Kjenner seg ikke igjen i politikernes beskrivelse av næringen

De er uenige om mye, men enige om at politikerne mangler kunnskap om fiskerinæringen. F.v. Marius Ytterstad, Ivar Andreassen, Egil Sørheim og Einar Meløysund. (Foto: Linda Storholm)
Målt i eksportverdi er de Norges nest største næring, men det gjenspeiles ikke i politikernes kunnskap om fiskerinæringen mener fiskerne selv. 

Målt i eksportverdi er de Norges nest største næring, men det gjenspeiles ikke i politikernes kunnskap om fiskerinæringen mener fiskerne selv. 

- Jeg var på Arendalsuka i år, og må si jeg blir oppgitt når de rødgrønne politikere går rundt og snakker om hvor dårlig det står til i fiskerinæringen. Det er jo ikke sant, det går kjempegodt! De snakker om "fire tapte år" med denne regjeringen, men det stemmer ikke, og de skremmer ungdommen fra næringen når de snakker sånn, forteller Einar Meløysund, kystnotreder fra Meløy. 

- Enkelte bruker uttrykk som å "ta havet tilbake", men det er ingen som kjenner seg igjen i den beskrivelsen, folket trenger ikke ta noe tilbake, vi har hatt havet hele tiden, skyter Marius Ytterstad inn, ringnotreder fra Lødingen. 
Når politikere bruker en så populistisk og unyansert retorikk skaper de et feilaktig bilde av virkeligheten, mener han. 

- Fiskerne har gjennom årtier arbeidet hardt og tenkt langsiktig i sine disponeringer i tråd med og ikke minst på lag med, et bredt og framsynt politisk landskap bygget denne næringen. En næring som er selve grunnlaget for at Norge i dag ser muligheten for å kalle seg verdens fremste sjømatnasjon. Når jeg da møtes med en sånn villedende og forenklet retorikk, så skaper det sterk forundring, sier Ytterstad.  

- Skjønner politikerne hva dere snakker om? 

- Nei. Men samtidig er det en kompleks næring, så jeg forstår at det er utfordrende. I tillegg er næringen syklisk, alt går i bølgedaler, både det biologiske, valutaen, drivstoffprisene, ja alt, sier Ytterstad. At politikerne i tillegg skaper en lite konstruktiv politisk uforutsigbarhet for næringen burde være unødvendig mener han.

- Kunnskapen i det politiske systemet er så dårlig at vi nesten ikke tør å gå inn og be om endringer, for vi frykter utfallet, sier Ivar Andreassen, ringnotreder fra Bodø. 


Utfordrende kunnskapsløshet

Fiskerne mener kunnskapsløsheten er utfordrende for både samfunnsdebatten om næringen, og rekrutteringen til yrket. Under NHO Nordlands fiskerikonferanse denne uken ga de klar beskjed til Nordlandspolitikerne som var til stede.

- Hver gang regjeringen lager en melding eller et dokument om fiskeri, så blir det illustrert med en gammel tresjark. Gjerne en som er uregistrert og har vært utenfor fisket i årevis, sier Andreassen lettere oppgitt. De gamle historiene om møringene som kommer og tar fisken, eller hvor tungt og tøft det er å være fisker hjelper heller ikke på virkelighetsbildet. 

I konkurransen om oppmerksomhet og arbeidskraft må fiskeri vises fram mer realistisk og oppdatert. I Meløy har ringnotreder Egil Sørheim og andre bedrifter fra bransjen tatt grep om rekrutteringen, og arrangerer hvert år en utdanningsmesse, hvor alle elevene fra skolene i området får komme om bord og se hvordan det kan være å leve som fisker i 2017. 

- Tidligere reiste jeg selv rundt på skolene og fortalte om dette, men det hadde liten effekt på rekrutteringen. Nå som ungdommen selv får komme ombord og se har vi fått økning i antall ungdommer fra kommunen som søker seg til fiske og fangst og TIP motormannsfaget. Også tar vi selvsagt inn lærlinger og bidrar på den måten, sier Sørheim. 


- Glem rekrutteringskvotene!

Nedsnakking og bilder av gamle sjarker må ut, og det samme må ordningen med tildeling av rekrutteringskvoter for å rekruttere unge fiskere, mener Norges Fiskarlag. 

Einar Meløysund hadde klar beskjed til politikerne på konferansen: Glem de rekrutteringskvotene!

Kvotene går fra den samme totalte mengden fisk som alle skal fangste på, bidrar til mindre kvote for de etablerte fiskerne.

- Vi konkurrerer om de samme folkene som offshore- og oljenæringen, og det er jo ikke sånn at de som skal inn i oljebransjen får utdelt en supplybåt eller en borerigg når de begynner, illustrerer Meløysund. Han er klar på at ungdommene begynte å se mot fiskerinæringen da båtene ble flotte, pengene gode og driftsgrunnlaget så bra at man kan ha skiftordninger. 


Ønsker seg forutsigbarhet 

I en fiskeripolitisk konferanse er det ingenting å si på engasjementet på temaet. Det er likevel overraskende enkelt å få et klart svar på hva fiskerne ønsker seg fra politikerne: Forutsigbare rammebetingelser som står seg over tid. 

- Skal du kjøpe deg en ny båt til 200 millioner kroner er både du og banken din avhengige av en viss forutsigbarhet, sier Ivar Andreassen lakonisk. 

Einar Meløysund nøler ikke med å si at den politiske risikoen er den største risikoen han står overfor. 

- I verste fall har vi full endring hvert fjerde år, sier han. 

Høyest på ønskelista står altså forutsigbare rammebetingelser, som varer mye lengre enn en regjeringsperiode. Så avgjørende, så enkelt, og likevel så vanskelig. 

Innad i Norges Fiskerlag er det om mulig flere meninger om god eller dårlig fiskeripolitikk enn arter de samme fiskerne fangster på. Fiskerinæringen er fornybar, økonomisk lønnsom, høyteknologisk og tradisjonell på en og samme tid. De skal levere arbeidsplasser og verdiskaping, men også kystkultur. 


Kystopprør og plikter

I valgkampen står ikke fiskeri fram som den viktigste saken, selv om de siste årenes "kystopprør", pliktdebatt, og en kommende stortingssak om regelendringer i fiskeriene viser at det i hvert fall ikke står på engasjementet. Samtidig har leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen stor forståelse for at det er utfordrende for politikere og media å ta denne debatten. Fiskerinæringen er ekstremt variert, og med så mange intrikate regler og forskrifter, utviklet over tid, er det en krevende materie å sette seg inn i og debattere. 

- Men jeg opplever oppriktig at vi i alle fora blir framsnakket og bært fram som den næringen som skal bringe oss videre, sier Ingebrigtsen. Han tror ikke mangelen på oppmerksomhet i valgkampen betyr det samme som at ingen bryr seg. 

- Og når det kommer nyheter, som ringvirkningsanalysen fra SINTEF denne måneden, så er også de nasjonale mediene interessert i fiskerinæringen, sier han. 

Ingebrigtsens ønske til politikerne er at de skal se de enorme mulighetene som ligger i sjømatnæringen.

- Norge er ledende på fiskeriforvaltning. Vi tar vare på ressursene samtidig som vi bruker og beskatter dem. Det er også en styrke at vi har så variert struktur, fra de store til de små fartøyene, at noe fisk sendes ut av landet uten bearbeiding, og at annet igjen blir bearbeidet. Det gir oss flere ben å stå på, slår Ingebrigtsen fast. 

Så får vi se da, om fiskerne får ønsket om forutsigbare rammebetingelser oppfylt. Bare tiden vil vise.
Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen. (Foto: Linda Storholm)
Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen. (Foto: Linda Storholm)

Nøkkelord