– Her får Kinas fremvekst en direkte konsekvens for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

Fra Lytring Bodø: Blir det Kinas århundre nå? I panelet satt Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Jessica Ka Yi Chiu, Hong Kong-komiteen, Henrik Stålhane Hiim, Nupi, Patrick Flygt, Flygt bil, Gustav Gillund, norsk student i Kina. Ordstyrer/Debattleder Arne O. Holm, sjefredaktør High North News. (Foto: Hilde Bye, High North News). 
Den amerikanske omstruktureringen av marinekorpset i Norge må sees i sammenheng med utviklingen i forholdet mellom USA og Kina, og at USA ønsker å gjøre seg relevante i en potensiell konflikt, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier. 
Lytring i Stormen bibliotek
Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, var med på skjerm fra Oslo. 
Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier deltok på debatten fra Oslo.

Kinas ambisjoner og den internasjonale konflikten mellom Kina, USA og Russland stod på agendaen da Nordlandsforskning, Nord universitet og Stormen bibliotek inviterte til Lytring torsdag. 

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole, startet med å understreke at han ikke vil karakterisere konflikten mellom USA og Kina som en ny kald krig. 

–  Jeg vil argumentere for at vi ikke er i en ny kald krig, men i en ny superkonflikt som er preget av konfliktfylt sameksistens, sier Tunsjø.

USA og Kina er knyttet sammen på en helt annen måte enn USA og Sovjetunionen var i den forrige superkonflikten. 
Professor Øystein Tunsjø, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.

Ny superkonflikt

En av de grunnleggende forskjellene fra superkonflikten mellom USA og Sovjetunionen, karakterisert som den kalde krigen, er det geografiske trykket, sier han. Der nordområdene og Arktis var et viktig strategisk område under den kalde krigen er trykket annerledes i Norges nærområder i dag. 

– Nordområdene har en viktig betydning i dag også, men i motsetning til for eksempel Sør-Kinahavet, Taiwanstredet eller Øst-Kinahavet er trykket litt annerledes i våre nærområder i dag enn det var tidligere. 

Samtidig er verden økonomisk sammenknyttet på en helt annen måte nå. Den teknologiske rivaliseringen er også annerledes.

– Superkonflikten er overgripende og går fra tik-tok, handelskrig, Sør-Kinahavet, til Huawei, klima og menneskerettigheter. Det er mer enn en normal vanlig konflikt som man har i internasjonal politikk og den er ikke nødvendigvis en væpnet konflikt, forteller Tunsjø. 

Norges manøvreringsrom 

I denne superkonflikten mener Tunsjø at Norge får et annet manøvreringsrom enn under den kalde krigen. Men den konfliktfylte sameksistensen blir også vanskeligere å håndtere. 

– Under den kalde krigen var vi bundet innenfor vestblokken og NATO. Det var ikke mye handlingsrom for Norge. I den nye superkonflikten blir det vanskelig for Norge å manøvrere mellom supermaktene, men handlingsrommet blir helt annerledes. Norge kan for eksempel kanskje signere en frihandelsavtale med Kina, påpeker forsvarsforskeren. 

Seniorforsker Henrik Stålhane Hiim ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er enig i at skvisen Norge er i mellom de to rivaliserende supermaktene er vanskelig å forholde seg til og ikke kommer til å bli lettere. 

(Fra venstre: Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Jessica Ka Yi Chiu, Hong Kong-komiteen, Henrik Stålhane Hiim, Nupi).

Fokus på Øst-Asia

– Man er i en situasjon nå hvor ting er i ferd med å bli veldig tilspisset mellom USA og Kina, hvor rivalisering dem imellom skyter fart. I den situasjonen er det sånn at både Kina og USA er opptatt av å overbevise tredjeparter at man skal lene seg deres vei. Man kan kanskje tolke Pompeo og Braithwaite litt den veien, sier Hiim. 

Under en tale før Arktis råds ministermøte i Rovaniemi, Finland i 2019, beskyldte USAs utenriksminister Mike Pompeo Kina å føre en aggressiv politikk.

USAs marineminister og tidligere ambassadør til Norge Kenneth J. Braithwaite trakk fram sterkt kinesisk nærvær utenfor den norske kysten i en høring da han i mai skulle bekreftes til posisjonen som marineminister.

– Kineserne og russerne er overalt, særlig kineserne. Du ville blitt skremt av omfanget av kinesisk aktivitet utenfor norskekysten i nordområdene. Og vi må være årvåkne overfor dette. Vi må forstå hvorfor, uttalte Braithwaite.

Hiim vil ikke karakterisere det Kina gjør som direkte aggressivt. 

– Men de er mer selvhevdende og har ressurser til å hevde interesser militært og særlig økonomisk.

Seniorforskeren mener imidlertid trusselen Kina skulle utgjøre militært i Arktis er overdrevet.

– Jeg synes Pompeo og Braithwaites uttalelser er eksempler på at amerikanerne i noen sammenhenger overdriver trusselbildet fra Kina. Arktis er et eksempel på det. 

– Jeg mener trusselen Kina skulle utgjøre i Arktis er et veldig overspilt fenomen. Hvis man ser på det kinesiske militære nærværet som det hørtes ut som Braithwaite siktet til i nord, så er jo faktum at det er lik null. Kinas marine har så vidt meg bekjent aldri krysset polarsirkelen.

– Det kan tenkes at man på sikt kan få noe kinesisk militært nærvær. Fokus i overskuelig framtid vil først og fremst være på nærområdene, dernest på Asia, Stillehavsområdet og Det indiske hav. Arktis står mye lenger ned på lista, påpeker Hiim. 

USA og Kina møtes ute i det maritime domenet. De står ikke mot hverandre på landjorda i Asia.
Øystein Tunsjø, professor ved institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.

Konsekvenser for Norge

Ifølge med omorganiseringen av det amerikanske marinekorpset opplyste Forsvaret i en pressemelding i juli at USAs marinekorps vil utvikle sin øving i Norge. Det betyr blant annet at marinekorpset vil være til stede med en lettere styrke mellom øvelsene. 

På spørsmål om USAs varslede tilbaketrekking av styrker både fra Norge og Tyskland kan sees i sammenheng med utviklinga i forholdet mellom Kina og USA svarer Tunsjø et definitivt ja. 

– Dette står svart på hvitt i den nye strategien til det amerikanske marineinfanteriet. De ser hvor den store utfordringen er i årene som kommer. Her ønsker marinekorpset å gjøre seg relevante. Det betyr at de må finne en ny måte å tenke på, hvordan de skal føre krig i årene som kommer, eller hvert fall være relevante i en potensiell konflikt med Kina.

– Da prøver man å flytte fokus bort fra landdomenet som de har vært veldig opptatt av de siste to tiårene. 

– I tillegg er de forhåndslagrene som er i Norge ikke like relevante. Hvis man ser for seg at det er større sannsynlig å bli trukket inn i en konflikt i Øst-Asia så trenger man forhåndslagrene nærmere det geografiske området. Så her får Kinas fremvekst rett og slett en direkte konsekvens for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, avslutter Tunsjø. 

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: