Kronikk: Klimatilpasning: Fordi vi må og fordi vi kan

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan kan en sub-arktisk region som Troms og Finnmark møte klimaendringene?  I det EU-finansierte prosjektet IMPETUS skal UiT Norges arktiske universitet og Troms og Finnmark fylkeskommune sammen med offentlig administrasjon, næringsliv og innbyggere i regionen, teste ut nye måter å tilpasse oss et varmere, våtere og villere klima på.

Samtidig skal prosjektet bidra til å øke forståelsen av hvilke muligheter og utfordringer som vil komme i vår region som følge av klimaendringene og hvordan vi sammen kan møte og løse disse.

På nasjonalt nivå har Riksrevisjonen i mars 2022 publisert en rapport om myndighetenes samlede arbeid for klimatilpasning, og de retter kritikk særlig på to punkter: manglende oversikt og mangel på tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, samt påfølgende fare for at vi da kan få utbygging i områder med naturfare.

Dette kan føre til både store kostnader for samfunnet, men også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet. Dette understreker behovet for økt innsats på dette området, på alle nivåer i samfunnet.

IMPETUS retter oppmerksomheten mot disse utfordringene, og ikke minst hvordan vi kan bli bedre til å håndtere dem. Troms og Finnmark utgjør den arktiske region i IMPETUS-prosjektet som også omfatter seks andre regioner i Europa. Det er tilpasning til et klima i rask endring som står i fokus.

Prosjektet har som mål å få fortgang i Europas respons på klimaendringene, og utvikle lokalt og regionalt tilpassede tiltak som skal gjøre regionene mer robuste. De enkelte regionene skal arbeide fram innovative løsninger og støtte opp om næringsliv og lokalsamfunn i arbeidet mot en mer bærekraftig utvikling. Prosjektet skal bidra til at kostnadseffektive, miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige løsningsmodeller blir utviklet.

Prosjektet vil utvikle nye modeller for å forstå hva som skjer ved ulike scenarier.

IMPETUS Arktis har tre fokusområder:

1. Klimaendringenes betydning for aktiviteter i kystsonen, med fokus på hvordan dette kan bli sterkere vektlagt i kystsoneplanlegging og forvaltning av kystnære ressurser.
2. Skred- og rasproblematikk.
3. Hvordan vi best kan sikre oss mot konsekvensene av havnivåstigning i Tromsø by.

Vi vet at risikoen for jordskred, ras, steinsprang med mere øker med et våtere klima. Men, hvor stor er risikoen? Og kan den varsles slik at vi kan være bedre forberedt og foreta de nødvendige grep for å forhindre skade? Hvordan kan vi få mer systematisk kunnskap om dette slik at vi kan utvikle en stadig bedre beredskap for slike hendelser? Det er allerede observert økning i antall snøskred på grunn av klimaustabilitet.

Prosjektet vil utvikle nye varslingssystemer for sårbare områder. Vi vet allerede mye, men den kunnskapen vi har er fragmentert og bitvis. IMPETUS skal gi en mer helhetlig innsikt omkring disse spørsmålene og gi oss et bedre grunnlag for handling både på kort og lengre sikt.

Havnivåstigning vil etter hvert gjøre seg gjeldende i de lavereliggende områdene. Hva da med den massive byutviklingen som foregår gjennom utfylling i havnebassenget i en by som Tromsø? Hvordan kan løsninger rettet mot havnivåstigning i Tromsø by utvikles? Vi vet at kostnadene for beskyttende tiltak vil bli betydelige.

Disse vil imidlertid bli vesentlig høyere senere, dersom vi ikke allerede nå begynner å ta hensyn til de endringer som vi med rimelig sikkerhet vet vil komme. Derfor er det viktig å øke forståelsen rundt dette, og starte arbeidet med å utvikle og teste ulike tiltak i mindre skala som kan bidra til å møte disse utfordringene. Neste steg vil være å skalere opp, spre og implementere virkningsfulle tiltak.

For at det skal være mulig, vil det være nødvendig å finne modeller for samfinansiering mellom offentlige og private aktører.

For å formidle en forståelig og handlingsrelevant innsikt om klimautfordringene i vår region, står utviklingen av en såkalt digital tvilling av vår region sentralt. Kort sagt vil dette være en digital 3D-representasjon av vår region. Denne vil vi koble opp mot detaljerte historiske data fra alle relevante kilder slik at vi kan følge og se utviklingen over tid.

Den skal også kobles opp mot sensor og satellittdata slik at en har status på situasjonen i sanntid. Sist men ikke minst, skal den kobles opp mot verdens største supercomputere som ved hjelp av ulike klimamodeller kan lage scenarier over hvordan utviklingen kan bli fremover i vår region. Dette gir oss også mulighet til å teste ulike tiltak i et digitalt miljø for å kunne se hvilken utviklingsbane dette vil kunne medføre for vår region i fremtiden.

Dette verktøyet ble opprinnelig utviklet og tatt i bruk av NASA for å teste og utvikle tiltak som var nødvendig å for å sikre at vi kunne bringe mennesker til månen, og tilbake til jorden igjen på en trygg og god måte.

Troms og Finnmark fylkeskommune har hovedansvaret for å utvikle, teste og demonstrere bruken av digital tvilling i praksis knyttet til regional planlegging generelt, og i forhold til arealplanlegging i sjø spesielt. Her samarbeider vi med verdensledende miljøer innen klima, teknologi og hav på ulike prosjekter under EUs og FNs satsinger som for eksempel «Destinasjon Earth» og «FNs havforskningstiår».

I tillegg til dette vil også vår egen satsing på «Smart kyst – Digitale talenter» spille en viktig rolle. Som de fleste sikkert har erfart, fordrer ethvert stort byggeprosjekt ikke bare gode arkitekter, designere og utviklere, men også et stort antall bygningsarbeider. På denne måten får de også delta på det som uten overdrivelse kan karakteriseres som verdens største digitale prosjekt, «Destinasjon Earth».

Den arktiske region vil være en av de første testområdene for denne nye teknologien og har som ambisjon å endre vår forståelse av regionen, hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor på kort og lang sikt, og på denne måten danne grunnlag for en dialog om hvordan dette kan løses og møtes på en god måte.

Kort sagt vil denne teknologien bidra til at vi retter blikket fremover for en dialog om hvilke politiske løsninger som må utvikles. Det fordrer en dialog som må føres gjennom en bred og involverende prosess. Parallelt med dette vil ulike tiltak i små skala utvikles og testes ut. Også her er det nødvendig å legge til rette for en bred og samskapende prosess sammen med næringslivet og befolkningen i regionen.

Kjernen i prosjektet er derfor samskaping mellom politikere, offentlig administrasjon, næringsliv, lokalsamfunn og befolkningen generelt. Det inkluderer også barn og ungdom. Ved å samle oss rundt den digitale modellen av vår region skal vi utvikle forståelsen av hvordan de ulike delene som former vår region og lokalsamfunn spiller sammen.

For eksempel sammenhengen mellom sjø og land, og forholdet til kritisk infrastruktur som transport, energi, vann og helse. På denne måten vil en få større forståelse om hvordan de ulike delene kan spille bedre sammen. Dette vil ikke bare fordre en mer helhetlig politikk, men også en mer helhetlig planlegging på regionalt og lokalt nivå.

Slik sett dreier prosjektet seg kort og godt om hvilken politikk og hvilke planer som må på plass for å skape en mer robust region. Dette er et felles prosjekt. Derfor går vi nå bredt ut med invitasjoner til befolkningen om å registrere sin interesse i slike spørsmål, både for å motta informasjon om prosjektet fremover, men også for å delta i en dialog rundt dette.

Vi ser også gjerne at så mange som mulig investerer litt av sin tid til å svare på en innledende spørreundersøkelse om dette.

(IMPETUS står for “Dynamic Information Management Approach for the Implementation of Climate Resilient Adaptation Packages in European Regions”)