Går inn for å avvikle pliktene til torsketrålerne

Fiskeriminister Per Sandberg la i dag fram stortingsmeldingen om pliktsystemet for torsketrålere. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet)
Tilbuds- bearbeidings- og aktivitetspliktene til trålerflåten skal bort. Til gjengjeld skal 20 prosent av torskekvotene omfordeles til kystflåten.

Tilbuds- bearbeidings- og aktivitetspliktene til trålerflåten skal bort. Til gjengjeld skal 20 prosent av torskekvotene omfordeles til kystflåten. 

Fiskeriminister Per Sandberg la i dag fram stortingsmeldingen om pliktsystemet, og ikke uventet foreslår Stortingsmeldingen - slik ekspertutvalget før jul konkluderte med, å fjerne de såkalte "pliktene". 

For de 17 torsketrålerne som omfattes av de såkalte pliktene er det av stor økonomisk verdi om pliktene faller bort.

Regjeringen foreslår derfor at tilbudsplikten i sin helhet oppheves dersom det innbetales 100 millioner kroner. Disse pengene skal brukes til omstillingstiltak i de berørte kommunene. 

Bearbeidingsplikten trenger ikke kompenseres, da den henger sammen med tilbudsplikten, mener Regjeringen. 


Tilgodese kysten 

Den største endringen for kystsamfunnene er forslaget om at aktivitetsplikten avvikles ved en avkorting på 20 prosent av de aktuelle torskekvotene. Disse kvotene skal så omfordeles til kystflåten under 15 meter i Nord-Norge.

- At kystfiskerne får mer kvote vil gi mer fiske til flere kystsamfunn, så denne avviklingen vil tilgodese de samfunnene som aktivitetsplikten opprinnelig skulle gagne, sier Sandberg. 

For å forstå disse pliktene må man nemlig gå tilbake flere tiår og framveksten av fiskeindustri i Nord-Norge. Deltakerloven regulerer hvem som kan drive og delta i næringsmessig fiskerier, og mens det i utgangspunktet kun er aktive fiskere som får en slik rettighet, ble det i etterkrigstiden gitt rettigheter til landindustrien, for å sikre denne forutsigbar råstofftilgang og økt lønnsomhet.

- Men, nå ser vi at dette målet ikke er oppnådd. Pliktene framstår i dag som byråkratiske og lite effektive ordninger som hører fortiden til, sier fiskeriministeren, men fortsetter:

- Og likevel er de vanskelige å gjøre noe med.


Mange eksperter

Så vanskelige er pliktene at de er behandlet av to utvalg de siste årene. Sjømatindustriutvalget som leverte sin rapport for over to år siden konkluderte også med at pliktene måtte bort. Men anbefalingen til tross, dengang fiskeriminister Elisabeth Aspaker var allerede før Stortingsmeldingen kom ute og beroliget at pliktene ikke ville forsvinne. Det ble i steden satt ned et eget ekspertutvalg som har vurdert de økonomiske, samfunnsmessige og juridiske sidene ved ulike endringer av pliktene.

Ekspertgruppen overleverte sin rapport i oktober 2016.


Utdatert

Fiskeriminister Per Sandberg er klar på at pliktene ikke lenger fungerer etter hensikten, som næringspolitisk virkemiddel er de utdaterte. Han mener det er nødvendig med rammevilkår som kan bidra til både å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til fiskerinæringen. 

- Jeg mener regjeringens forslag er tiltak som i mye større grad vil komme kystsamfunnene til gode. Penger kan brukes til omstillingstiltak, og at kystfiskere får mer kvote vil gjøre at det kommer råstoff til flere steder, sier Sandberg.  

Les hele stortingsmeldingen her. 

 

Nøkkelord