Kommentar Fra amerikansk fravær til militært nærvær

KV Svalbard øver sammen med det franske marinefartøyet Rohne, som tidligere har seilt den nordlige sjørute.
KV Svalbard øver sammen med det franske marinefartøyet Rohne, som tidligere har seilt den nordlige sjørute.
USA har etter at Donald Trump kom til makten vært totalt fraværende i den arktiske politikken. Nå kan en endring være på gang. Men når USA først tar steget nordover, er det med militære styrker. Dialogen vender de fortsatt ryggen til.

Den nordlige sjørute er under gradvis utvikling. Et endret klima er i ferd med å knytte Europa og Asia nærmere hverandre langs den arktiske kysten. Store deler av sjøruta følger Russlands grenser østover. Fortsetter isen å smelte, vil den nye sjøruta kunne spille en stadig større rolle i internasjonal handel.

Det amerikanske svaret

Men det er ikke bare issmeltingen som påvirker denne nordlige handelsruta. Et minst like viktig argument, er bildet av det fredelige Arktis, i skarp kontrast til konflikter langs andre, og mer tradisjonelle handelsruter.

Skipstrafikken i nord vil, og har allerede, økt den russiske innflytelsen i Arktis.

Det var med andre bare et tidsspørsmål før det amerikanske forsvar ville svare på denne utviklingen.

Og svaret kom i forrige uke.

Foran den amerikanske forsvarskomiteen, forklarte general Curtis Scaparrotti, USAs øverstkommanderende i Europa, at konsekvensene av klimaendringene forandrer den amerikanske marinens planer.

Ifølge Curtis Scaparrotti kan dette bety utplassering av militære krefter, og det han kaller operative trender, for å sørge for avskrekkelse.

- Vi sender et signal om at Arktis er viktig for oss, la Scaparrotti til foran sine amerikanske oppdragsgivere. 

Enhver militær opptrapping i nord er en trussel mot arktiske dialogen.

Uttalelsen minner litt om Stephen Harpers, den tidligere Canadiske presidentens berømte ord om Arktis tilbake i 2007:

- Canada has a choice when it comes to defending our sovereignty over the Arctic: Either we use it, or we lose it. And make no mistake, this government intends to use it.

Curtis Scaparrotti er ikke ukjent med Arktis og nordområdene. Han sto også i spissen for de amerikanske styrkene da Norge i fjor åpnet opp for en større amerikansk styrke på norsk jord.

Nå åpner han også opp for at amerikanske marinefartøy skal operere eller øve lenger nord og lenger øst. NATO på sine side har allerede sendt et militært skip langs ruta, franske Rhône. Det skjedde i september i fjor.

Får Scaparrotti det som han vil, kan det komme flere overflatekrigsskip seilende i nordlige farvann.

Sivilbefolkningen

Overfor High North News vil selvfølgelig ikke russiske myndigheter kommentere denne utviklingen, og de har heller ikke gitt noen offisielle kommentarer. Men etter at det franske marinefartøyet seilte samme sted, innførte Russland nye, og strengere krav.

Nordområdepolitikken vender tilbake til sine militære røtter.

De russiske kravene støter mot havrettens regler om seiling i internasjonalt farvann, for det er ikke nødvendigvis slik at de amerikanske skipene vil seile innenfor russisk territorium.

Det er helle ikke hovedproblemet.

Utfordringen er at amerikanske marineaktivitet i nord forsterker konflikten mellom Russland og USA, og dermed også Norge som NATO-land og Russland. Eller sagt på en annen måte: Enhver militær opptrapping i nord er en trussel mot det fortsatt fredelige Arktis. Mot dialogen og mot det arktiske fellesskap.

Men framfor alt viser denne utviklingen at den internasjonale nordområdesatsingen tar stadig nye steg vekk fra sivilsamfunnets behov, og over i den militære delen av internasjonal politikk.

Fra i noen år å ha vært en satsing på menneskene som bor i nord, utvikling av kunnskapsinstitusjoner og framtidsrettede arbeidsplasser, vender nordområdepolitikken tilbake til sine militære røtter.

Akkurat det er det ingen grunn til å juble over.

Tags