IMO går videre med tungoljeforbud i Arktis, men gir noen unntak frem til 2029

IMO
IMOs underkomite PPR7, som omhandler forebygging av og respons på forurensning, under et møte 17.-19. februar 2020. Foto: IMO, under CC BY 2.0

FNs maritime organisasjon IMO har blitt enig om et utkast til regulering som vil fase ut bruk og transport av tungolje i Arktis fra og med 2024. Miljøverngrupper kritiserer smutthull som vil utsette forbudet til 2029 for fartøy med flaggstat i Arktis.

FNs maritime organisasjon IMO og dens medlemsland har jobbet for et forbud mot bruk av tungolje i Arktis i nær ti år. I forrige uke ble underkomiteen PPR7, komiteen for forebygging av og respons på forurensning, enig om et utkast til reguleringstekst som foreslår et forbud mot bruk og transport av tungolje fra sommeren 2024.

Tungolje er den mest urene formen for marint drivstoff og utgjør alvorlig risiko for området marine miljø dersom det skulle skje et utslpp. Tungolje har vært forbudt i farvannet rundt Antarktis i nesten et tiår.

Tidligere denne uka annonserte Canada at landet vil gi opp sin motstand mot et forbud mot tungolje, noe som gjør at Russland står alene blant de arktiske landene med sin motstand mot et slikt forbud. Utkastet til regulering tillater arktiske stater å gi unntak fra regelen for skip som seiler under deres flagg frem til 1. juli 2029. Dette har vært en viktig innrømmelse for å sikre russisk støtte til forslaget.

Unntak for Den nordlige sjøruten i Russland

Unntaket betyr i praksis at fartøy som seiler langs Den nordlige sjøruten (NSR) under russisk flagg vil være unntatt fra regelen i nesten ti år frem i tid. Shipping i Arktis har økt aller mest langs NSR, med et volum som har tidoblet seg i løpet av det siste tiåret. Miljøvernorganisasjoner har rost IMOs innsats for å komme videre med forbudet, men kommer med sterk kritikk av at man «har tatt med smutthull» som gjør Arktis utsatt for risikoen med tungolje i ti år til.

- Selv om IMO har gjort fremskritt denne uka med å kontrollere bruken av tungolje og frakt av dette drivstoffet i Arktis, er det uhørt at medlemslandene er klare til å godta enda et tiår med risiko for tungoljeutslipp som kan skade lokalsamfunn i Arktis, miljøet og dyrelivet, sier Dr Sian Prior, sjefsrådgiver for Clean Arctic Alliance, en koalisjon bestående av 18 NGOer.

Representanter fra urbefolkningssamfunn har også kritisert forbudet som utilstrekkelig. – Vi vil fortsette å jobbe for et fullt forbud for å beskytte våre urbefolkningssamfunn og vårt miljø, sa Lisa Koperqualuk, visepresident i organisasjonen Inuit Circumpolar Council i Canada.

Et forbud med mange smutthull

Utkastet til regulering, som nå skal vurderes av FNs komite for beskyttelse av det marine miljøet i oktober 2020 (MEPC 76) tillater fortsatt bruk av tungolje frem til 1. juli 2024. På det tidspunktet trer to smutthull i kraft og tillater fortsatt bruk av tungolje for enkelte fartøy. Land kan gi unntak for egne fartøy i deres egne farvann. Videre vil alle to-skrogs-skip, skip som har to vanntette skrog, være unntatt fra reguleringen frem til midten av 2029.

Sammenlagt vil disse unntakene dramatisk svekke det foreslåtte forbudet, sier miljøverngrupper. Russlands arktiske farvann er base for et raskt økende antall skipstransporter relatert til områdets enorme naturgassprosjekter, inkludert Yamal LNG. Det store flertallet av skip langs Den nordlige sjøruten seiler under russisk flagg og vil dermed være unntatt fra forbudet frem til 2029. i 2019 var det 682 av 799 fartøy, hele 85 prosent, som seilte under russisk flagg langs NSR.

Etter hvert som gamle ettskrogs skip erstattes av nyere to-skrogs-fartøy, som er unntatt fra forbudet frem til 2029, vil faktisk antall skip som fører og bruker tungolje øke i de neste ti årene, til tross for det nåværende forslaget fra IMO.

Mer handling påkrevd

Miljøverngrupper poengterer at den foreslåtte reguleringen ikke på langt nær går langt nok, og den gir ikke noe mer beskyttelse for arktiske farvann før i 2024. Den raske shippingveksten i Arktis gjør at bruken av tungoljer faktisk vil fortsette å vokse raskt fremt il 2024. tungolje representerer allerede det mest brukte marine brennstoffet i området og står for nesten 60 prosent av alt drivstoff. Skip som seilte i Arktis fraktet mer enn 830.000 tonn tungolje om bord i 2015, mer enn dobbelt så mye i 2012.

IMOs innsats i Arktis har blitt gjenstand for nøye gransking fra miljøaktører. I tillegg til forbud mot tungolje møter IMO oppfordringer til reduksjon av utslipp av svart karbon i Arktis. En fersk studie avslørte at organisasjonens nye regler om bruk av drivstoffolje med lavt svovelinnhold noe uventet kan resultere i høye nivåer av svart karbon, et forurensende stoff som er særlig skadelig for det arktiske miljøet.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord