. Før helgen varslet Samsung SDI at de dropper hydrogenløsninger og prioriterer opp elektriske bilbatterier, som svar på signaler fra markedet.

Et personbilmarked for hydrogen vil kreve kostbar infrastruktur og relativt små volum av hydrogen spredt over svært mange punkter. Det er batteriteknologien som vinner frem over mindre energieffektive hydrogenløsninger hos store bilprodusenter.

Men har energipolitikerne Nikolai Astrup, Øyvind Korsberg og Ola Elvestuen fått med seg dette, når de tar selfie foran hydrogenfyllestasjoner og legger ut på Twitter?

Tenk industri og storskala transportbrukere!

Bellona mener man i Norge må sette fokus på markeder med større volum, som vil gi skalafordeler og skape et reelt marked for norsk hydrogen. Det er store nasjonale forbrukere som vil danne livsgrunnlag for hydrogenproduksjon på steder som Glomfjord og Berlevåg – en næringsutvikling vi håper å se.

En norsk hydrogenstrategi må ha mer fokus på industrien. Bruk av hydrogen i stedet for kull som reduksjonsmiddel i prosessindustrien vil bidra til store utslippskutt. Tizirs pilotprosjekt i Tyssedal er en spennende start: la oss se flere slike eventyr i Norge.
Det norske Klimaforliket og EUs utslippsmål legger begrensninger på ny industriproduksjon basert på fossil energi og fossile reduksjonsmidler. Å stimulere til renere produksjon i norsk prosessindustri er derfor et tiltak for å styrke den norske konkurransekraften. Vi må være villig til å akseptere høy tiltakskost i en tidlig fase som et virkemiddel for å utvikle konkurransedyktig, grønn industri.

Man bør også tenke på bruk av hydrogen i andre deler av transportmarkedet enn privatbil og vogntog. Innen maritim sektor kan det ligge et stort potensiale, for eksempel gjennom en kombinasjon av hydrogen (brenselceller) og batteripakker på større skip. Også jernbanen kan i fremtiden representere et marked for norsk hydrogenproduksjon. Strekninger som i dag bruker diesellokomotiv, som Nordlandsbanen, kan utredes for hydrogenbaserte teknologier.

Industrimeldingen: et vindu for helhetlig strategi

Bellona ønsker å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for næringspolitikken rundt hydrogen i Norge. Sammen med nordnorske samarbeidspartnere som Mo Industripark, Sintef Nord, Nordland Fylkeskommune og Norsk Industri ønsker vi å utforske mulighetsrommet for hydrogen i industriprosesser, lukkede industriområder, maritim transport og jernbane.

Våre innspill vil bli nyttige for Næringsminister Monica Mæland og hennes folk i prosessen rundt industrimeldingen neste vinter. Industrimeldingen skal prioritere ny og grønn verdiskapning, og vi håper den vil stake ut en mer helhetlig hydrogenstrategi for Norge.




Nøkkelord