Hvorfor stå på pinne for døde fjorder?

Den norske mineralstrategien legger opp til enorme miljøødeleggelser, skriver Aslak Heika Hætta Bjørn, fagleder for naturmangfold i Natur og ungdom, i dette leserbrevet.

I et innlegg på High North News klager Elisabeth Gammelsæther i Norsk Bergindustri over at nordnorske politikere ikke står på pinne for mineralnæringa. Gammelsæther mener at langvarige prosesser og klagemuligheter står i veien for mineralnæringas eventyr i nord. Natur og Ungdom sliter med å se grunn til å stå på pinne for ødeleggende sjødeponi.

Den norske mineralstrategien legger opp til enorme miljøødeleggelser. Dumping av giftig gruveavgang ødelegger økosystemer i rene norske fjorder, og på land forandrer prosjektene landskapet for uoverskuelig fremtid. Naturødeleggelsene både over og under vann, gjør at mineralnæringa har havnet på kant med tradisjonsnæringer som reindrift og fiskeri, næringer som er en vesentlig del av både samisk og nord-norsk kulturarv og identitet. Om de enkelte gruveprosjektene, og norsk mineralforvaltning generelt skal ha noen demokratisk legitimitet, sier det seg selv at alle berørte parter må bli hørt i gruvesakene.

I Finnmark ønsker Nussirgruva å dumpe store mengder avfall i Repparfjorden, og i Naustdal vil har Nordic Mining søkt om å dumpe giftig gruveavgang tilsvarende ett lastebillass i minuttet, hver dag i femti år, rett i Førdefjorden. Alle forstår at å dumpe så store mengder gruveavgang rett i  laksefjorder vil ha store negative miljøkonsekvenser.

Havforskningsinstituttet har gått ut hardt mot begge prosjektene, og fraråder i sine høringer begge prosjektene på miljøgrunnlag. I tillegg har instituttet påpekt feil i konsekvensutredningene, og utredningene som ligger på bordet i begge prosjekter. I slutten av august ble konsekvensutredninga om sjødeponi i Repparfjorden som legger kunnskapsgrunnlaget for en beslutning om utslippstillatelse slaktet av Sintef og Det Norske Veritas, som var hyret inn som tredjepartsinstanser av miljødirektoratet. Dette viser at det kunnskapsgrunnlaget som ligger i disse prosjektene er altfor mangelfullt til å tillate dumpingen av gruveavgang. Føre-var-prinsippet er nedfelt i lov i Norge, og må legges til grunn i disse sakene. 

Det vi derimot vet om sjødeponier, er hvordan dumping av gruveavgang har ødelagt livet i andre fjorder. I Bøkfjorden i Sør-Varanger, har Syd-Varanger Gruver de siste årene hatt tillatelse til å spyle ut 4 millioner tonn gruveavgang i Bøkfjorden i året. Målinger gjort av Havforskningsinstituttet få år etter produksjonsstart viser at fjordbunnen ligger død hele sju kilometer fra deponiområdet, og at vannkvaliteten har stupt. Dette risikerer vi også i både Repparfjorden og Førdefjorden. Da er det kanskje ikke så rart at lokale fiskarlag, fiskeridirektoratet, samt en samla fiskeri og havbruksnæring har uttalt seg sterkt imot prosjektene. 

Norsk gruveindustri liker å fremstille seg selv som den «nye oljen», som skal føre til samfunnsutvikling og enorme inntekter for utkantkommuner i Norge. Regnestykket næringa ikke snakker like høyt om er at der oljenæringa er pålagt en oljeskatt på femti prosent, er mineralnæringa når vi trekker fra ordinær inntektsskatt kun pålagt en mineralavgift på skarve 0,75 prosent i Finnmark, 0,5 i resten av landet. Med et slikt skattenivå, kan man ikke snakke om vesentlig samfunnsbygging, eller noe «mineralfond» til gode for alle Norges innbyggere for den saks skyld. Det kan virke som om enorme verdier tas ut av berget, men at lokalsamfunnene hovedsakelig sitter igjen med naturødeleggelser og døde fjordbunner.

Det ligger verdifulle mineralressurser i norske berg. Om disse ressursene skal tas ut, må det gjøres på en måte som tar havforskernes bekymringer, naturmangfoldet, reindrifta og fiskerne på alvor. Å tillate dumping av gruveavgang i norske fjorder er et skritt flere tiår tilbake i miljøpolitikk og tillatelsesregime, og er derfor å gå baklengs inn i fremtida. Derfor krever Natur og Ungdom et nasjonalt forbud mot sjødeponi. Derfor har også over 300 sagt seg villig til å være med på sivilt ulydige aksjoner sammen med oss om det blir aktuelt å sette igang dumping i Repparfjorden eller Førdefjorden. 

 

Aslak Heika Hætta Bjørn er fagleder for naturmangfold, og medlem av sentralstyret i  Natur og Ungdom.

Nøkkelord